lørdag 17. oktober 2009

Den grå musens gjennombrudd



Ikeas julekolleksjon for 2009 er nå på plass i et varehus nær meg.
I fjor gjorde juledesigneren Claes Gøran kur til LenaLotta med sine hottentottpepperkakemenn. Han slo seg løs med orange, grå og svart julepynt. I tillegg hadde han laget kuler i turkis og blått, som jeg kjøpte på 70 prosent avslag tidlig i desember;)


Derfor var det med forundring i blikket jeg gikk inn på Ikeas juleavdeling i går. For tror du ikke Gøran og LenaLotta har emigrert med sine tohundretusen orange julelysestaker? Nå bor de i en økologisk stråhytte på Bali, og den lille grå musen Bergitta har blitt forfremmet til Ikeas julepyntsjef istedet?


Bergitta har i fjorten år sittet stille bak tegnebrettet sitt, uten å bli lagt merke til. Dypt derinne har hun alltid drømt om å være Ikeas juledronning. Hun er tross alt ukysset og har en forkjærlighet for julenisser. (*Nisser kysser damer, hvis de ønsker det veldig sterkt!) Endelig våger hun seg frem i stråleglansen fra egendesignede julelys, og kan uten blygsel sette inn kontaktannonse i Nisseposten. Selv om jeg må si at det røde hjertet ditt er LITT rart:)


Jeg er sikker på at de vise menn smiler fra øre til øre. Bergitta har nemlig laget ekte julejulepynt. Hun har laget polkadotter på julekulene slik at bloggejenter som meg skal bli glade. Hun har flettet små søte hjerter. Hun har laget stjerner, bokser og serveringsfat -og alt er søtt og rødt og julete! Det er kanskje ikke særlig revolusjonerende i et økologisk antimainstream perspektiv, men jeg syns det var bra likevel.


Små grå mus kan løfte store hus -and you did it Bergitta! Gratulerer Ikea! Jeg syns dere gjorde det rette da dere sponset ClaesGøran med stråhytte på Bali og kjøttbullar for resten av livet:)

torsdag 15. oktober 2009

Den aller verste gaven noensinne



Det er rart hvordan enkelte samtaler kan sette seg fast. Det trenger ikke å være de store samtalene heller. Det kan være uvesentligheter som man går rundt og husker på i åresvis. Jeg har flere sånne samtaler som sitter spikret i hjernebarken, uvesentlige alle sammen!

En av uvesentlighetene er fra januar 1990. Det var den aller første russefesten det året, og vi diskuterte de håpløse gavene vi hadde fått til jul. Festens vertinne; Giske mente at hun hadde fått den aller verste gaven av alle. Hun hadde nemlig fått et reisestrykejern av sin tante. Vi ble først veldig forbløffet, for ingen hadde noensinne hørt om reisestrykejern? Dermed måtte Giske vise frem det ørlille strykejernet mens vi BRØLTE av latter. Prisen for aller-verste-gave ble umiddelbart delt ut til Giskes tante. Hva hadde hun tenkt på? Skulle Giske liksom stryke russedressen sin i Kongeparken? Det hele var nesten for utrolig til å være sant, og dermed holdt vi det gående med reisestrykejernvitser på alle festene den våren.


Nå har det gått nitten år siden jeg var russ (*og måtte ha min BRUNE Ford Fiesta som russebil- jeg hadde tross alt ikke råd til bensin på mer enn en bil!) Likevel har jeg tenkt på reisestrykejernet fra Giskes tante mange ganger i løpet av disse årene. Helt umerkelig har min holdning til ørsmå strykejern forandret seg. Tanken på å ha et strykejern og strykebrett i miniatyr med seg i kofferten, har gått fra å være fullstendig latterlig til å være...ganske normal faktisk!


