Så sparker vi julen i gang igjen

I år er jeg lovlig sent ute med årets første juleinnlegg. De første bloggerne (Les: Prinsesse Elin ) begynte å skrive om juleforberedelser tidlig i august. Den damen lager jo julepynt til halve Rogaland, så det er ikke rart at hun må starte tidlig for å være ferdig når julen ringes inn 6.november i Westernbyen ved Kongeparken.  Nå har jeg ikke tenkt å skrive om jul hver dag akkurat, men det må jo være lov å starte pittelitt....

Her i huset er det som vanlig dårlig med hjemmelagede juleprosjekter, men jeg kjøper inn juleblader i oktober i tilfelle ånden skulle komme over oss. I år likte jeg veldig godt Maison sitt juleblad, på grunn av den fine kalenderparaplyen som de viste der. Pluss hjemmet til de med kalenderparaplyen.

I Kamille Jul viser bloggekollega Alexandra Villefrance frem sitt julehjem, så da måtte jeg sjekke ut det bladet også. Hvor har du gjort av din gustavianske spisestue forresten? Alt i alt er det veldig kjekt å få disse små inspirasjonsdryppene, selv om vi fremdeles leser oktober på kalenderen.

Tradisjonen tro er det alltid noen som blir sure fordi bloggerne skriver om jul så lenge før tiden! Hehehehe! Nå har jeg jo hatt bloggefri i ukesvis, så da må jeg jo bare si at det faktisk er litt dumt å oppsøke blogger for å la seg irritere. Man kan lese mye annet på nett. Det er både mord og drap og alle slags triste ting som man kan fordype seg i, uten at julestemningen blir påtrengende av den grunn!

Men iallefall: Emmeline tok altså turen til Kremmerhuset i går. (Gratulerer til Kremmerhuset, som åpnet nettbutikken sin i dag!) Jeg hadde tenkt å inspisere julepynten, og kom hjem med noe småplukk. Alle som kjenner meg vet at det er en understatement at jeg har nok julepynt til å dekorere en middels småby. Ergo er det bare tull å kjøpe mer. Men det gjorde jeg altså likevel.

På Kremmerhuset har fluesoppene virkelig fått hedersplassen i år. Siden Emmeline har et inkluderende sinnelag når det kommer til fluesopper, fikk noen av dem bli med hjem til meg:) FINE! 

Tror du ikke de hadde polkadotthjerter også? For to år siden kjøpte jeg mine første polkadotthjerter fra GreenGate (*på bildet over, til høyre). Veldig fine, og slett ikke gratis. I fjor kjøpte jeg polkadotthjertekopier hos Rema 1000 i København ('*på bildet over, til venstre). I år kan man altså kjøpe dem på Kremmerhuset, og de har GreenGate looken intakt, selv om prisen var mer arbeiderklasse-aktig.

Kremmerhuset hadde også pittesmå sinkhus til å henge opp, så da kjøpte jeg et som skal få henge sammen med de andre henge-opp tingene i sink, som jeg har fra før.

Samtidig er det nok sånn at sinkpynten min lever litt på nåde, siden det har gått inflasjon i sinkhus i kongeriket Norge. Min mor tok dette opp som tema, da jeg var innom nå i ettermiddag. Hun lurte på om jeg hadde sett dagens reklamebilag fra Rema 1000, og om jeg hadde lagt merke til sinkhusene som de solgte der?

De siste årene har Emmeline nemlig gitt små sinkhus fra Walter og co i gave til sin søster, som har bursdag den 1.desember. Emmelines søster har derfor en pen liten by stående på peisen sin, og den byen er ikke billig. Emmeline har til og med presisert at gullpynten må henge på, sånn at man kunne se at de var "ekte." Hvor mye har du betalt for de husene egentlig, spurte Emmelines mamma, mens hun studerte de identiske og rimelige tvillingene i Rema 1000 sin tilbudsavis. Tenk så mye du kunne ha spart, hvis du hadde ventet noen år! 

