I befippelsen

I dag er dagen da Emmeline har prestert å miste busskortet sitt. Dette skjedde i befippelsen, som min mor så greit pleier å oppsummere. Min mor pleier nemlig stadig å miste nøkler eller minibankkort eller lommebok -eller eventuelt bare hele vesken med alle tingene oppi. Dette skjer alltid i befippelsen. For å være litt mer presis, er befippelse og forfjamselse noe i samme gaten, og i den gaten har jeg hatt meg en tur i dag.

Kort fortalt ble Emmeline regelrett overfalt på bybanen. Jeg hadde akkurat satt meg ned i fred og ro, da en voksen herremann satt seg ned ved siden av meg og slang armen om skulderen min.
Hva heter du, spurte mannen
Jeg heter Cecilie, sa Emmeline, siden Emmeline heter Cecilie i det vanlige liv.
Jeg heter Andersen, repliserte mannen. Vil du ha telefonnummeret mitt?
I løpet av denne ganske korte samtalen hadde jeg skjønt følgende;
A: Dette kan ikke være en helt vanlig mann.
B: Det er trolig lurt å takke ja og være blid, da denne mannen virker å være av tvilsom karakter!

Dermed takket jeg vennlig ja til telefonnummeret, som mannen deklamerte høyt for alle som ville høre. Etterpå lurte han på om jeg ville være med hjem til han? Nei, det kunne ikke Emmeline være, da hun tross alt var på jobb og på vei til et møte. Dette syns mannen var veldig leit, men heldigvis sto tilbudet ved lag, sånn at Emmeline til enhver tid kunne ringe til denne fremmede mannen hvis hun skulle komme til å føle seg ensom. Men husket hun telefonnummeret? Det gjorde hun selvfølgelig ikke, dermed repeterte vi det. Telefonnummeret altså.

På dette tidspunktet i samtalen hadde vi kommet til Nonneseter. Vi snakker EN stasjon av ELLEVE og Emmeline kjente at dette kunne komme til å bli en veldig lang reise. Så snakket vi litt om mannen sin jobb, før vi endelig var på Florida og mannen ville snakke om likbrenning.

Visste Emmeline (*eller rettere sagt Cecilie) at man ikke lenger brenner lik sånn uten videre? Nei, det visste jeg selvfølgelig ikke. Men sånn var det altså. Det var faktisk sånn at hvis man ikke skriver under på en lapp, så ringer begravelsesagentene på døren og leverer lik hjem til folk som straff for manglende underskrift Så må man ha liket liggende på sofaen hjemme istedet. Å gubbevaremegvel, sa Emmeline, det var dramatisk syns jeg. Ja, sa mannen alvorlig. Du skal ikke tulle med folk i den bransjen.

Så snakket Emmeline litt om at det hørtes ut som om det var lurt å skrive navnet sitt på en lapp, for hvem av oss vil vel egentlig komme på kant med folk i begravelsesbransjen? Så snakket mannen ganske mye om å ha et lik på sofaen: Liket var selvfølgelig kastet ut av kisten grunnet manglende navnetrekk på en eller annen lapp. Samtidig kjente Emmeline at det var ganske spesielt at mannen holdt henne i et kjærlig, men fast grep rundt skulderen.

Videre snakket vi litt om hvor mannen bodde. Så spurte mannen om Emmeline ville være med på svømming, noe Emmeline ikke kunne, da Emmeline tross alt fremdeles var på vei til et møte, og ikke kunne gå på svømming, dessverre!

Så snakket Emmeline FEBRILSK om svømming og jobben til mannen og at mannen var veldig heldig som fikk kjøre på Bybanen til og fra jobben sin. Emmeline snakket rett og slett som en gal helt til vi kom til Brann Stadion. Her skulle mannen gå av, og han ville ha Emmeline med seg hjem. Dermed begynte mannen å hale og dra i Emmeline sin arm for at hun skulle bli med. Men Emmeline skulle jo på møte, og var mentalt limt fast til bybanesetet med superlim, og måtte derfor love at hun skulle ringe til mannen når hun ble ensom istedet. I tillegg måtte Emmeline ramse opp nummeret ti ganger for å bevise at hun husket det til de ensomme stunde!!

Nå må det jo sies at Emmeline ringte et helt annet nummer i samme øyeblikk som hun ble ensom. Hun ringte rett til mannen sin jobb og sa ; HALLOEN FOLKENS! Dere kjenner ikke meg, men jeg har akkurat blitt underholdt av Lik-på-sofa-mannen i over tyve minutter. Han trenger en viss oppstramming / medisinering / oppfølging! Kanskje noen bør ta han med på svømming, mens noen andre sjekker om han har startet sitt eget begravelsesbyrå i smug på sofaen hjemme hos seg selv!!

