Kaldheving på kvinnedagen

På min jakt etter den perfekte brødoppskrift, har jeg enda ikke funnet det riktige formularet. I går prøvde jeg en oppskrift fra Arne Brimi uten at brødjubelen sto i taket av den grunn! I dag har jeg derfor bestemt meg for å bevege meg over på ukjente jaktmarker! Vi snakker om det mystiske fenomenet kaldheving.

Emmeline har faktisk kun erfaring fra kaldhevingsfeltet en gang tidligere, da hun jobbet som lærer. Det var desember og noen lure sjeler hadde kommet opp med den glitrende ideen at Emmeline sitt trinn skulle få ansvar for å lage lussekatter til 360 barn og 60 voksne. Vi snakker 450 lussekatter som skulle være varme og nybakte i små søte kurver klokken 08.30 om morgenen. Vi snakker fire knøttsmå hybelkomfyrer på heimkunnskapen. Vi snakker om sikringer som gikk hvert annet minutt. Vi snakker om å trosse tyngdekraften og mere til. Det var sånn at jeg kjente hvordan stresset kom krypende bare ved tanken. 

NULL PROBLEM sa Emmelines makker og kollega--en middelaldrende herremann som likte utfordringer i hverdagen. Vi lager deigen dagen før, og setter den til kaldheving. For den som ikke baker så ofte, kan det å lage en bolledeig til 450 lussekatter høres ut som en enkel og grei liten sak. Det er det ikke. Derfor bestemte Emmeline seg for å delegere hele kaldhevingsprosjektet til sin mannlige kollega; Mister Null Problem. Han som syns det var så innigranskogen enkelt. Jeg kan være med som assistent sa Emmeline, men du får ta kommandoen! 
 

Som sagt, så gjort. Kaldhevingskongen innkalte til bakedugnad dagen før dagen- og Emmeline stilte på heimkunnskapen sammen med forsterkninger i kategorien: "Villeste gutt fra klasserom en"! Det var deigknaing og deigkasting om hverandre, og aldri har vel Emmeline vært mer svett enn da den tyvende bakebollen sto klar på melkekjølen. 
 

Neste morgen skulle vi stille klokken 05.15 på heimkunnskapen. Etter min kollegas eminente matematiske beregning, måtte vi være i gang med å steke første brett senest klokken 06.00 om vi skulle være i havn til klokken 08.15. Da var etterheving også inkludert. Jeg var brukbart trøtt i trynet da jeg tøffet nedover til jobb klokken fem neste morgen. Det var desember, det var mørkt og det var snø. I det fjerne så jeg lysene fra heimkunnskapsrommet, og jeg skjønte at Mister Null Problem var godt i gang med baksten. 
 

Det jeg ikke var klar over, var at Mister Null Problem hadde innkalt forsterkninger også på morgenkvisten. Alle de flinkeste jentene på skolen var blitt utfordret til å stille på heimkunnskapen så tidlig som mulig. En god baker jobber best om natten, sa Mister Null Problem. Dørene til skolekjøkkenet åpnes klokken 04.00, og alle bakesvenner bør være på plass så tidlig som mulig. Med andre ord hadde småpikene stått i kø fra klokken 03.45. Noen av de små bakersvennene hadde også følge av opphavet, som gjerne ville være med på denne spennende seansen.
 

For å gjøre en lang historie kort, var Emmelines ankomst helt unødvendig. Emmeline fikk tildelt en rykende fersk bolle og en kopp kaffe, og kunne sitte pent på en stol og se hvordan 500 lussekatter ble produsert. Det var det nydeligste bakverk i manns minne. Det var julesanger og varm kakao. Det var lykke og fred på jord og natten kunne senke seg over stall og stue, uten noen form for komplikasjoner. Alt på grunn av kaldhevingen til Mister Null Problem. 
 

Moralen i denne historien er som følger: Dersom det blir krig i verden, eller du får uante problemer: Sats på kaldheving! Tilkall de villeste guttene i gaten til å kna deigen, og de snilleste pikene til å trille den ut. Legg en iskald kalkulert plan og si at det er NULL PROBLEM:) Da vil ingen utfordringer være for store og ingen for små! Da blir livet en dans på gjærdeig -anytime...