Men hvem kan vite at de små sinkhusene som jeg stresset voldsomt med å få i hus i 2007, skulle selges overalt fire år etterpå? Nå lurer jeg bare på om Maileg sine tynne designnisser vil bli allemannseie om noen år?

Men de må vel være for spesielt interesserte, tror du ikke?? Nå er både jo Walter og Maileg for lengst yesterdays news innen julepynt-trender. Man hva er egentlig årets MÅ HA av julepynt for bloggejenter? For disse som skjønner hva som kommer til å bli in hos trendspotterne?

Jeg vet faktisk ikke, for trendspotting er ikke min sterkeste side. Jeg håper bare at det ikke er sånne elgeputer med julenissehatt. Har du noen forslag kanskje??

Oppdatering i oktober

En måned uten blogging...nesten. Slå den du! Det er utrolig hvor fort tiden flyr når man ikke åpner sin egen eller andres blogg over lang tid. Emmeline har brukt de siste ukene til å kjøre på tur hver ettermiddag, med en rød L klistret bakpå bilen. Som  kjent står L for LIVSFARLIG, og sånn sett er det en positiv ting at vi fremdeles er i live her i Emmelinehjemmet.

I det siste har Emmeline vært så lei av å kjøre land og strand rundt, at hun har begynt å true med at hun skal sette fra seg sin sønn i en skittentøyskurv utenfor Biltilsynet. Så kan han bare bo der til han har fått lappen, og kan kjøre hjem alene. Det er liksom ikke måte på hvor mye man skal lese før han tør å ta den forbaska teorien.

Herlighet, sier Emmeline. Det kan ikke være SÅ vanskelig å ta teorien. Så går Emmeline inn på en side der man kan prøve sine egne teoriferdigheter, og stryker med glans. Det kan se ut for at jeg hadde et lyst øyeblikk en gang i 1989, som jeg aldri vil oppleve igjen. Dermed er det bare å krysse fingre for at min sønn snart skal se lyset, selv om det foreløpig ser mørkt ut!

Siden forrige blogginnlegg har Emmeline blitt eier av skattepenger og ny tørketrommel, og hun har derfor endelig fått kontakt med sin egen stue igjen. Vi har også hatt oss en uke på Sørlandet, der jeg oppdaget at den lokale malerbutikken på Vigeland har Norges beste priser på GreenGate. Sørlandets julebrus hadde også kommet i butikkene, dermed drakk Emmelinefamilien seg igjennom en hel uke, med brus til alle måltider.

Med andre ord bør vi trolig være glade for at vi bor på Vestlandet, der den brune julebrusen ikke er å oppdrive. Vi er tross alt allerede en bollefamilie, og bør vel helst bestreve oss på å komme ut av bolleligaen, fremfor å bli værende der!

På søndag var det like før Emmeline skrev om Shabby Chic, etter å ha lest innlegget i Dagbladet Magasinet. Historiker Øyvind Ekelund mener at Shabby Chic damene må komme seg ut av pikeværelsene, og Halvor Bakke fører sin personlige vendetta mot madonna og cupcakes.

Jada masa, sier jeg bare. Folk må bo under en hvelvet båt for min del, I couldn't care less. Men jeg lurer jo litt på hvorfor ingen skriver om de som holder seg til vinrød stue og grønne gardiner fremdeles? Hvilken personlighetsforstyrrelse sliter de med da, liksom? Gjør det noe om husmødrene jubler når det selges englefigurer på Nille? Truer disse figurene samfunnet, på samme måte som lavkarbokuren visstnok er skadelig for ozonlaget? Jeg vet ikke, men jeg lurer jo litt!

Min bedre halvdel lever som kjent i et Holly Hobbie hjem, uten at han lar seg affisere av det. Så lenge alt er på plass som det pleier, og ingenting blir flyttet på, er han fornøyd. Lyshusene fra Walter, som godt kunne ha trengt en pause, blir vernet med Emmelinemannens sterke hånd. Hver kveld tenner han lys i dem, mens han vender den kalde skulderen til lysglassene fra Tine K, siden de visstnok klirrer på en irriterende måte. So much for nytenkningen her i gården!