Da Emmeline omsider kom hjem, oppdaget hun at hun hadde mistet busskortet i løpet av turen på Bybanen. I befippelsen altså....Skal Emmeline være ærlig så var det en ganske solid befippelse, i forhold til de ynkelige befippelsene som Emmelines mamma stadig skylder på! Nå lurer du kanskje på hva moralen i denne historien er? Moralen er: Skriv alltid navnet ditt på en liten lapp når du møter en begravelsesperson. For sikkerhets skyld altså.....You never know!

Dagens lekre bilder er hentet fra Hubsch sin kolleksjon. Dette er jo en interiørblogg må vite;)

Interiør og boligmesse i Bergen - endelig!!

Som dere skjønner henger det stadig grå skyer over Emmelines bloggelyst, og det handler fremdeles om tørketrommeldøden! Vi snakker tørkestativer overalt. Vi snakker uendelig med fotball på tv. Vi snakker alt for lite skapplass på kjøkkenet. Vi snakker ombygging av hytte og derfor sparekniv på strupen hjemme. Vi snakker kamera på reperasjon og kjipe-kjipis greier. Derfor ser jeg virkelig frem til å få påfyll på Interiør og boligmessen i Grieghallen 23.-25.september, og håper på å møte noen av mine lesere der:)

Noe av det Emmeline syns er gøyest med denne messen er at det er en SALGSMESSE! Grieghallen blir med andre ord gjort om til en gigantisk fristelse av interiørdelikatesser, og så kan man rett og slett shoppe så mye man orker. Interiørbutikkene stiller ut side om side, og her vil du finne de aller kuleste butikkene med utrolig lekre varer! Grieghallen skal ha egne vrimleområder, loungeområder, kaffebarer og kafeèr, og det blir mulig å tilbringe hele dagen her:) Søndag ettermiddag blir det også mulig å gjøre kupp, når messemøblene legges ut for salg!

For interiørbloggerne vil det bli arrangert BLOGGEFROKOST lørdag 24 september og der skal jeg visst ha bloggekollasj supplert med litt snakking...som jeg har fortrengt helt til jeg leste programmet!  Den samme dagen blir det messeseminar som er åpen for alle som melder seg på:) Tine K er en av mange som skal holde foredrag, det samme skal Bjørg Thorhallsdottir. Fredag snakker Hallvor Bakke om sin nye kolleksjon, og enda står det mye mye mer på programmet.

Priser og åpningstider er som følger:
Fredag 23. sept: kl 14-19
Lørdag 24. sept: kl 11-19
( Bloggefrokost starter klokken 10.00, meld deg på til trude.vaaga@possibility.no innen 15.september)
Søndag 25. sept: kl 11-17

Pris: kr 100,- (honnør kr 50)
Barn under 15 år er gratis.
Helgepass (fredag, lørdag og søndag): kr 200,- (honnør kr 100)
Bloggefrokost inkl. inngang og seminar kr 250,-

Denne messen er åpen for alle. Du trenger ikke være blogger eller bransjemenneske for å delta. ALLE kan stikke innom. HELE programmet for helgen finner du HER . Jeg skal være med hele helgen, og håper å treffe mange kjente og ukjente. For dem som vil ha flere detaljer, så kan man finne det på Interiør og boligmessen sin egen blogg, som du finner HER.

Jeg vet at Den Gode Feen. Design Shimmer, Bodil Bo, Fry Fly og Hjem og Lykke skal være med. Hvis ikke KARNA dukker opp, skal jeg personlig stille opp i utmarken, for å true henne på plass. Men kommer du?????

Her er det klart for dagens runde med sandspading i Sahara! Bloggedøden skal bekjempes ved hjelp av sortering og støvsuging og kanskje noen hortensia knabbet fra offentlig blomsterbed som Emmeline har sett på vei hjem fra jobb. SO LONG!

Memory Lane

Neida, Emmelinebloggen er ikke død! Den har bare vært begravet i anledning sommerferiens slutt/arbeidslivets tilbakekomst/tørketrommelens bortgang og speilreflekskamerastreik. Man kan vel egentlig slå fast at det har vært / fremdeles er, et generelt kaos i heimen. Enkelt og greit oppsummert...

