Pyntet til bryllup

Så var det helg igjen, og Emmeline har omsider sluppet til på egen datamaskin. Nå har jeg i grunnen blogget en del på tomgang i det siste, så da er det kanskje like greit at man ikke slipper til så lett;)

Jeg har som alltid store planer for helgen. Problemet er bare at jeg ikke liker å gjøre husarbeid når det er folk i huset. Jeg kan ikke fordra å vaske/rydde/støvsuge når det sitter unger foran tv, foran datamaskinen, foran speilet, på badet ja---overalt. Emmeline får rett og slett helt sperre for arbeidslysten.

Nå skal jeg ikke akkurat skryte på meg så mye arbeidslyst uansett, men jeg er noen ganger flink til å jobbe ved hjelp av selvdisiplin. Så lenge jeg har den rette grooven altså. Husvask og klesvask går mye enklere med vaskemusikk på ørene. Da er det jo festlig at Ipoden min er sporløst forsvunnet. Det er selvfølgelig INGEN som har tatt den. Helt på egenhånd har den dalt ned i skjul, sammen med englene og femten mobil-ladere.

Siden Emmeline skal være så flink å vaske i morgen, har hun unnet på seg en ny pumpkin-lykt som belønning i forkant. Det er selvfølgelig ikke lurt, da belønningen bør komme ETTER at man har vært god med selvdisiplinen. Siden det er sommersalg på Riviera Maison, får fornuften likevel komme i siste rekke.

Jeg syns disse silkeblomstene er supersøte. De minner litt om en brudebukett, og kan hjelpe om man ønsker å komme i royal bryllupsstemning. Jeg er faktisk litt usikker på om jeg skal se det svenske bryllupet i morgen. Jeg syns han der ektemannen er veldig kjip på håret. Stygge briller har han også. Generelt virker det som de svenske prinsessene ganske dårlig smak, syns jeg. Hvorfor velger de sånne flathårete typer? Det er uforståelig for oss som har vokst opp med normale prinser:  De leveres uten briller, ridende på en hest med tykt bølgende hår, flagrende kappe og en liten krone på toppen.

Du skal ikke skue hunden på hårene sier  Emmeline sin mamma, og det er jo sant. Så har jeg jo også hørt at den  nye svenskeprinsen er veldig sprek. Dermed kan det jo hende at han velger å gå frem til alteret på hendene. Bare for å kompensere for det flate håret. Hvis noe sånt mot formodning skulle hende, er det jo ekstra kjedelig at man har prioritert en date med støvsugeren istedet! Så kanskje jeg kommer til å ombestemme meg når det er dags att børja;) Skal du se på bryllupet kanskje?

Skriblerier i Boligpluss

De som følger med her hos meg vet at jeg har fått skrivejobb hos Boligpluss. På bussen hjem fra jobb i går møtte jeg en venninne som mente at jeg burde trykke de små kåseriene mine på bloggen også. Du kan jo bare gå inn på Boligpluss og lese der, svarte jeg, eller kjøpe bladet. Men hun mente jeg burde trykke innlegget her også. Så da trykker jeg juli-kåseriet her i dag. For din skyld Kathrine -men dette teller ikke som et vanlig innlegg- så i dag kommer jeg igjen senere SEE U:)

Da jeg var barn var sommerferie ensbetydende med å reise på hytten, og det var kjedelige greier! Så ble jeg voksen, fikk mann og barn, og jammen fikk jeg meg hytte også. Dermed var de neste tyve år med ferie i boks, og Emmelinebarnas ferieskjebne likeså. Hva skal vi med eksotiske feriemål, når vi kan kose oss med kuer og fluer helt gratis på hytten?