I ettermiddag har jeg bestemt meg for å inspisere julekolleksjonen hos Kremmerhuset. Det er tross alt snart november og høysesong for juleblogging. Herlig:) Sees! ( *Joda, vi sees virkelig også;) Dagens bilder er fra hus og hytte hentet fra Holly Hobbie sjangeren!

 

Vi tenner våre lykter når det mørkner

Det er høst, og i den anledning har Emmeline selvfølgelig sett sitt snitt til å utvide lykteparken:) Da jeg var på Boligmesse i Grieghallen, ble jeg veldig inspirert av standen til AC Home. Her var det lekre lykter og lysglass fra Tine K, og fargepaletten gikk stort sett i grått og brunt. Med andre ord: En stil som ligger milesvis fra min egen....

Dermed tok jeg turen innom AC Home denne uken, og der var det jammen 50% avslag på alt det blå fra Tine K. Flaks for meg som foretrekker blått foran brunt!

Dermed tenner Emmeline nå lys i nye lysglass fra Tine K, noen blå og noen blanke.


Det er vel strengt tatt litt "ut" med marokkanske fat med gruppering av lys, men så er det praktisk å kunne flytte alle i en runde.

Da jeg først var i shoppingmodus kjøpte jeg meg like godt en stor Tine K lykt også. Den ble kjøpt på Home and Cottage for et gavekort som jeg hadde fått. Nå mangler det bare noen store kongler i bunnen av lykten, så er det høst.

Hvis du ser nøye på lyktebildet vil du trolig finne en feil, som har ført til stor og inderlig irritasjon denne høsten.

Vi snakker tørkestativ i stuen. Vi snakker bloggedreper-estetikk dødare-tørkestativ. Vi snakker fandens oldemors tørkestativ.  Vi snakker Emmelinemannens nye favorittstativ, som IKKE skal byttes ut med tørketrommel... (*tenk hvor mye strøm vi sparer...) PØH!

Dermed har Emmeline ringt til skattekontoret i håp om å slippe å åpne sparepenge-kontoen, som skal gå til snekker på hytten. Samtalen gikk som følger:
Emmeline: Hei du, jeg lurte litt på når jeg skulle få skattepengene mine.
Skattekontordame: Hmm, har du ikke fått dem?
Emmeline: Nei, hvis jeg hadde fått dem, så hadde jeg nok ikke ringt til deg.
Skattekontordame: Okey, jeg skal sjekke litt her. (*sjekker) Hmm, nei det skal ikke være noen grunn for at du ikke skulle ha fått dem.
Emmeline: Nei, det sa de i juni også, og de har fremdeles ikke kommet. Jeg skulle ha kjøpt meg en tørketrommel skjønner du, og så har jeg liksom ventet og ventet på pengene mine.
Skattekontordamen: Er det du som er Emmeline? 
Emmeline: Øh... ja, det stemmer. Men hvordan vet du hvem jeg er? 
Skattekontordamen: Jeg kjente igjen stemmen fra tv, og så har du skrevet om den tørketrommelen.
Emmeline: Du verden, kanskje du kan finne noen skattepenger til meg da, eller? 
Skattekontordamen: Ja, de må jo komme før eller siden, så du får bare vente og se...
Emmeline: Ja, det sa de i juni også! 
Skattekontordamen: Ja ja, lykke til da, med bloggingen og skattepengene når de kommer.
Emmeline: Ja, kan du si noe om når de kommer kanskje? 
Skattekontordamen: Nei, beklager. Men de kommer nok tilslutt.

Så tenker Emmeline at det jammen er imponerende at en fremmed dame på en skattekontor kan kjenne igjen en blogger på stemmen. Så tenker Emmeline at det er enda mer imponerende at en Skattekontordame vet mer om Emmeline sine tørketrommeldrømmer, enn om skattepengeutbetaling.