Dette er trolig et tegn på at jeg har begynt å bli en gammel dame, men forrige uke bestilte jeg altså et reisestrykejern på nett. Da solen gikk ned i går kveld, kom postmannen med strykejernet på døren. Samme kveld trakk jeg om mitt ørlille strykebrett med rosemønstret stoff fra Tilda, og nå er jeg klar. Nå kan jeg reise ut i verden og trenger ikke lenger å la meg stoppe av krøllete linskjorter eller andre krøllerelaterte problemstillinger.


Det tok meg nitten år å få på plass et reisestrykejern, men skal jeg være ærlig så har jeg en følelse av at Giske ikke har slitt ut verdens verste gave i løpet av denne tiden. Jeg tror faktisk hun la en plan om å gi reisestrykejernet videre til en venninne julen etter. Som en morsomhet!

Muligens har det lille strykejernet skiftet eier hver jul i nitten år for alt jeg vet? Før eller siden kom det vel i hus hos en gammel dame, med miniatyrstrykebord og matchende kopper, hårnett, gyngestol og eldrehjemsplass på Costa del Sol. Der stryker hun de lysebrune nylonstrømpebuksene sine på svak varme.



Det er rett og skremmende hvor fort man blir en gammel tante. Etter å ha fått miniatyr stykejernet på plass, mangler jeg vel strengt tatt bare en sykehjemsplass. Jeg har planer om å spe på pensjonen med å ta noen strykejobber i ny og ne. Har du en krøllete nylonstrømpebukse må du ikke nøle med å ta kontakt. Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor for mitt lille strykebord!



See U. Tudelu!

onsdag 14. oktober 2009

Kjendisblogger meg her og kjendisblogger meg der...



De siste dagene har jeg blitt stoppet daglig. Over alt dukker det opp folk som sier at de leser bloggen min. Totalt ukjente mennesker som handler på Rema 1000, og som leser Emmelines hverdagskriblerier. Damer i interiørbutikker som titter stivt på meg og min blomstrede veske, før de spør om jeg er Emmeline.
Det er utrolig kjekt, og samtidig rart.


I kveld var jeg på et møte der jeg hadde tenkt å være seriøs. Men akkurat da møtet begynte, kom det bort en ukjent dame og spurte hvordan det går med hekleblomstene? Jeg svarte JOTAKK det går veldig fint *Det var jo bare lyging;) Jeg endte derfor med å spole gjennom hele bloggen i hodet, samtidig som jeg skulle følge med på kjedelig rapport om soppsporer. IKKE BRA:( Etter møtet kom det en fremmed mann bort og spurte hvordan det går med treningen? Jeg ble enda mer paff ( En mann? Er det menn som leser denne siden også?) Dermed trykket jeg på PLAYKNAPPEN og svarte JOTAKK det går veldig fint ( *og det gjør det heldigvis!)


Problemet er at jeg ikke klarer å si så mye mer. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Bør jeg takke for deres bidrag til besøkstelleren? Eller kanskje spørre hvem de er, og hvilken hobby de har? Oiii har du virkelig en blogg om akvariefisk sier du? Så spennende! Jeg må uansett få beklage min manglende dannelse til ALLE som har hilst så hyggelig i det siste. Jeg blir veldig overrasket og glad hver gang noen hilser, bare sånn at dere vet det. Jeg skal nok snart finne på noe å si tilbake:)


Når man har blitt HEI-et på flere ganger i løpet av en uke, kan det lett føre til tastaturlammelse. Plutselig tør jeg ikke skrive det jeg hadde tenkt. Hva vil de egentlig tro om meg? Disse snart tretusen leserne og over 600 (!!!) følgerne som titter innom bloggen?


Akkurat i dag hadde jeg for eksempel tenkt å skrive litt om postmannen vår. Men så skjønner jeg jo at det kanskje ikke er så lurt! For postmannen sitter kanskje akkurat nå bak sin bærbare skjerm og oppdaterer seg innen koppe- og putetrender? Kanskje han har tenkt å kjøpe seg nye kakebokser til jul også? Dermed er det ikke mulig å skrive et litt småmorsomt innlegg om at postmannen må få "ræven i gir" og komme seg på plass med posten før midnatt eller deromkring.