Det finnes mange former for hytteliv. For folk som sliter med separasjonsangst, kan det være greit å ha en hytte. Der kan den hullete lenestolen få evig liv sammen med korsstingbildene til tante Randi. Man trenger ikke lenger å kaste noe, man frakter det bare med på hytten! På gjenbrukshytten kan du treffe igjen strømpebuksen som du ikke har brukt siden 1989 og ostehøvelen som ikke lenger har håndtak!
Gjenbrukshytteliv er imidlertid ikke noe for oss som setter estetikk foran nostalgi. Da ender man opp med å bestille container, og så får gjenbruksonkel hjerteinfarkt fordi man har kastet en lampe uten ledning. Etterpå må man skrive "unnskyld!" i hytteboken, og løpe desperat rundt på Fretex for å bøte på skadene.

Nei, takke meg til en hytte helt for seg selv. Da kan man for eksempel kjøpe gulv med polkadotter som matcher kopper og puter. Nå må det jo sies at slike gulv bør kjøpes i all hemmelighet. Aller helst bør gulvet komme på plass uten at den bedre halvdel registrerer det. Klarer du det, ja da er sommerlykken komplett!

Helt til det kommer en mus og skiter i polkadottene. Bokstavelig talt! Det er til å grine av. Man kan virkelig begynne å lure på hvor dumme sånne mus egentlig er. Hvorfor flytter de inn på en helt vanlig arbeiderklassehytte, når de kan flytte inn på nabohytten som har svømmebasseng og helikopter dekk? Der kan de jo fråtse i delikatesser fra morgen til kveld! Trolig har norske mus ingen anelse om dette. De sitter bare der og gynger på en stor potet, og leser ikke BoligPluss engang.

Derfor sender jeg en oppfordring til deg som leser dette akkurat nå. Heng denne siden opp på et sted som frekventeres av norske mus. Da vil de nok skjønne at folk som har kjøpt polkadottgulv, ikke har råd til noe mer den sommeren. Til orientering kan det være like greit å flytte inn et annet sted. God sommer!

Fornøyd nå Kathrine?

På salg liksom

Det slår ikke feil---hver gang jeg sier at jeg skal komme tilbake med nye bilder, ja da blir det ikke knipset et halvt bilde engang. Jeg må visst ta meg sammen, ellers faller hele bloggen sammen som en korthus. Det blir ikke skikkelig interiørblogg uten bilder, det vet jo alle. Men i morgen---i morgen....

I går etterlyste jeg broderihjelp, og Emmeline har fått fantastisk hjelp til broderioppskrift. Nå kan jeg iallefall ikke skylde på oppskriften, for min gamle bloggevenn Laila har altså tatt bryet med å plotte inn sting for sting i et tegneprogram. Da gjenstår bare selve broderingen;) HERLIG!

Bloggere fra gamle dager husker kanskje Laila?? Juletredronningen Laila? Håper du tilgir meg --men jeg må bare vise bilde av Laila sitt juletre fra 2008. Det var ingen over og ingen ved siden i Bloglandia når Laila rullet i gang sine over 400 juletrelys og sine mange hundre julekuler. Flaks for meg er Laila både bunadsdronning og juletredronning, så nå er alle sorger slukket. Jeg har fått broderioppskrift og Emmelines mamma har funnet igjen sin juleinspirasjonskilde:)

Apropos jul. I dag startet sommersalget på Lagunen, og Emmeline ilte avsted for å gjøre kupp til sommergarderoben. Da jeg kom til min utvalgte butikk ble jeg ganske overrasket. Alle klærne jeg hadde sjekket ut på stativet tidligere, var forsvunnet. Hele butikken med sommerklær var plukket ned, og stativene var fylt med ukjente klær som var på 50% avslag. Er det virkelig vanlig å henge opp vinterjakkene på sommersalget sammen med de svarte blusene til julebordet i juli? 

Da Emmeline spurte etter de fine toppene som hadde vært der to dager før, fikk hun til svar at de ikke var på tilbud og at de hang på lageret. Dermed har Emmeline vært på det dyreste salget ever. Der alt var på ordinær pris. Akkurat det er i grunnen ganske typisk meg, så sånn sett holder jeg meg til tradisjonene!


