Så lurer man litt om det er mulig å saksøke skattekontoret for sen utbetaling som dermed fører til estetisk katastrofe og bloggedød på grunn av klestørk all over. Tilslutt tenker Emmeline at det skulle vært greit å vite helt nøyaktig når "tilslutt" vil inntreffe. Det hadde vært noe;) Ha en fin søndag alle sammen!!

 

Flytende i en Tine K-kurv på Nilen

Det har vært et labert bloggeår, ingen tvil om det. Jevnt og trutt tenker jeg at jeg skal kaste inn årene, og la bloggelivet seile sin egen sjø. Så ignorerer jeg min egen blogg i ukesvis (*og alle andres) og lar den gå for lut og kaldt vann, som et lite Mosesbarn i sivet...

Men så går man der langs vannkanten, og overalt møter man fremmede folk som spør: Er du syk? Er det noe gale? Hvorfor blogger du ikke? Så ser man litt på bloggen sin, og syns den krever mye stell, men også er blitt en sjarmerende liten baby, og så tenker man. Nei, søren heller. Jeg kan ikke slutte likevel!  Så henger man bloggen på tørk for n'te gang og tar fatt igjen!

Stakkars Jostein Bever går rundt og venter på at moren skal komme ut av skrivesperren for å forsikre alle om at han ikke har blitt narkoman. Jeg skulle vel også ha skrevet noen bevingede ord om at det var Boligmesse i Grieghallen forrige helg, og at vi hadde det så knallkjekt. For det hadde vi.

Hallvor Bakke var akkurat passe småfrekk der han satt i sofaen, og fortalte at han hadde gravd opp hekken sin med gule blomster ( -fordi man skal tørre å stole på seg selv og hjertefølelsen!) Han tøffet seg også, og sa at alle damene måtte slutte å løpe rundt i tunika og like Shabby shic ( *hehehehe.....)

Hallvor Bakke syns også at stygge ektemenn-hekker bør selges på FINN.NO, fordi det alltid er noen der ute som elsker det som vi andre hater! (Vi snakker hekker i ulike farger- vi snakker ikke salg av tunikaer eller ektemenn. Bare sånn for ordens skyld!)

Jeg skulle også ha skrevet litt om Tine K som var et HELT VANLIG MENNESKE, noe Emmeline syns var veldig forunderlig. Da helt vanlige mennesker stort sett ikke har sine egne møbelkolleksjoner!  Derfor har Emmeline i dag kjøpt seg en ny lykt fra Tine K, som vel strengt tatt ikke hadde en helt vanlig pris, men skitt au... På lånebildet under ser du Tine K og Bodil Bo snakke om barn og bryllup i New York!

Siden det har gått noen dager, skulle jeg kanskje heller bare ha skrevet litt om dagliglivet her hjemme, som i dag fikk en ekstra swung fordi Emmelinedatteren hadde besøk av en aktmodell på skolen. Han satt på et bord midt i klasserommet, med dinglende tissefant i tre timer. (*Jeg tror det blir litt ukorrekt å skrive tre STIVE timer) Dermed har Emmelinedatteren underholdt sine søsken med alle slags detaljer. Lukket de opp vinduet, sånn at det kom vind på den nakne mannen? Ja det gjorde de! Var han naken i pausene? Ja det var han! Fikk han plutselig flygetiss? (*Har du ikke hørt ordet før? Ikke jeg heller!) Nei, han fikk ikke flygetiss. Tissen hang fint på plass hele tiden. Uten flyging!

Så nå har begge de yngste Emmelinebarna bestemt seg for at de ikke skal ha kunstfag på videregående. For sikkerhets skyld. Kanskje det er derfor de har slettet alle bildene Emmeline tok med lånt kamera i helgen? Sånn at man ikke blir fristet til å ta fatt på den kunstneriske vei, eller på bloggeveien for den saks skyld;) Men Emmeline satser på lånte bilder fra gode bloggevenner, som forhåpentligvis er villig til å donere litt drahjelp. (Hei Bodil Bo og Den gode Feen, og Kjerstis lille lykke) Jeg håper på at dere sponser dette innlegget med noen av deres fine bilder;) SO LONG!

