onsdag 7. september 2011

I befippelsen

I dag er dagen da Emmeline har prestert å miste busskortet sitt. Dette skjedde i befippelsen, som min mor så greit pleier å oppsummere. Min mor pleier nemlig stadig å miste nøkler eller minibankkort eller lommebok -eller eventuelt bare hele vesken med alle tingene oppi. Dette skjer alltid i befippelsen. For å være litt mer presis, er befippelse og forfjamselse noe i samme gaten, og i den gaten har jeg hatt meg en tur i dag.


Kort fortalt ble Emmeline regelrett overfalt på bybanen. Jeg hadde akkurat satt meg ned i fred og ro, da en voksen herremann satt seg ned ved siden av meg og slang armen om skulderen min.
Hva heter du, spurte mannen
Jeg heter Cecilie, sa Emmeline, siden Emmeline heter Cecilie i det vanlige liv.
Jeg heter Andersen, repliserte mannen. Vil du ha telefonnummeret mitt?
I løpet av denne ganske korte samtalen hadde jeg skjønt følgende;
A: Dette kan ikke være en helt vanlig mann.
B: Det er trolig lurt å takke ja og være blid, da denne mannen virker å være av tvilsom karakter!

Dermed takket jeg vennlig ja til telefonnummeret, som mannen deklamerte høyt for alle som ville høre. Etterpå lurte han på om jeg ville være med hjem til han? Nei, det kunne ikke Emmeline være, da hun tross alt var på jobb og på vei til et møte. Dette syns mannen var veldig leit, men heldigvis sto tilbudet ved lag, sånn at Emmeline til enhver tid kunne ringe til denne fremmede mannen hvis hun skulle komme til å føle seg ensom. Men husket hun telefonnummeret? Det gjorde hun selvfølgelig ikke, dermed repeterte vi det. Telefonnummeret altså.


På dette tidspunktet i samtalen hadde vi kommet til Nonneseter. Vi snakker EN stasjon av ELLEVE og Emmeline kjente at dette kunne komme til å bli en veldig lang reise. Så snakket vi litt om mannen sin jobb, før vi endelig var på Florida og mannen ville snakke om likbrenning.


Visste Emmeline (*eller rettere sagt Cecilie) at man ikke lenger brenner lik sånn uten videre? Nei, det visste jeg selvfølgelig ikke. Men sånn var det altså. Det var faktisk sånn at hvis man ikke skriver under på en lapp, så ringer begravelsesagentene på døren og leverer lik hjem til folk som straff for manglende underskrift Så må man ha liket liggende på sofaen hjemme istedet. Å gubbevaremegvel, sa Emmeline, det var dramatisk syns jeg. Ja, sa mannen alvorlig. Du skal ikke tulle med folk i den bransjen.

Så snakket Emmeline litt om at det hørtes ut som om det var lurt å skrive navnet sitt på en lapp, for hvem av oss vil vel egentlig komme på kant med folk i begravelsesbransjen? Så snakket mannen ganske mye om å ha et lik på sofaen: Liket var selvfølgelig kastet ut av kisten grunnet manglende navnetrekk på en eller annen lapp. Samtidig kjente Emmeline at det var ganske spesielt at mannen holdt henne i et kjærlig, men fast grep rundt skulderen.


Videre snakket vi litt om hvor mannen bodde. Så spurte mannen om Emmeline ville være med på svømming, noe Emmeline ikke kunne, da Emmeline tross alt fremdeles var på vei til et møte, og ikke kunne gå på svømming, dessverre!



Så snakket Emmeline FEBRILSK om svømming og jobben til mannen og at mannen var veldig heldig som fikk kjøre på Bybanen til og fra jobben sin. Emmeline snakket rett og slett som en gal helt til vi kom til Brann Stadion. Her skulle mannen gå av, og han ville ha Emmeline med seg hjem. Dermed begynte mannen å hale og dra i Emmeline sin arm for at hun skulle bli med. Men Emmeline skulle jo på møte, og var mentalt limt fast til bybanesetet med superlim, og måtte derfor love at hun skulle ringe til mannen når hun ble ensom istedet. I tillegg måtte Emmeline ramse opp nummeret ti ganger for å bevise at hun husket det til de ensomme stunde!!