Denne helgen blir det maling av stoler. Emmelinemannen, stakkars, har måttet steppe inn som vikar for kunstgress-kulenes fanklubb. De skal på keeperskole i Sogn og Fjordane og Emmelinemannen kan derfor kose seg på luftmadrass i gymsal en hel helg:)

Det betyr at Emmeline kan slå av lyden på den forferdelige tubagjengen fra Sør Afrika, som holder det gående dag ut og dag inn. Jeg blir bare så fristet til å reise ned, stille meg midt på banen og rope: HEEYYY. Hvis dere skal spille, må dere iallefall gjøre det skikkelig. (*en gang musikklærer -alltid musikklærer)  Så må alle spille pent, trestemt. De som ikke spiller skikkelig får ikke se kamp etterpå! Er det ikke en sånn jobb man har en president til forresten?


Dagens lånebilder er fra Cabbages and Roses:)  Kommer sterkere tilbake! Forhåpentligvis.... SEE U;)

Broderingskyndig rådgiviningstjeneste søkes

Idag har Emmelinefamilien vært på rørende avslutningsfest for det yngste barnet, som er ferdig på barneskolen. Jeg hadde i hurten og sturten tatt ansvar for gave ( Takk til Catherine og jentene på Riviera Maison for fantastisk hjelp sånn i siste liten) Siden jeg hadde litt penger igjen på budsjettet, bestemte jeg meg for å ramle sammen noen buketter en halv time før festen startet.

Jeg har jo sett Blomster Finn i aksjon på tv, og har tenkt at det å være blomstermann må være den letteste sak i verden. Det er selvfølgelig en syltynn teori. Jeg har jo aldri tenkt at Blomster Finn er en tryllekunstner, men det er han nok. Med de vannvittige brillene burde man i grunnen ha luktet lunten. Dermed endte Emmeline med å banne forferdelig, mens rosene ble kortere og kortere. Jeg regner med at alle himmelens porter kommer til å være lukket i mange uker som straff. Selvfølgelig var jeg så sent ute at det ikke ble tid til noen knips av katastrofebukettene heller. Jeg får satse på å komme sterkere tilbake i morgen:)

Dagens innlegg er faktisk kun ment å være et SOS:  Jeg skulle ha formatert noen bilder om til broderimønster. Er det noen der ute som har tips om gode programvarer som kan brukes til dette formålet? Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å endre fargene i mønsteret også. Jeg er ikke en håndarbeidsklumse uten grunn! 

Dette ble jammen et kjedelig innlegg. De øverste bildene er til ære for Emmelines sydenturplaner som hun spekulerer på i sene nattetimer, og de siste bildene er dem jeg gjerne skulle ha omgjort til mønster. Skal jeg bli ferdig til mai, så er det bare tid og vei, jeg burde ha begynt for lenge siden faktisk! Ha en fin kveld, jeg kommer sterkere igjen i morgen:)

 

Teppetips

En liten fugl har kvitret om at det har kommet GreenGate tepper på Kid. Til Kid priser? Dette måtte jeg umiddelbart undersøke. Dermed gikk turen til Kid i dag, og ganske riktig, der hadde de fått rosemønstrede romantiske matter som passer til ALT annet enn skitne føtter:)

Selv om det ikke er en direkte kopi av GreenGate teppene som pryder soverommet på hytten , så er det ikke langt i fra iallefall! Emmeline har jo ved en tidligere anledning lagt seg ut med danske designere her på bloggen, da hun spøkte litt med kopiering og sånn. Dermed har jeg på ingen måte tenkt å si noe som helst etter denne oppdagelsen...

For der ute i verden sitter det sikkert en Kid designer som plutselig blir veldig rasende og sender hat-mail til Bergenske masekråker fordi det SLETT ikke er GreenGate sine tepper som var inspirasjonskilden. Neida det var tippoldefars rosehage faktisk -og Emmeline må ikke komme her og komme her, og hun må bare ikke tro hun er noe. Det har hun nemlig gjort før, trodd at hun var vittig faktisk. På en sånn måte at hun nesten ble utvist fra symiljøet i Danmark (*uten at det ville ha spilt noen rolle, da Emmeline ALDRI ville ha fått innpass i noe symiljø, uavhengig av nasjonalitet:) 

Men Emmeline er heller ikke mer lojal, enn at hun har støttet Kid med å kjøpe et rosemønstret teppe. Eller rettere sagt en liten dørmatte;) Sånn at man har noe å sette beina på når man broderer rosemønstret bringeduk for eksempel. Eller kanskje man bare skal legge fra seg den rosemønstrede lommeboken på et mathcende underlag? Da er det kjekt å ha en sånn matte! 

