På tur

Ferien går ubønnhørlig mot slutten, og det har vært stille på bloggen i en periode. Etter de tragiske hendelsene på Utøya, har det vært vanskelig å komme i gang med blogging igjen. Hvordan kan man egentlig gå over i hverdagslig modus etter et slikt forferdelig mareritt? Mine varmeste tanker går til alle dem som er rammet av denne grusomme tragedien!

Hos oss er samtidig feriehverdagen et faktum igjen, etter 10 dagers rundtur i Sverige og Danmark. Kort oppsummert kan man si at shopping på Ullared ikke anbefales for dem med dårlige nerver. Tenk deg Festplassen på 17.mai!!! Del ut en handlevogn til absolutt alle som står der, og be dem om å gå litt hit og dit. Da nærmer du deg Ullared på en helt vanlig søndag i juli. Hvis du i tillegg plusser på med hundre meter kø for å gå på do, eller femti meter kø for å kjøpe en kopp kaffe, jepp--da kjenner du vel handlelysten komme på plass? Når man setter av en hel etasje for å parkere handlevogner, bør det ringe varselklokker for noen og enhver.

Om jeg kjøpte noe? Vel, Emmeline klarte såvidt å kjøpe en pakke røde servietter med polkadotter og en ostehøvel med turkis skaft. Mann og barn klarte imidlertid å shoppe litt mer, men turde nok ikke innrømme hvor overveldet de ble av kaoset! Jeg regner med at det var flere enn meg som hadde svetteringer ned til anklene da vi endelig var tilbake i bilen…

Turens mest spesielle kjøp skjedde imidlertid før vi passerte svenskegrensen. Tidligere i sommer fikk jeg en koselig melding fra bloggeren Silje. Hun eier et fint fuglebrett som jeg har ønsket meg lenge, og hun ville gjøre meg oppmerksom på at dette nå var på tilbud. I Porsgrunn! Historien endte med at Silje kjøpte fuglebrettet for meg, og plasserte det på en bensinstasjon i nærheten av Telemarksporten.

Du kan trygt si at Emmelinemannen ikke var særlig fornøyd da jeg forklarte at vi måtte kjøre innom en bensinstasjon for å hente et fuglebrett som skulle være med på turen gjennom Sverige og Danmark. Mannen på bensinstasjonen smilte også godt da jeg kom for å hente fuglebrettet og Emmelinemannen utbrøt: DU TULLER!

Hele resten av ferien har Emmeline måttet tåle hjemmelagede fuglebrettvitser av varierende kvalitet, men hva gjør man vel ikke for kråkene på altanen?

København var også en flott by. Vi var på Tivoli, kjørte kanalbåt og besøkte Karen Blixen sitt hus. Med andre ord har vi gjort alle de typiske turisttingene. Jeg tittet også innom de aller fleste interiørbutikkene som jeg hadde fått anbefalt. Skal du shoppe interiør i København bør du ha gjort grundig research på forhånd, du bør ha gode sko og nøyaktige kart! Siden Emmeline har like god retningssans som en gullfisk i en glassbolle, endte hun med å ha med seg sin sønn som veiviser. (*Stakkars unge!)

København er en superduper by, men jeg tror ikke jeg hadde prioritert å reise dit for å shoppe interiør. Hjemme har vi nok like spennende butikker som i Danmark! Jeg kjøpte likevel med meg noen ruller med Pip tapet, litt nytt til kjøkkenet, pluss to "lamper som bare er en ledning…"

De tre siste timene på danskebåten hjem ble i grunnen den aller morsomste opplevelsen. Emmelinesønnen ble nemlig "oppdaget" av en liten gjeng med tenåringsjenter. "Ligner ikke han på Justin Bieber, hvisket en av dem--noe som utløste tre timers sprading frem og tilbake foran bordet vårt, med tilhørende hysterisk fnising. Jeg tror du bør klippe håret i morgen sa Emmelinesøsteren til look-alike-Justin. Er du sikker på at de sa Justin Bieber, sa Emmelinemannen: Kanskje de var fra sørlandet og sa; Ligner han ikke just på en bever??

Anyway ble Beveren/Bieberen helt ufrivillig overfalt da han skulle kjøpe pommes frites. Han måtte derfor reddes fra tenåringsjentenes klamme favntak av sin mor, som i samme øyeblikk la gode planer for hvordan fremtidens familieøkonomi kan reddes ved hjelp av mulige look-alike-oppdrag! Stakkars kopi-Justin ble så betuttet av kjendistilværelsen at han valgte å sitte musestille resten av turen! Måtte det bare vare hele neste skoleår….

Nå er vi vel tilbake på hytten, som er delvis revet og klar for ombygging. Samtidig gjør vi oss klar for hjemreise. Håper dere nyter fine augustdager alle sammen:)  SEE U!