Nå må det jo sies at Emmeline ringte et helt annet nummer i samme øyeblikk som hun ble ensom. Hun ringte rett til mannen sin jobb og sa ; HALLOEN FOLKENS! Dere kjenner ikke meg, men jeg har akkurat blitt underholdt av Lik-på-sofa-mannen i over tyve minutter. Han trenger en viss oppstramming / medisinering / oppfølging! Kanskje noen bør ta han med på svømming, mens noen andre sjekker om han har startet sitt eget begravelsesbyrå i smug på sofaen hjemme hos seg selv!!


Da Emmeline omsider kom hjem, oppdaget hun at hun hadde mistet busskortet i løpet av turen på Bybanen. I befippelsen altså....Skal Emmeline være ærlig så var det en ganske solid befippelse, i forhold til de ynkelige befippelsene som Emmelines mamma stadig skylder på! Nå lurer du kanskje på hva moralen i denne historien er? Moralen er: Skriv alltid navnet ditt på en liten lapp når du møter en begravelsesperson. For sikkerhets skyld altså.....You never know!


Dagens lekre bilder er hentet fra Hubsch sin kolleksjon. Dette er jo en interiørblogg må vite;)

72 kommentarer:

LindaC sa...

Å huttetu! Jeg skjønner det er på Bybanen det skjer! Nå ble jeg litt i stuss om den bør frekventeres mer eller mindre..?
Takk for at du delte, på din fantastiske måte - som alltid :)

Anonym sa...

herregud for ein mann....godt eg slepp og ta bybanen
Gløymde jo heilt og sjå på bilda

"vossadamo"

RoseSommer sa...

Det var en morsom tur. Jeg legger ut en artig historie nå også, hvis du vil smile litt!

Rosa sa...

hahahahaha, eg skjønar godt at du havna i befippelsen av den venlege mannen med telefonnummeret og eit litt anstrengt forhold til kremering. Når det er sagt, så har eg gjennom jobben min ganske hyppig kontakt med folk i begravelsesbyrå, og eg kan berolige deg med at dei IKKJE har det med å stå på trappa med eit lik til dei som ikkje har signert på ein lapp. Berre så du slepp å bekymre deg for det ;)

Etter ei milelang bloggsperre , som har innbefatta både lesing og skriving, kjenner eg at eg er igang igjen. Å starte hos deg var iallefall inspirerande - reint så eg havna i befippelsen sjølv. :D

tudelu!

Anonym sa...

Herregud,tenker jeg også! Hadde du navn på busskortet ditt???
Stakkers mann - og ære være deg som var medmenneskelig (kanskje du ikke turde annet :)
Første kommentar fra meg, hi,hi , liker deg og bloggen din jeg -og nå ble jeg litt bekymret :(
Ta vare på deg da!
Klem fra Britt u.blogg

Refleksjon på livsvegen sa...

WOW!

klem

Interiør- og boligmessen sa...

Hei hei. For en utrolig historie. Heldigvis fikk jeg med meg disse flotte bildene fra Hubsch også! Det må sies at disse produkter blir å finne på Interiørmessen 23-25 sept! Nydelige bilder. Gleder meg til å se produktene "live". Høsthilsen Trude

Anonym sa...

Haha, det er alltid en fryd å lese tekstene dine.

deconordic sa...

Du er jo intet mindre enn bloggenes Stand Up-dronning! Veldig fine saker fra Hübsch også.

IMPRESSION "ein lebensgefühl-emotion of life sa...