Det er nemlig sånn at Emmeline venter og venter på posten sin. For Emmeline sin Postmann er ALDRI tidlig ute, på sin Postmannsrute. Han er bestandig ektremt sen. Hvis han i det hele tatt dukker opp. For huset vårt, som på så mange måter er et koselig hus, har altså denne forbannelsen over seg: Det er det siste huset på postrunden. Derfor står postkassen tom og venter tålmodig på påfyll av regninger og brev. I det solen går ned over hustaket kommer Postmannen. Som en slags helt som har trosset vind og regn, farer og sinte hunder for å levere denne viktige pakkelappen. Som Emmeline skulle ha hatt for lenge lenge siden!


Siden Emmeline har blitt kjendisblogger, kan hun ikke skrive dette på bloggen sin. Det er trolig misbruk av bloggemakt, og det fører til at man blir strøket av postverkets lister for godt. Dermed må jeg starte oppdrett av brevduer i hagen. Når jeg tenker meg om er jeg SKEPTISK til brevduer. Har de kondis til å levere 100 julekort? Kan de lese løkkeskrift?
Som dere sikkert skjønner er det et hardt liv å være såkalt kjendisblogger med brevduefobi. Det er sikkert og visst!

Bilder er lånt fra House Style og Postmann Pat.

tirsdag 13. oktober 2009

I boks



I går stakk jeg en liten tur innom Exhibition her i byen. Jeg måtte studere fremdriften for den nye Riviera Maison butikken som skal åpne 31 oktober, og så måtte jeg titte innom Panduro i kjelleren. Jeg har nemlig sett at det har kommet noen nye bokser i Tildaserien, og ville se hvordan de tok seg ut i virkeligheten.


Jeg har MANGE bokser. Siden de nye Tildaboksene var skikkelig store med plass til mange krumkaker fikk de være med meg hjem. Da jeg kom hjem stablet jeg like godt noen av boksene opp på strykebrettet, og dette er altså boksutvalget som finnes i min stue på på mitt kjøkken. På de andre rommene har jeg minst like mange bokser som IKKE er med på bildet;)


Siden jeg er en type som liker orden, er jeg litt ambivalent til bokser. Bokser kan på den ene siden skape system, men kan på den andre siden romme mye rot. Er det en ting jeg hater så er det roteskuffer med tusen ting, eller roterom der alt blir kastet inn. Jeg forsøker av all min kraft å unngå å ha sånne rotesteder i huset, men det er vanskelig å slippe unna. Til og med på hytten har vi et kott der det er stablet inn med rot. Jeg bor nemlig ikke alene. Vi har så MYE og alt kan ikke brukes hele tiden.


Det er uansett mye lettere å rydde i en boks, enn i en skuff eller på et helt rom. Derfor bruker jeg boksene til å oppbevare ledninger til ladere, sytøy, fargeblyanter osv. En boks til hver ting.


Etterhvert som duppedingsene har økt i omfang får Emmeline stadig flere ledningsbokser, og nå også nye kakebokser fra Tilda. Jeg må si at kvaliteten kanskje ikke er den beste... Metallet virket tynt, sånn at det er lett å bulke boksene, men de var jo veldig fine da! Dermed får de stå et sted til pynt mens vi venter på julekakene!


Tusen takk for KNALLKJEKKE tips i forrige innlegg. Emmeline har smilt og ledd og nikket gjenkjennende og notert gode ideer til ekstragaver:) Dere er bare skjønne!


Her står fornying av strykebrett på planen i ettermiddag, mer om det siden:) HEJ DÅ!

søndag 11. oktober 2009

En hjemmelaget gave



Jeg vet at det er oktober, men jeg sitter likevel fordypet på julebladavdelingen for tiden. Det er litt over to måneder til jul. Det er altså fremdeles mulig å sette i gang noen små prosjekter som kan bli en koselig gave. Du vet den lille ekstratingen som blir prikken over i-en i julegaven?