At Emmeline må rope: IKKE GÅÅÅ PÅ MATTEN (*din tosk)-DEN ER JO BARE TIL PYNT, SER DU IKKE DET? er en ting. Etter en uke med hvitt nymalt gulv er jeg nemlig i gang med å pådra meg et kunstgress-knott-stress-syndrom. Når man kommer hjem fra jobb og møter hele  Emmelinesønnens fotballag inne på kjøkkenet, med saft og fotballsko og stemmeskifte og riktig godt humør. Da kjenner Emmeline seg klar for en ferie. Alene! Ved nærmere ettertanke skal den tilbringes på en rosemønstret matte, i matchende omgivelser, fri for fotballknotter og dens eiere;) SEE U AROUND! 

 

Nasjonalromantiske røverhistorier

Så er unge amerikanerinner on the road again. Emmeline har servert frokost med alle tenkelige og utenkelige valgmuligheter, og de unge damene foretrakk *trommevirvel: nystekte vafler og cornflakes! Dette syns forøvrig de yngste Emmelinebarna var meget drøy kost klokken syv om morgenen!

Resten av dagen har forløpt i den nasjonalromantiske ånd. De som kjenner Emmeline, vet at hun drømmer om en bunad. Den er sånn cirka 15 kilo unna, og det er jo et lite stykke -for å si det sånn. Emmeline har likevel bestemt seg for at bunadsdagen ikke skal komme som julekvelden på julenissen. Derfor har hun over lang tid forberedt seg på hvilken bunad hun skulle ha. Siden begge Emmelinejentene har bestemt seg for å ha vinterdrakt fra Nordhordland, har jeg bestemt meg for den jeg også.

Så oppdaget jeg en versjon som jeg aldri hadde sett før da vi var i konfirmasjon for en måned siden. Det var en nordhordlansbunad med rosemønster på båndene. AHA, tenkte Emmeline, polkadottbunad er kanskje litt drøyt, men her har vi altså en bunad med roser. That's me!  Problemet var bare at båndene ikke matchet bringeduk eller belte. De som kjenner Emmeline vet at hun får hjerteproblemer når ting ikke matcher. Skal man dø av hjertestans bare for å være lydig mot bunadspolitiet kanskje?

Dermed begynte jeg å gjøre grundige undersøkelser. Kanskje det kunne være mulig å ha sy bringeduk med roser i andre farger? Som matcher? En Emmelinebunad rett og slett? Men neida du. Det kan man ikke! Damen på Husfliden forklarte at Emmeline måtte holde seg til de bringeduk mønstrene og fargene som var presentert i boken. Punktum!

Dermed gav Emmeline opp hele rosebunaden, helt til hun ved en tilfeldighet oppdaget en ukjent bringeduk på nett. En søt konfirmant med svart bringeduk og rosemøster. Etter en  viss detektiv-virksomhet fant jeg ut at dette var en spesiell bringeduk som opprinnelig var sydd av konfirmantens oldemor til en begravelse. Den var rekonstruert, men kunne bare brukes av denne familien.

Det var DA Emmeline husket at hun engang hadde en gammel tippoldemor som mistet mannen sin på sjøen, og ble boende alene i et hus med sytten unger. Det var harde tider, men hun fant trøst i den avdøde mannens  rosehage, og gikk derfor alltid kledt i sin hjemmesydde bunad med svart bringeduk og roser. For å markere sorg og håp på samme tid....

En sånn historie duger ikke hos Norsk Flid. Den historien må man lenger ut på landet med. For eksempel langt ut til en god gammel bunadsdame som ler litt for seg selv og sier: Eg har aldri høyrt på makan? Skal du ha grøntrøye uten trøye? -Ditta e no ikkje eit belte, da e mønsteret til eit sokkeband. Eg håpa verkeleg at du kjem att, for dinna kombinasjonene av farga har eg aldri sett i heile mitt liv. So ditta gler eg meg te å sjå!