WOW, such beautiful pictures!!!
Hugs,
Elvira

Jannicke sa...

Hahaha - men det jeg sitter igjen med (og grøsser på ryggen) er at mannen med liket og svømmetrangen trolig bor i nærheten av meg... så her er det om å gjøre å titte seg over skulderen!

Klem J.

Den Grønne Baljen sa...

Herlighet.... for en by bane tur du har hatt... ja men klarte du og holde deg rolig under hele turen da... jeg hadde nok fått panikk tror jeg..

Glemte å se på bildene så jeg måtte scrolle meg opp igjen..

Det var litt av en historie tidlig på morgenen...
Nyt dagen... og bybane turen =)
Klem =)
Håper det

Anne Mette Lie sa...

Hos oss heter det beflippelsen... (uttrykk innlært av gamle mormor som vokste opp på Nordnes..) :-))

gult hus i svingen sa...

Da skal jeg holde meg laaangt unna bybanen når jeg skal oppholde meg i Bergen i helga:)
Artig historie uansett:)

Klem Trine:)
ps Håper busskortet kommer til rette, i befippelsen;) ds

Fjordheim sa...

Du havner nå stadig opp i morsomme og litt spesielle hendelser. Ikke rart om en mister både det ene og det andre. Håper du hadde skrevet navn på busskortet da i det minste. Kanskje noen ærlige sjeler fant det å leverte det inn.
Ønsker deg en god dag :)

Martes atelie` sa...

Ha ha ha..jeg måtte gå tilbake å se på de lekre bildene. "Rakk" jo ikke det da jeg leste historien din....Får håpe han ikke tar banen for ofte;)

Bettum Villa sa...

Fysj og fysj, hadde nok blitt ganske forfjamset selv. Synes hele greine hørtes litt ekkelt ut jeg, altså skummel/snål mann. Godt du bare mista busskortet da.

Klem Madelén

Katrine Anita sa...

Det var litt av en tur på bybanen du. Forstår godt at du klarte å miste busskortet ditt. Morsom lesning dog, men forstår at det ikke var så fryktelig behagelig. Håper kollegaene til denne mannen tar litt ansvar og hjelper han. Håper du ikke treffer han flere ganger.

Fine bilder forresten. Ha en magisk dag (uten menn som ber deg med på svømming eller hjem)

Rebekka sa...

Oi, det der hørtes jo skummelt ut :o) Litt av en historie må jeg si. Tror ikke jeg hadde blitt sittende så lenge på den plassen :o)

Ønsker deg en nydelig høstdag

BLOMSTERSTJERNEN sa...

At du klarte å sitte sååååå lenge i den ubekvemme armkroken til denne tilsynelatende svært så hyggelige kavaleren foran en fullstappet bybane er et mirakel som fortjener sin medalje!

Kerstin sa...

Hehe, herlig! Kan tenke meg at du var befippen ;) der ja.
Ha en fin dag, og så håper jeg di slipper å møte på han flere ganger ;)

Jenny - supersnella sa...

hihi, Emmeline! Du er så herlig! Skjønner godt at lik-på-sofa-mannen ville ha deg med hjem jeg :)

Anonym sa...

Hahaha, for ein historie! Stakkars deg som vart belemra med dette ustabile mennesket...
Men fint for oss som får både i pose og sekk; fine bilder og ein god latter på kjøpet :-)
Håpar nokon har tatt ansvar for denne mannen så du (og andre) slepp memorera telefonnummer og halda i gong selsomme samtalar om symjing og lik... Ha ein fin dag! :-)

Lillekatt sa...

Hahahahahaha!! JEg ler meg skakk! Uff, skumle menner er ikke bare bare!! Men godt du er såpass standhaftig at du ikke lot deg rive med at begravelsessjekkingen hans og ble med på svømming!!

Sommerhusliv Hele Aaret sa...