Dette med gaver er jo ikke så enkelt. Personlig må jeg si at jeg elsker hjemmelagde gaver. Et par strikkesokker eller et glass syltetøy er noe av det kjekkeste jeg får. Et år var jeg flink, og laget ti kransekaker som jeg leverte sammen med julekortene. Det var et vannvittig arbeid, som likevel var kjekt. Alle ble så overrasket og lykkelige da de fikk kaken, og det er et av de beste juleprosjektene jeg har gjennomført.


Samtidig er jeg litt ambivalent til å sette i gang med noen voldsomme strikke-sy og hekle prosjekt. Jeg har faktisk opplevd å sitte på julaften og se hvordan papiret blir revet opp og gavene slengt i en haug, uten at eierne har brydd seg om innholdet. Så sitter man der og ser med lange blikk på det man trodde ville bli den perfekte lille tingen. Som man kanskje har strevet med å lage, eller å få tak i. Heldigvis er det et år til neste jul og da går man like engasjert til verket, selv om gaven trolig vil bli slengt i haugen atter en gang.


Dette med gaver er jo så forskjellig fra person til person. Noen er fornøyd når de endelig har fått gavene i havn, andre bruker mye tid på å pønske ut hva som passer til den enkelte. Jeg hører nok helst til i siste kategori. Samtidig har jeg jo etterhvert skjønt at smaken er som baken.


Det er ikke alle som ønsker seg hjemmesydd julekjole hentet fra KKs julemagasin i 2003 ( *Et supert blad forøvrig) Det er heller ikke sikkert at det er populært med hvit tovet heklehue fra nyfrelst hekletante heller? Jeg sitter likevel fordypet med oppskrift på Hekleblomster og har bestemt meg for å sende symaskinen min på reparasjon i morgen den dag! Så får det bære eller
briste...


Det er imidlertid EN ting jeg ALDRI kommer til å gjennomføre. Det er å pakke inn gaver på Huldamåten. Du vet: Gråpapir, hyssing i rødt og hvitt, et dikt som passer til eieren, et magebånd av gammelt notepapir, en liten grankvist, et glansbilde, eller kanskje bare en liten pepperkake med inskripsjon... på 40 julegaver???
Jeg bøyer meg i støvet for dere som klarer det;) Har du noen gode tips til enkle hjemmelagede gaver som kan utgjøre det lille ekstra?


Bilde nr 1, 2 og 3 er lånt fra Tildas julehus. Bilde nummer 4, 5,6 og 7 er fra KKs julenummer i 2003. Hvit lue med blomster er fra boken KRYMP, og hekleblomstene kommer fra Allers Julemagasin 2009.


lørdag 10. oktober 2009

Veskedilla på løpe-lørdag!



Jeg er nok ikke den eneste her i verden som har dilla på vesker. Jeg tror likevel at min hang til å kjøpe vesker som matcher interiøret er noe spesiell. I går stakk jeg innom AC Home på Askøy og der oppdaget jeg at de hadde Cath Kidston vesker på halv pris. For en lykke:)


I dag har jeg derfor gått fornøyd rundt med stor rosemønstret veske over skulderen. Jeg gikk med den i hele går kveld også- inne! Jeg har selvfølgelig rosemønstret sjal også. Alt matcher til putene som jeg har på soverommet, og det er en veldig kjekk ting:)


Vanligvis har jeg holdt meg til GreenGate når jeg har shoppet vesker. På den måten matcher treningsbagen koppene mine:)


Toalettvesken og nødhjelpsminkepung i Paisleymønster glir også inn i miljøet.


Polkadottmønstret sminkeveske har jeg fått i gave fra Lappesola, og den er jeg veldig glad i!


Når veskene har pause, pynter de fint opp på en knagg eller en hylle -og det er halve gøyen syns nå jeg:)


På vanlige hverdager er det lilla som gjelder. Da er det lilla skulderveske med polkadotter og blomstermønster fra GreenGate, og lilla sjal selvfølgelig.


