Jabbadabbadu

Ferien er over, hverdagen er tilbake og tradisjonen tro går Emmeline inn i sin faste bloggetørke. Det blir liksom så trivielt å knipse bilder av to pelargonium, en pute eller kopper på en hylle. Dermed vandrer man hvileløst rundt og lurer på hva man skal blogge om. Alt er jo allerede bloggifisert fra før...

Sånn er det jo hver eneste gang jeg har hatt ferie og motivene har stått i kø. Man kommer tilbake til huset sitt og tenker: Hvordan i huleste har jeg klart å holde det gående med daglig blogging om ingenting i tre år? Derfor går Emmeline en runde med kameraet sitt, uten å ta et eneste bilde.

Så setter jeg en deig til heving, og tar turen ned til nærmeste stopp på Bybanen. Emmeline har nemlig oppdaget at hun har en skjult fasinasjon for skinnegående materiell. Hun tar bybanen for å oppnå indre balanse. Derfor lider bloggen, mens Emmeline kjører seg en ettermiddagstur. To stopp opp og to stopp tilbake igjen, som en slags meditasjonsøvelse. Hjemme igjen triller jeg ut brødene mine og funderer på hva jeg skal blogge om....-og sånn går no dagan!

Når det gjelder kjøkkenplanene til Emmelinbroren kan Emmeline melde at stilig lyseblått retrokjøkken for lengst er gitt bort til de som ville ha det- via finn- i ren gjenbruksånd. Emmelinebroren holder ellers fast på sin plan om å ha 57 kvadrat stue med 10 kvadrat kjøkken, istedet for 20 kvadrat kjøkken og 47 kvadrat stue. Emmeline bare rister på hodet, men så er det heldigvis ikke mitt hus...

Som dere skjønner er det LITE å melde om her for tiden. Det er INGENTING å melde om faktisk. Det er NULL NIKS ZERO å blogge om. Det er så gale at Emmeline har brukt gamle JULEBILDER som illustrasjon i august. Med andre ord; Det er så gale at det griner! Håper derfor å være tilbake med inspirerte gøye innlegg før eller siden. Som en trøst får jeg heller avslutte med Gullars og Herman sin informasjonsvideo om Bybanen. Bergens nye meditasjonsavdeling, for oss som liker skinnegående materiell:) SO LONG!