Puha... man kan godt nok hurtigt støde ind i noget mærkelige mennesker.
Jeg tror jeg var blevet rimlig utryg ved ham...
Godt du kom fra ham søde Cecillie.

Knus Susi

Turid sa...

Grøss! Jeg hadde dødd om det samme hadde hendt med meg!... Så den begravelsesfyren hadde nok kommet godt med, uansett! *fnis*
Fine interiørbilder :-)

Line i Drømmehuset sa...

Haha! Du har bare den beste bloggen jeg vet om, du skriver så morsomt. :)
Men det hørtes ut som en slitsom dag.

Camilla sa...

Oh my!!! Hadde dødd om noen hadde slengt seg ned sånn med meg! Godt eg bor på landet! :) Eg kan ikke la være og gapskratte av det du opplever og skriver, og i tillegg får formidlet på en så fantastisk måte! :)
Ha en fantastisk dag ;) Den kan bare bli bedre ;)

I Det Lille Grå Huset sa...

Oi oi oi..... En morsom historie og lese på en torsdag formiddag!!
Lykke til med neste bybane tur!!

Ha en fin dag!
Hilsen Line

Tina - www.Vintage-Blog.dk sa...

Ha ha - det var fantastisk at læse din beretning og den blev jo mere og mere grotesk - jo længere toget kørte ;o)
Håber du får en dejlig dag og at nogen finder dit togkort - så du kan få det igen ;o)
Klem Tina

Unknown sa...

ah...jeg ler så jeg triller!

mona.z sa...

Herlig:)) Gleder meg til flere historier. Bildene var flotte, men det var teksten som fenget mest. Heldigvis bor jeg på Os, så jeg tar ikke bybanen til jobb, men bruker bilen fra dør til dør, ca 3 mil, klem:)

Mie fra Mies Mirakler sa...

jeg tror jeg hadde gått av på neste stopp og ventet på en bane uten rar lik-på-sofaen mann, hehe. ære være deg som holdt ut med raremannen så lenge :O *♥*

Frk.Virrum sa...

Du, er befippelse den bergenske versjon av den stavangerske beflippelsen? (med L)

For en tur, jeg skyr busser..sånn generelt..hehe.

Aqua-lady - interiør og hverdagsglimt sa...

Du..? Nå glemte jeg heeeelt å se på bildene du har lagt ut. Jeg ble helt opphengt i historien om turen din, jeg... :/ (he-he)

Så NÅ skal jeg skrolle til toppen igjen og se på bildene. ;)

Håper dagen blir bra!
Klem :)

an-magritt sa...

Emmeline, du Emmeline.
Du er og blir herligst!!

Fruen i huset sa...

You made my day....again! Befippelsen, lik på sofa...gleder meg til vi får Bybane til Åsane!

Fire Hjerter sa...

I befippelsen over historien din glemte jeg helt å se på bildene så det får jeg gjøre i andre omgang :)
Du har det med å havne oppe de merkligste situasjoner og så er du jo veldig flink til å formidle de på en morsom måte selv om det kanskje ikke var så morsomt for deg der og da.
Herlig underholdene for oss andre var det iallefall :)
Ha en fortsatt interessanet dag

kate sa...

Hei.
Veldig kjekk lesing for en som har flyttet fra bergen til Fitjar-landet. Koser meg på jobben i min nye butikk i dag med å lese bloggen din :)) Ha en fin dag :)
klem Kate

Linecas have sa...

Herregud det er må ha vært ubehagelig. Huff. Stakakrs mann.

Men lo nå godt læll fordi du skriver så godt som alltid. Nydelige bilder også.

Anonym sa...

Vi ler så vi griner her på jobb! You saved our day :)

Mette sa...

Jeg tror jeg rett og slett elsker bloggen din - du er morsom!!!

Valmueplassen sa...

Utrolig bra fortalt,
og så godt å få en god latter :0))
Lenge siden jeg har ledd så godt.
For en historie!
Gleder meg til å følge deg videre!