I dag er dagen da Emmelinemann og barn kommer tilbake fra Musefest på sørlandet. Med andre ord kjemper jeg en intens kamp mot klokken, med vaskefillen i en hånd og telefonen i andre. Åhhh har dere kommet til Stavanger allerede?? Så flott... Så stormer jeg avsted for å legge sammen klær, vaske kjøkkengulvet og støvsuge trappene.


Det er nemlig sånn at jeg blir ekstremt lat av å være hjemme alene. Selvdisiplinen går i dvale, og Emmeline går inn i en slags DA DAMENE DRO tilværelse, med enkel middag, ( *eller totalt manglende middag,) beina på bordet og klesvask til taket. Når Emmelinefamilien melder sin ankomst er det beinhardt å komme seg tilbake i flink-husmor-sporet. Nye impulskjøp må også gjemmes på passende steder.


Deilig brød er kjøpt på Colonialen for en-million-kroner, og Emmeline er litt fristet til å late som om hun har laget det selv. Det hadde jo vært kjekt om jeg i løpet av høstferien hadde utviklet meg til å bli suveren baker i særklasse. Siden Hva syns dere om brødet som jeg har bakt helt selv er lyging på høyt plan, kommer jeg nok til å bli gjennomskuet umiddelbart. Det vil også bli veldig dyrt å skulle følge opp brødbakingen på denne måten, men det var jo en kjekk tanke iallefall!


Ha en deilig lørdag, dere som har tid til det:) SEE U!

torsdag 8. oktober 2009

Superhusmordag



Vi er i oktober, og Rosa Sløyfe aksjonen er i gang. Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse for å øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning.Ida, som har bloggen Put it in a Box, støtter Brystkreftaksjonen på sin egen måte. Hun syr rosa hjerter som hun selger, og jeg er utrolig imponert over hennes innsats. Jeg bestilte et hjerte på tirsdag, og allerede onsdag lå det i postkassen min. Tusen takk Ida, du imponerer! Jeg oppfordrer alle mine lesere til å stikke innom Put it in a box for å kjøpe et hjerte, eller gi sin støtte gjennom en kommentar YYY


I dag har jeg forøvrig hatt superhusmordag her hos meg. Jeg har stått på kjøkkenet og tryllet frem banankake, to nybakte brød og en pai:) Siden husmorånden er en ånd som kommer og går i et forrykende tempo, har den allerede forlatt huset igjen. Dermed sitter jeg her med gedigen oppvask og sånn passelig arbeidslyst. Min erfaring er at det kan ta tid før husmorånden atter vender tilbake. Da må selvdisiplinen taes i bruk for å få huset på stell, og selvdisiplinen slår sjelden til før det nærmer seg midnatt. Det er jammen bra Emmelinemannen ikke er hjemme, da måtte selvdisiplinen kommet på plass med en gang:)


Jeg må skuffe dem som venter storslagne oppskrifter på superhusmordagen. Paibunn blir laget fra pakke
( maizenabunn) og så tar jeg det jeg har for hånden til fyll. I dag ble det løk, sopp, brokkoli, bacon, egg og kremfløte, krydder og ost på toppen. Serveres med salat:)


Banankaken er vel heller ikke den mest spennende: 1 dl sukker 2 egg vispes. Tilsett 2 dl hvetemel, 1 ts bakepulver og 50 g smeltet smør. Rør inn 2-3 moste bananer. Stekes i stor brødform 180 grader i 45 minutter. Den blir enda bedre om du tilsetter hakket kokesjokolade og pynter med sjokoladeglasur, men det hadde jeg ikke i dag!


Brødene er laget fra ferdigpakke på Obs til 14,90. Man tilsetter gjær og vann, og vips så har du to steinharde mursteiner som kan brukes til drapsvåpen hvis du er ute en kald vinternatt og trenger beskyttelse:) Lykke til! PS: Har du naturlig husmortalent er det sikkert mulig å få brødene til å bli brød også DS!
Ønsker alle en superduper torsdagskveld:)


Related Posts with Thumbnails