Men iallefall- Grunnen til Emmelines plutselige oppstandelse fra de døde, er altså at hun har påtatt seg et meget spesielt oppdrag. Hyggelig, men ørlittegranne vanskelig. Vi snakker "kåseri" i anledning førtiårskalas. Til en superskjønn dame, som Emmeline møtte for første gang i går. I samme øyeblikk skjønte Emmeline at hun var på syltynn is med sin trinne kropp. For å virke sofistikert hadde jeg nemlig påført meg en noe tvilsom nattklubbsminke. Dette viste seg å være et meget feil valg, da den kommende førtiåringen var naturlig vakker som den reneste fjellbekk. Kort oppsummert kan man vel si at Emmeline plutselig fremsto som Jeanette fra Loddefjord, i Mummimammaversjon you know! Jaja, nok om det....

Poenget er at jeg i skrivende stund sitter her og vrir meg på stolen, og skal forsøke å finne noe å snakke om som er universelt for alle førtiåringer. Det eneste jeg kan komme på er min egen storhetstid. Nemlig åttitallet. Jeg har en formening om at alle på min alder uniformerte seg ganske likt i denne perioden. Ta dette bildet fra 1986 for eksempel -som på en grei måte representerer datidens ulike trender;)



Vi snakker om:
Pastellfargede klær og hvite tennissokker
Fotside frakker med oppbrettede ermer
Hjemmestrikket mohair genser eller eventuelt hjemmestrikket mohair vest ( *hvis man ikke giddet å strikke ermer)
BLÅ (!) skinnjakker
Skulderputer
Seilersko
Skinnreimer rundt håndleddet
Generelt høy permanentfaktor



På åttitallet kom også alle de kuleste tingene, som man bare måtte ha.  Det var Donkey Kong spill, som kun gikk til 999 poeng! Rubiks kube, som jeg ikke klarte å løse uten å flytte på klistremerkene. Vi leste Tuppen og Lillemor og "Mitt første kyss" i Romantikk og Starlet. Hver tirsdag var det Ti i skuddet på radio. Jeg satt klar, og spilte inn sangene på kassettspilleren. Det gjaldt bare å være rask nok å trykke på pause, ellers fylte mentormeterknapp-duringen hele båndet.

På ungdomsskolen ble alle avhengige av Jane Helen Shampo (*tror ikke jeg har opplevd en shampo med SÅ mye lukt før eller siden;) Emmeline brukte blå mascara og hvit leppestift (Charlie no 5) i mange år -samtidig som jeg slet ut to kreppetenger!

På videregående hadde vi våre første fester, med høy Peach Canei faktor...(*huttetu;) Generelt var det på en måte sånn at alle var litt like. Folk var sosser eller friker eller dodder, men vi hadde stort sett samme versjon av de samme tingene likevel....


De fleste hadde et par kinasko. Vi syns hockeysveis var fint. Både gutter og jenter hadde permanent, og det var helt naturlig å gå med en gigantisk kasettspiller på skulderen. Alle hadde Pusur skoledagbok, og det var kulest med en liten skinnsekk som ikke hadde plass til mer enn halvparten av skolebøkene, og som fikk påskriften "Drittsekk". Det var høyvannsbukser og Levis 501. Det var store dunjakker fra Millet og lue med Busnelmerke. Vi tygget Bugg og gjorde triks med jojo fra Coca Cola.

-og det merkeligste er at de fleste av dagens førtiåringer vil kjenne seg igjen. Uavhengig av hvor de vokste opp i Norge. For på åttitallet, da var alle like...nesten...håper jeg! Eller hva sier du?

( PS: Dagens bilder er lånebilder fra nett - Takk til jentene i klasse 8D Ulriken skole anno1986, som sikkert blir lykkelige for å finne seg igjen her;) DS! 

Grytebrød -Verdens beste brød

For en tid tilbake leste jeg at den danske bloggeren Susi hadde laget et brød som hun var veldig fornøyd med. De som kjenner Emmeline, vet at hun liker å bake brød:) Dermed sjekket jeg videolinken med instruksjon, og satte i gang.

Nå skal det jo sies at det ikke er så veldig veldig vanskelig akkurat. Man må bare ha god tid!  Dette var nemlig en veldig løs deig,-nesten som en slags røre, og den skulle heve i 12(!) timer, pluss 2 timers etterheving. Jeg tok imidlertid pittelitt mer gjær og lot den heve i 8 timer (pluss 2 timers etterheving)

Deigen skulle stekes i en gryte som plasseres i stekeovn med varmluft. Først 30 minutter med lokk, så 15 minutter uten lokk. Etter å ha lest hele tråden om folk som brukte jerngryter og leirgryter og Le Creuset gryter og Ultra Pro fra Tupperware -og jeg vet ikke hva, fant jeg ut at det var en som hadde stekt brødet i en helt vanlig 5 liters gryte fra Ikea med lokk. Så da gjorde jeg det! 