-og for å være ærlig så gleder meg meg også. Jeg fortrenger derfor det faktum at jeg bare har 15 kilo, og timesvis med broderinål foran meg før jeg er ferdig. Hvordan jeg skal klare å se mønsteret på dårlig bilde av bringeduk -og klare å komponere min egen fargekolleksjon derfra, er bare en liten uvesentlig detalj. Jeg har tross alt kjøpt inn det de hadde av fine farger, til ære for tippoldefars rosehage. Nå blir han nok overrasket der han sitter på en sky, tror du ikke? Min mor ble i allefall overrasket. Hun hadde aldri hørt om en tippoldemor med sytten unger.

Så lurer du kanskje på hva som skal hende med bringeduken som jeg allerede har startet på? Heldigvis er det yngste Emmelinebarnet helt i mot rosemønstret nasjonalromantikk og røverhistorier, så den overtar hun! Takk og lov:) Hvis du fremdeles henger med på dagens lange avhandling, må du ha en superfin kveld:) SEE U!

 

Breakfast at Emmelines

Først av alt: TUSEN TAKK for kjekke tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Dere skal nok få se resultatet av omtrekkingen om ikke så alt for lenge! I dag står imidlertid stolene på vent. I morgen skal nemlig Emmelinefamilien være vertskap for et barnekor fra USA. Heldigvis skal vi ikke huse hele barnekoret, men noen av jentene skal overnatte hos oss. Dermed har Emmeline på faste vanlige måte hatt skippertaksvasking av hus i dag. Jeg har også kjøpt inn mat som forhåpentligvis vil falle i smak. Det var lettere sagt enn gjort. 

For hva spiser egentlig amerikanske barn? Det nærmeste Emmeline har vært USA, er en tur til England. Nå tenker du kanskje at det ikke er det samme, men de snakker iallefall samme språk -nesten;) Dermed kjøpte jeg inn rikelig med egg og bacon. 

Så kom jeg til å tenke på at frokost i amerikanske filmer veldig ofte består av kornblanding. Nå kan det jo være at de spiser kornblanding fordi det er enkelt å filme:) Det krever jo litt mer dersom man skal lage en scene med skiver og pålegg. Likevel kjøpte Emmeline et rikt utvalg av kornblanding, og hun valgte KUN kornblandinger med engelsk tekst utenpå (* hehehe) 

Så møtte Emmeline sin gode venninne Mona Bellona som utrolig nok IKKE hadde på seg Baker Harepus-luen sin. Istedet påsto hun at Emmeline burde lage pannekaker med lønnesirup til de amerikanske korjentene. Så lo vi litt av det, men tror du ikke Emmeline listet seg bort og kjøpte en pannekakemix etterpå? 

Da husket Emmeline plutselig at hun hadde sett Et eventyr i New York på DVD tre ganger denne uken, og der spiser de jo helt vanlig frokost -laget i samarbeid med de lokale duene og rottene;) Ergo kjøpte jeg inn en hel mengde med vanlig pålegg og seks ulike brød. På vei hjem husket jeg plutselig at ungene til Lynette i Frustrerte Fruer pleier å spise peanøttsmør og syltetøy på skivene sine. Dermed snudde jeg resolutt bilen, og dro tilbake til butikken.

Dersom de andre vertsfamiliene mot formodning skulle få problemer med frokostserveringen, har vi trolig nok mat til å fore hele koret. Jeg ville ikke vært overrasket om det rekker til å fore alle som dukker opp på konserten i Domkirken også! Ellers er Fotball-VM i gang. SUKK--og DOBBELTSUKK. Dermed blir det Et amerikansk eventyr på DVD for fjerde gang i kveld. Barnefilm eller ei, Emmeline liker lystige filmer med sang, romantikk og et snev av humor! Håper dere koser dere alle:) SEE U!