Back to basic

Etter sommerferien har jeg ikke knipset et eneste bilde til bloggen. Fotoapparatet mitt er ødelagt, og huset har vært kaotisk. Men i går var Emmelinemannen i ryddemodus. Rettere sagt; Ryddediktator-modus. Han slengte puter og pledd veggimellom, og det grå sofatrekket som har prydet Ektorpen siden jul, fikk seg en solid vask i vaskemaskinen! Selv om det sto at trekket burde renses. 

I mellomtiden pilte Emmeline ned i kjelleren og hentet de hvite trekkene frem fra glemselen. Hello, vaskeklut på flekker, og ganske krøllete sofatrekk som blir skitne fortere enn svint...Det er faktisk sånn at jeg liker de hvite sofaene best, selv om man kan diskutere hvor fine de egentlig er;)

Emmeline tømte atter en gang kjøkkenskap og andre skap -og for snart tusende gang gikk turen til Fretex som nå har begynt å motta relativt nye kopper fra denne damen. Med prislappen på faktisk, shame on me. 

Men omsider har jeg fått ryddet kjøkkenhyllen, og kan knipse noen tradisjonelle bloggebilder som man egentlig har sett tusen ganger før...

Litt verre er det jo at Emmelinemannen har lagt den røde (*red light district) lampen for hat. Ut med den h.....bestemorslampen, sier Emmelinemannen, den passer ikke hos oss. Så plasserer han bestemorslampen på soverommet. Der står den på vent helt til Emmelinemannen går på trening, og vips så er den tilbake i stuen. I går fikk bestemorslampen lys i seg, og dermed har den fått audiens på nåde i anledning mørketid og problematisk leselys-situasjon.

Det er tross alt en TINE K lampe, sier jeg, den koster mange penger.  Det er den ikke verdt, svarer Emmelinemannen, du kunne laget en sånn skjerm selv ved hjelp av en rød strømpebukse... Jada masa, sier jeg til den selvutnevnte interiørkonsulenten, mens han setter opp små høyttalere i vinduskarmene rundt omkring. 

Jeg fikk i tillegg et fint veggbilde til bursdagen -og det kan jeg bare GLEMME å henge opp! Happiness is a destination plassert bak soveromsdøren og strykebrettet, og der kan happinessen bare kose seg.  Det er nemlig sånn at Emmelinemannen ikke liker disse brunfargene som Emmeline kommer drassende med. Vi pleier ikke å ha brune ting, så du får sette de brune tingene et annet sted, forklarer interiørkonsulenten.

Men som vanlig har Emmeline en plan, og tar derfor Happiness-skiltet sin skjebne med knusende ro. Det skal nok få komme til heder og verdighet igjen ganske snart. Bare vent og se!

Fint er det iallefall at jeg omsider har ryddet frem alle tingene jeg har fått i hus i løpet av sommerferien. På Glansdagen i Oslo fikk vi jo litt av hvert, og endelig har jeg fått på plass putetrekkene fra Kremmerhuset som jeg byttet til meg fra Den gode feen. Jeg har fått andre gaver også, så nå gjelder det bare å få knipset sakene i sitt rette element.

Disse koppene for eksempel, er nye fra GreenGate (*oiii, hvilken bombe!) Men de har jeg kjøpt selv. Jeg underholdt i en førtiårsdag for en tid tilbake, og da fikk jeg massevis av te i takkegave! Vi snakker Kusmi-te, til en million kroner kiloen! (På mange måter snakker vi Keiserens nye klær-te!) Dermed har jeg kjøpt meg to nye tekopper som jeg kan nyte godsakene i. I bloggeklisjeens ånd leser jeg interiørblad også. I dag har jeg tatt en titt i ROM 123 som har fin reportasje fra Glansdagen. Aaahh, det bringer frem gode minner. 

I dag har jeg også vært flink og knipset flere bilder som jeg skal vise i morgen. Sånn at det blir litt mer sving over bloggingen. I tillegg skal du få høre om da Jostein Bever ble narkoman....nesten! SEES:)