Jeg forvarmet gryten i ovnen på 250 grader i 20 minutter, og da jeg helte brøddeigen (røren) i den glovarme gryten, freste det som bare det. Så drysset jeg litt mel over deigen og stekte brødet etter instruksjonen. Etter endt steketid var det null problem å vippe et sprøstekt, luftig og deilig brød ut på benken. Selv om gryten ikke var smurt eller noe. Hele familien er fornøyd med brødet, og det er ikke ofte gitt!!! Så dette anbefales:) 

Oppskriften er som følger -og den har jeg funnet HER:

• Gjær på størrelse med en ert røres ut i 
• 5 dl vann
• Tilsettes 2 ts salt.
• Rør inn 625 gram mel
• *************************************
• La røren heve  i romtemperatur i 12 timer 
• Deigen helles ut på en meldekket underlag og brettes forsiktig sammen fra hver side.
• La etterheve i 2 timer
• Tømmes over i en forvarmet gryte og stekes med lokk i 250 grader i varmluftsovn. Etter 30 minutter fjernes lokket på gryten, man skrur varmen ned til 230 grader -og steker ytterligere 15 minutter til. 

Instruksjonsvideoen er også grei å ha med seg! 

Det har vært litt unntakstilstand her på bloggen denne første uken på jobb etter ferien. I hjemmet er det nemlig kaotisk med klær som er på tørk over alt, pluss speilreflekskamera som har sluttet å virke. Men jeg regner med å komme sterkt tilbake fra i dag. Skal forsøke å prøve å endre litt på layouten min her på bloggen, og legge til flere blogger i rollen. Jeg har allerede fått noen gode tips om inspirerende og gøyale blogger, og tar gledelig i mot flere - både norske og internasjonale:) Ha en fin  fin søndag alle sammen!! SEES.

Du er tilbake til hverdagen når du kommer hjem og oppdager at:

* Noen har brukt "renseservietter for fet hud" som engangsmopper.

* Puter, pledd, ulltepper og telys er fint dandert på terrassen, og at det har regnet den siste uken.

* Støvsugeren ikke virker skikkelig, fordi noen har støvsuget en singlet som sitter fast i slangen.

* Du finner en boks grillkrydder under din egen hodepute!!

* Kun plastikkblomstene har fått vann..

* Tørketrommelen har kastet inn / ut håndkleet, og at det derfor ikke finnes et eneste rent håndkle i mils omkrets.

* Home-alone sønnen uttaler: E du blind, ser du ikkje at eg har ryddet? Du skulle ha sett hvordan det EGENTLIG så ut….

Sett i lys av de siste ukers hendelser, har Emmelinemor og Emmelinefar stått over kjeftingen. Vi har i stedet forsøkt å glede oss over at vi slipper å se hvordan det EGENTLIG så ut.

Håper du har fine dager. Bloggen har jammen santen tippet TRE MILLIONER UNIKE TREFF siden sist, så det må jeg feire! SEES SNART IGJEN!

På tur

Ferien går ubønnhørlig mot slutten, og det har vært stille på bloggen i en periode. Etter de tragiske hendelsene på Utøya, har det vært vanskelig å komme i gang med blogging igjen. Hvordan kan man egentlig gå over i hverdagslig modus etter et slikt forferdelig mareritt? Mine varmeste tanker går til alle dem som er rammet av denne grusomme tragedien!

Hos oss er samtidig feriehverdagen et faktum igjen, etter 10 dagers rundtur i Sverige og Danmark. Kort oppsummert kan man si at shopping på Ullared ikke anbefales for dem med dårlige nerver. Tenk deg Festplassen på 17.mai!!! Del ut en handlevogn til absolutt alle som står der, og be dem om å gå litt hit og dit. Da nærmer du deg Ullared på en helt vanlig søndag i juli. Hvis du i tillegg plusser på med hundre meter kø for å gå på do, eller femti meter kø for å kjøpe en kopp kaffe, jepp--da kjenner du vel handlelysten komme på plass? Når man setter av en hel etasje for å parkere handlevogner, bør det ringe varselklokker for noen og enhver.