Rutegulv

Endelig er jeg ferdig med et av sommerens flere gulvprosjekter. Puh! Dette gulvet fra 1883 venter på en helhetlig renovering, men i mellomtiden har jeg malt, slik at det ser litt bedre ut. Siden Emmelinemannen var negativt til å male gulvet hvitt, endte vi med et slags kompromiss; nemlig rutemønster.

Da Emmeline var klar for å tegne opp ruter, meldte hele familien seg inn i diskusjonen. Måtte vi ha ruter på skrått? Kunne vi ikke ha dem på langs -eller kanskje vi bare kunne male et gulvbord blått og et hvitt! ( *Kanskje vi bare kunne invitere en zebra til å bo med oss i samme slengen.) Måtte rutene være så store? Kunne de ikke være litt mer sjakkmønster-aktig??

Det er på sånne dager man bare må ta en sjefsavgjørelse, så jeg laget en mal i papp og satte i gang med å rute opp gulvet med en blå tegneblyant. Gulvbordene hadde for sikkerhets skyld ulik bredde, så da må man bare finne en gylden middelvei. Man kan selvfølgelig gjøre dette tusen ganger mer profesjonelt, ved hjelp av målebånd, vater og maskeringstape.

Jeg har istedet malt gulvet på frihånd--med det jeg hadde for hånden, som var en tykk pensel, en liten rulle og q-tips. Dette anbefales for alle som har lyst til å male på seg et skikkelig magesår. Med andre ord: det anbefales ikke. Gulvet var jo nymalt fra før så jeg turde ikke bruke maskeringstape i tilfelle den ville rive med seg den nymalte malingen, men i etterkant tror jeg det hadde gått fint med tape.

Alt i alt er jeg fornøyd med resultatet, og familien er ekstremt fornøyd med at de slipper å bruke stige for å komme seg opp på soverommet. Spesielt med tanke på at regnet høljer ned, og tydeligvis vil fortsette sånn hele uken!

Håper alle har fine sommerdager uavhengig av været! En spesiell hilsen til Emmelinemannen som tradisjonen tro har glemt at vi har 18 års bryllupsdag i dag! Hva skal man med roser og romantikk når man har Tour de France?? Jaja, Emmeline er fornøyd anyway!! SEE U :)

Anna i Ødemarken tar affære.

Jeg er for tiden alene i ødemarken, med to ADHD-vrinskende hester som mine eneste naboer. Mann og barn har satt kurs for Badeland i Bø i Telemark, sammen med kusiner og fettere -mens jeg er på hytten. Uten bil. Etter å ha sjekket bussrutene viser det seg at første og eneste buss går til Mandal, onsdag klokken 10.00, for her går bussene en gang om dagen- annenhver dag.

Dette har ført til at Anna rett og slett har blitt forbanna! Så forbanna at Anna har tatt skrujernet fat, og måket ned fire idiothøyttalere fra veggen. Med tilhørende klistre-fast-ledninger-i-hvite-hylser, som hang så hardt fast at jeg mer eller mindre måtte slite veggen av veggen! Dermed nå må jeg sparkle og male hele stuen atter en gang. Yeah right!

Da jeg ankom hytten tidligere i sommer, oppdaget jeg jo også at "noen" hadde sklisikret min nymalte hvite trapp. Med svarte antiskli-klistremerker fra Ikea, som fungerer som oppsamler for gress og høy og andre uspesifiserte saker. Det er på sånne dager at man bare kjenner hvordan oppgittheten drukner alle estetiske drømmer på et blunk.

Denne trappen har vært sklisikret tidligere også. Jeg husker det godt, for det var jeg som pusset og gnikket og sparklet og malte trappen i fjor. Sånne antiskli-klistremerker har nemlig mye lim under. De skal jo holde fast alle som kommer forbi, enten de er blinde eller halte, eller bare har planlagt å falle i trappen.

Strengt tatt er det vel ikke så mange som har falt i den trappen, tiltross for at den for ikke så lenge siden den både var skinnendene nymalt, og helt uten anti-good-looking-klistremerker faktisk. Så dermed har Anna like greit av-klistret hele trappen i dag, og dratt fram pussemaskin atter en gang.

Virker jeg sur, sier du? Sur er bare forbokstaven. Sur er bare et lite piss i havet faktisk! For dere som er på jakt etter en hytte med ekstremt trygg trapp og ekstremt stygge høyttalere; SORRY, You have come to the wrong place. For andre som syns synd på Skli-klistremerke-kongen, som i fremtiden må leve uten høyttalere i taket, vil jeg bare si: Jeg skal henge dem opp igjen den dagen vi begge har blitt døv og blind. Da vil de nok komme til nytte;) SEE U!