Anonym sa...

Det er så utrolig morsomt og befriende å lese historiene dine!! Ler så jeg griner! Morsomste bloggen i Norge, det er jeg sikker på :))

Hilsen Jorunn

Solveig sa...

Det er bare en ting å si; du er så utrolig god på å skrive "levende", at jeg nesten glemte å se på biledene ( måtte ta en ekstra runde på dem da;o))).
Tusen takk for både inspirasjon og underholdning - like interessant begge deler;o)

Ha en fin uke!
Klem fra Solveig

Anneli sa...

Jeg tenker befippelsen blir enda større da dette kommer på tv, for det var et opptak med skjult kamera må du vel skjønne. Ellers - jeg har alltid sagt det - bergensere er ikke helt tamme;)

Miranne sa...

Kjære Emmeline, sangen "vi har en liten søster, vi har en liten bror" er kanskje aktuell her - dei veks jo opp til vaksne (allefall utanpå) damer og menn, desse her som er litt annerledes :o)
Eit alternativt scenario er at mannen etter all den nærkontakten har busskortet ditt, veit kva du heiter, og er i ferd med å finne ut kvar du bur. Uæææh! Kanskje berre meg som har fått overdose av krim på TV. Iallefall var det ein veldig underholdande historie. Du er den beste!

Anonym sa...

Da e so gale - eg ler so eg grin... Men egentlig var da nok ein ekkel opplevelse.
Sidan du skriv so jysla godt, må da vel vere lov til å le;-)
SuMa

prinsesselinn sa...

Jeeeez.
Synes du taklet det hele ganske bra...
Selv hadde jeg nok fått palmeangst og gått av ti stopp før jeg skulle...
Ha en strålende helg frøken ;)

Klem Linn

Linda sa...

Hjelpe meg! Jeg hadde ikke orket! Hadde flyttet meg med en gang! Men lykke til med å finne busskortet ditt! Håper du hadde skrevet navn og adresse på det!

Anonym sa...

Helt herlig! Du har en super blogg der disse velfortalte, og ikke minst velskrevne historiene er underholdende lesing!
Anette fra Bergen:)

Caroline sa...

Herlighet for en mann,kan tenke meg du ble lettere vettskremt,hehe...Flotte inspirasjonsbilder!
Ha en fin kveld:)
Klem Caroline

Min stil sa...

Huff. Hørtes litt kreepy ut...
:) Susanne

Anonym sa...

Nå kjente jeg at jeg savnet Bergen veldig etter flere år i Oslo. Her snakker ikke folk sammen på hverken buss , trikk eller bane, bare stirrer i gulvet. En spesiell samtale, men dog. Savner folk som snakker med fremmede sånn uten videre. Bergen i mitt hjerte!!

M sa...

Hei snupp! Dette var deilige bilder, fikk litt høststemning..!
Kjekt å bli sjekket opp på vei til jobb, da er man passe edru, og risikerer ikke å la seg friste til blafring av skjørtekant og øyevipper....Og skjønner at man ikke ville gått over lik for å være umåtelig sjarmerende, for at den bedre halvdel nok en gang skal innse hvor uimotståelige man er for det motsatte kjønn...og at han faktisk har et varp av et kvinnfolk.
Jeg har forresten ikke kjørt med bybanen enda, bor på skyggesiden av byn, men skjønner at det er mer spennende enn jeg har forestillt meg....det var da litt av et samtaleemne å komme innpå tidlig på morgenen, jeg tror jeg hadde blitt litt redd....men du er nok ikke så lettskremt...jeg hadde nok gått av for lenge siden....(..og sikkert ringt min kjære og sagt at "nå ble jeg sjekket opp igjen!")(bare sånn at han vet det!)
Jeg lo forresten godt av din reise tilbake til 80 tallet, jeg eide alt som var på bildene, gu kor tidi!
Klem, M

Anonym sa...