Om jeg kjøpte noe? Vel, Emmeline klarte såvidt å kjøpe en pakke røde servietter med polkadotter og en ostehøvel med turkis skaft. Mann og barn klarte imidlertid å shoppe litt mer, men turde nok ikke innrømme hvor overveldet de ble av kaoset! Jeg regner med at det var flere enn meg som hadde svetteringer ned til anklene da vi endelig var tilbake i bilen…

Turens mest spesielle kjøp skjedde imidlertid før vi passerte svenskegrensen. Tidligere i sommer fikk jeg en koselig melding fra bloggeren Silje. Hun eier et fint fuglebrett som jeg har ønsket meg lenge, og hun ville gjøre meg oppmerksom på at dette nå var på tilbud. I Porsgrunn! Historien endte med at Silje kjøpte fuglebrettet for meg, og plasserte det på en bensinstasjon i nærheten av Telemarksporten.

Du kan trygt si at Emmelinemannen ikke var særlig fornøyd da jeg forklarte at vi måtte kjøre innom en bensinstasjon for å hente et fuglebrett som skulle være med på turen gjennom Sverige og Danmark. Mannen på bensinstasjonen smilte også godt da jeg kom for å hente fuglebrettet og Emmelinemannen utbrøt: DU TULLER!

Hele resten av ferien har Emmeline måttet tåle hjemmelagede fuglebrettvitser av varierende kvalitet, men hva gjør man vel ikke for kråkene på altanen?

København var også en flott by. Vi var på Tivoli, kjørte kanalbåt og besøkte Karen Blixen sitt hus. Med andre ord har vi gjort alle de typiske turisttingene. Jeg tittet også innom de aller fleste interiørbutikkene som jeg hadde fått anbefalt. Skal du shoppe interiør i København bør du ha gjort grundig research på forhånd, du bør ha gode sko og nøyaktige kart! Siden Emmeline har like god retningssans som en gullfisk i en glassbolle, endte hun med å ha med seg sin sønn som veiviser. (*Stakkars unge!)

København er en superduper by, men jeg tror ikke jeg hadde prioritert å reise dit for å shoppe interiør. Hjemme har vi nok like spennende butikker som i Danmark! Jeg kjøpte likevel med meg noen ruller med Pip tapet, litt nytt til kjøkkenet, pluss to "lamper som bare er en ledning…"

De tre siste timene på danskebåten hjem ble i grunnen den aller morsomste opplevelsen. Emmelinesønnen ble nemlig "oppdaget" av en liten gjeng med tenåringsjenter. "Ligner ikke han på Justin Bieber, hvisket en av dem--noe som utløste tre timers sprading frem og tilbake foran bordet vårt, med tilhørende hysterisk fnising. Jeg tror du bør klippe håret i morgen sa Emmelinesøsteren til look-alike-Justin. Er du sikker på at de sa Justin Bieber, sa Emmelinemannen: Kanskje de var fra sørlandet og sa; Ligner han ikke just på en bever??

Anyway ble Beveren/Bieberen helt ufrivillig overfalt da han skulle kjøpe pommes frites. Han måtte derfor reddes fra tenåringsjentenes klamme favntak av sin mor, som i samme øyeblikk la gode planer for hvordan fremtidens familieøkonomi kan reddes ved hjelp av mulige look-alike-oppdrag! Stakkars kopi-Justin ble så betuttet av kjendistilværelsen at han valgte å sitte musestille resten av turen! Måtte det bare vare hele neste skoleår….

Nå er vi vel tilbake på hytten, som er delvis revet og klar for ombygging. Samtidig gjør vi oss klar for hjemreise. Håper dere nyter fine augustdager alle sammen:)  SEE U!

Hakkespetter hos Emmeline!

Joda, så var bloggen blitt hacket - og facebooken- og epostene. Dermed står man der, og kan ikke komme seg inn på egen side eller egen epost eller noe!  Da er det bra at det finnes noen gode backingsystemer i blogspot/googlesystemet, samt gode venner som varsler om hackingen. Sitter i en grøftekant for å redde bloggen på lånt nett!!! Kommer derfor sterkere tilbake litt senere i kveld, må bare hjem for å lade den bærbare først. Men hva er dette for noe tull forresten? Hacke en blogg for så å dele overskriften i to Emme -Line? Dårlig hackespetting spør du meg....For noen nisser!! SEE U SOON får vi håpe, og forresten; Dersom dere har fått tiggebrev om at jeg befinner meg i Afrika uten penger grunnet et ran--vel---ikke send penger! Det er ikke nødvendig;)