Ufrivillig pause

De siste dagene har det vært umulig å komme inn på bloggesystemet, og det gir jo rom for en viss ettertanke. Hva gjør man hvis bloggen skulle forsvinne ut i det blå, for aldri å komme tilbake? Vel, da er det ikke så mye å gjøre med det, tenker jeg! Men selvfølgelig hadde det vært kjedelig!

Jeg er ikke back-up typen i det hele tatt.Jeg lever i nuet når det kommer til elektroniske installasjoner, og hadde gjort det godt som struts. Hvis vaskemaskinen begynner å sprute vann, håper jeg at det er av forbigående art. Så ignorerer jeg det så lenge som mulig, helt til noen sladrer til Emmelinemannen.

Ellers har luften gått fullstendig ut av ballongen etter konfirmasjonen forrige helg. Mandag var jeg i tillegg på NRK og hentet påskedekorasjonene der.  Så nå er soverommet atter fylt til randen av store kasser med kyllinger, lysestaker og Brann-effekter, uten at jeg helt vet hvor jeg skal plassere det. Jeg har tenkt jeg skulle donere bort påskeutstillingen i sin helhet neste år, men i mellomtiden må jeg jo nesten plassere kyllingene et sted... uvisst hvor!

I høst da jeg fant ut at jeg skulle bli minimalist, tømte jeg huset for dill og dall, gav bort en del og plasserte de fineste tingene i bodene i kjelleren. Med andre ord har jeg to boder som er fylt til randen av tepper, bilder, zinkbøtter med mer. Mye fint, som jeg vil ha på vent i en periode. Problemet er bare at jeg ikke har plass!

Da vi hadde besøk forrige helt syns jo også noen av gjestene at vi hadde det veldig tomt. Ingen bilder på veggene, kun noen lysestaker og blomster her og der. Da ble jeg jo nesten litt sånn: HJELP...Er jeg på feil spor når jeg fjerner alle tingene mine?? Jeg syns jo ikke at jeg har SÅ lite heller? Men kanskje det blir litt ukoselig når det ikke er noe på veggene? Hva syns dere?? 

Siden bloggen har lagt brakk hele våren omtrent har jeg ikke skrevet mine daglige epistler om det ene eller det andre. Blant annet har jeg fått litt forskjellig i posten, som jeg ikke har fått takket skikkelig for.

Denne boken for eksempel: Sjarmerende UTEROM av Ellen Dyrop, kom til meg for noen måneder siden. TUSEN TAKK ELLEN:) Sjarmerende Uterom er en nydelig bok med lekre bilder, og mange kreative gjør det selv prosjekter. Ellen er superflink til å bruke ting på nye måter, og steller til de lekreste uterom, se bloggen hennes HER. Siden Emmeline ikke har skrevet om denne boken på bloggen, har hun nå fått ENDA et eksemplar som gave av en venninne ( Jeg har bursdag om ikke så lenge:)





Derfor har jeg bestemt meg for å gi bort den ene boken til en av mine lesere! Hvis du vil ha en bok, kan du ta et lodd i lotteriet i kommentarfeltet under her. Jeg trekker en vinner av boken i morgen! Her venter bod-tømming og atter en tur til Fretex med pledd, puter og tallerker. Ha en fin lørdag du også!

 

Planlegging

Selv om vi bare har kommet til februar, er jeg godt i gang med vårens mange planer. I mai er atter en gang konfirmasjon med 45 gjester, og to uker etterpå fyller jeg førti. Kjenner jeg meg selv rett, er det nok med en halsbrekkende feiring i løpet av mai. Dermed spekulerer jeg voldsomt på hvordan jeg skal feire.

Emmelinemannen fylte førti i fjor, og feiret med fotballtur til Liverpool og sykkeltur Nordkapp-Lindesnes. Det siste jeg kunne tenke meg her på jorden, er å feire med fotball og sykling. Egentlig kunne jeg tenke meg å invitere til stor jentefest, men da må man jo starte på an' igjen med lokaler og matlaging --to uker etter forrige seanse!

Dermed har jeg tenkt at jeg kanskje heller bør feire med å reise på tur. Det kunne for eksempel vært kjekt å reise til England for å shoppe kopper, men da må jeg nesten reise alene! Hvis man reiser med ektefelle er det ikke mulighet for koppefordypning. Reiser jeg med mamsen/søsteren min blir det et EVINDELIG mas om at jeg ikke trenger flere kopper. Selvfølgelig trenger jeg ikke flere kopper, men hvis man først skal gjøre noe gøy--så er koppekjøping en favorittgreie.

Dermed har jeg tenkt at jeg kanskje kan feire med å reise til København. Jeg har nemlig hørt at det skal være et sted rett utenfor København der flere interiørmerker har sine lager. Kanskje man kan dra på lagersalg der? Uansett høres København ut som et fint sted for Emmeline, og jeg har aldri vært der før!