Jeg dr..... i hva du skriver om- bare du skriver !!! :D
Klem
Sanne

Vossingen sa...

Ein grøssande god Emmeline-kvardagshistorie fortalt på ein livaktig(for ikkje å sei lik-aktig)måte!!!Slik berre du & only you, kan få te!!! Hurra for Emmeline som underheld oss slik!!

Ja bildene var fine og:)

Marita sa...

hahahaha...for en type!

Jeg skjønner godt at du i befippelsen mistet busskortet ditt. Håper du ikke får noen varige men ;)

lillpastill sa...

DENNE mannen har jeg vært borti et par ganger også, HELT FORFERDELIG!Jeg har til og med gått av på et heeeelt annet busstopp enn jeg skulle bare for å unngå å bli låst mellom vinduet og en meget spesiell mann lent over meg.. Akkurat ved disse episodene tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at jeg vet hvordan klaustrofobi føles!

Jeg kjenner igjen både det ene og det andre spørsmålet for å si det slik.. Før invitasjonen til svømming falt ned i fanget mitt, fikk jeg spørsmål om jeg hadde bikini eller badedrakt, jeg svarte baderdrakt, da jeg tenkte det var litt mer påkledd enn en bikini, og da jeg takket nei til å være med på svømming, ble jeg invitert på middag I badedrakt!

Heldigvis nevnte han aldri noe om likbrenning, da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort!

God helg til deg..
Håper busskortet kommer til rette og at du slipper flere møter med denne karen, jeg blir helt skjelven bare ved tanken..

Anonym sa...

Hehehehe!! For en fantastisk tekst! Sitter å flirer godt for meg selv her ;) Du er virkelig flink til å formulere morsomme tekster! Bybanen er jeg herved glad jeg ikke tar så altfor ofte ;) God Helg!

Una sa...

Det ble grøsset litt her, samtidig som lattersalvene runget i stuen. Takk! (Godt at Brann Stadion endelig dukket opp - vakre bilder takk for dem også)

fru Dyregod sa...

Hjelpe seg for en bybanetur! Kanskje mannen fikk med seg busskortet ditt og bruker det til lapp? Når det gjelder lik har vi heldigvis gode ordninger for å ta vare på dem!

Monika sa...

Och,so nice in Your home;)

Natalie sa...

Hei :) Nydelig blogg!! og morsom historie :) Høres ikke helt trygt ut å ta bybanen alene :D
{ Natalie }

Anonym sa...

Uff, under deg ikke denne opplevelsen, men flott skrevet! I befippelsen... (ha-ha) Jeg sier bare EMMELINE! Ingen over - ingen ved siden!

Hilsen L:-)

Iselin - Heime hos Oss sa...

LOVE!

Bildene altså. Bybaneturen din får meg ikkje til å kjenne det på samme måte... Himmel og kanari!

Astrid sa...

Herlig! :-) Men jeg må si jeg er glad for at jeg ikke tar buss så ofte lenger... :-D

-Astrid.

Trallala sa...

Ha ha, for en tur... Sånne treffer man hedigvis ikke på hver dag, men jammen underholdende for oss som får lese om det.

Dagný Björg • Dagfar sa...

I love the chair in the second last picture it's really beautiful!

Anonym sa...

For en fantastisk historie!! Takk for at du delte den - jeg lo godt:)
Kjente meg dessverre igjen. En skal være forsiktig med offentllig transport..har møtt en del underlige figurer kan du si;) Men koslig at folk snakker sammen på bussen, bare ikke forvent at jeg skal dele ut telefonnummer, adresse og livshistorie til alle og en hver!
EliniMolde

hviit sa...

Jeg ler så jeg tror jeg pådro meg en hjernerystelse til! Du er god som GULL!

Silje Mari sa...

Jeg ler med skakk her på stolen:) takk for dagens underholdning:)

Related Posts with Thumbnails