Det er mystisk hvor mye dill og dall man fyller skapene med når man driver med blogging. I løpet av et øyeblikk har trendene snudd, og i dag er slett ikke hekleputen så hot som den nyeste reinsdyrsputen med rød paljettnese. I løpet av de siste ukene har Emmeline kvittet seg med alt som hun ikke
A: Elsker
eller
B: Trenger.
Skapdørene har stått på vid vegg, mens kopper og fat, lysestaker og skilt, putetrekk, interiørbøker, babuskaer and you name it har fått fyken. Noen ting har fått nytt liv hos barn/venner/familie, noe har fått nye eiere på Finn, og noe er levert på Fretex! Siden Emmeline strammer strikken, er det bare sjelden at nye interiørting kommer over dørstokken. Likevel har de nye tingene blitt møtt med en iskald skulder når de har kommet på plass.
Ny lampeskjerm med små skjell for eksempel. Herlighet. Du skulle tro at man hadde skutt en fredet bengalsk tiger, og tatt med seg skinnet hjem, eller noe i den duren. Oldemorsvitsene produseres på løpende bånd, og lampen flyttes stadig lengre og lengre bort i en krok der den ikke kan være ledestjerne, kun statist i mørket. Det eneste stedet den ikke er statist, er i lommeboken. Der merkes oldemorskjermens ankomst tydelig--iallefall sammenlignet med andre skjell-løse lampeskjermers ankomst!
Dermed er tilhørende lampefot i samme prisklasse utsatt på ubestemt tid, og lampeskjermen må nøye seg med med å toppe en helt vanlig arbeiderklasselampefot! I tillegg huser vasen plastikkblomster, så den eksklusive stilen som Emmeline planla i forkant av skaptømmingen er vel strengt tatt ikke helt på plass enda.. Men folkens; det er vel ikke bare meg som har fulle skap? Hva gjør dere egentlig med alt??
Rusten på blogg sier du? Jepp, det er sant og visst! Bare det å ta bilder hjemme, skapte stor oppstandelse i heimen i dag. Men fremdeles klarer ikke Emmeline å trylle frem noen grafiske fiksfakserier, selv om hun prøver aldri så mye -så da er vel alt som det skal være. Ha en fin søndagskveld alle sammen!
















.jpg)







.jpg)






