Dermed har hele familien bestemt seg for å være med en uke til København til sommeren. Noe som gjør at jeg ser lagersalgene forsvinne i det fjerne. Man drar ikke på interiørlagersalg med mann og fire tenåringer på slep. Det har jeg prøvd før, og jeg vet hvordan det fungerer. Man raser rundt fra butikk til butikk, for å riste dem av seg, men gjengen henger likevel på. Dermed får man ikke kjøpt en eneste liten serviett engang!

Er det noen av dere som har noen andre gode tips til feiring? -Eller kanskje noen har vært i København og kan gi noen tips til steder som er verdt å besøke der? Finnes det et interiørlagersalg i utkanten av København -eller finnes det kanskje kun i min fantasi??

Innimellom tenker jeg at jeg skal parkere alle planer og bare feire med en investering. Jeg kunne kjøpt et piano for eksempel, eller et knallstilig Smeg-kjøleskap. Så kunne jeg feiret dagen med å spille litt--eller med å se litt ekstra hardt på det fine kjøleskapet! Hva ville du ha gjort?

Beklager gjenbruk av oldgamle sommerbilder i dagens innlegg. Jeg har tittet litt i mitt gamle bildearkiv i dag, og i mangelen på nye bilder blir det gjenbruk av blå/turkise bilder. Jeg vet at det er kjedelig, men det får bare duge!

I morgen har jeg planer om vannbollebaking og fotografering. Sees kanskje da? Ha en fin onsdag så lenge.

Storebror ser deg

Av en eller annen grunn googlet jeg meg selv her forleden. For liksom å sjekke ut hvordan jeg tar meg ut på nett for tiden!  Stort sett er det lite spenstige saker som popper opp, det var mer fres før i tiden! Lenge før jeg startet Emmelinebloggen, pleide jeg å skrive leserbrev til Bergens Tidende. Det var som regel leserinnlegg der et passende offer fikk en dose verbal juling. Selvfølgelig vel fortjent, da de stort sett hadde sagt noe helt bort-i-natten som ikke kunne få stå uimotsagt:)

Disse innleggene ble ført i pennen i ekte Emmelinestil, og var av en sånn karakter at Emmelinemannen gikk på andre siden av gaten når vi møtte folk som hadde lest avisen.  Det var jo stort sett de fleste:) Etter at jeg kom på trykk med Emmelinebloggen har det blitt færre slike stunt, og det er faktisk ikke så spennende å google seg selv lenger. Gamle leserinnlegg forsvinner nemlig raskt bak i glemselen på Google!

Derfor var overraskelsen stor da jeg oppdaget hva som blir presentert når noen googler meg nåtildags. En ting er at folk får vite hva man tjener. Det bryr jeg meg ikke om. Ti kroner eller tusen -who cares. Litt verre er at man blir presentert med bilde av huset. Her bor Emmeline som er født da og da og tjener det og det og har mobilnummer ditt og datt , kombinert med  bilde av alt vår ubloggifiserbare rot og skrot utenfor huset i 180 graders vinkel??? HUTTETU! 

Nå kan altså hele verden få hilse på den usannsynlig stygge combicampen som Emmelinemannen en gang ønsket velkommen -og som siden ble stående som et rustent vrak utenfor huset i all sin prakt. Det er ikke mye å rope hurra for. Jeg lurer virkelig på når NOEN gikk forbi med et kamera og knipset alt rotet til Emmelinefamilien, for i ettertid å legge det ut på nett? De skulle hatt juling både verbalt og med en liten feiekost faktisk!

Nede i veien her - nærmere bestemt i Rugdeveien 31 var det tydeligvis noen som visste når huset deres skulle foreviges. To froskemenn som satt så pent og ventet i hver sin solstol, og som startet forfølgelse av Googlebilen da den kom forbi for å knipse bilder av folk sitt rot!

Det skal jeg jammen gjøre neste gang. Sette meg ut i en pen solstol med en matchende kopp foran alt rotet. Sånn at det blir bloggifisert på en passende måte, og sånn at jeg fra nå og i all fremtid kan vinke til dem som har lyst til å google meg !

Helt tilslutt må jeg (som alltid ) få takke for søte innspill og positiv tilbakemelding som dere gir på bloggen. Emmeline er ingen fotografkunstner, og etter tre år med daglig knipsing fra huset går man jo tom for motiver. Da er det kjekt å vite at det er andre ting som trekker. Eventyr fra hverdagslivet for eksempel:) 

Dagens bilder er fra trappen utenfor huset selvfølgelig -uten stygg combicamp, men med de gamle rosene som har vært her fra før jeg ble født!  SEE U AROUND:)