Emmeline på supertynn is

Jeg har jo tidligere proklamert at jeg driver med livsstilsendring. Så har jeg ikke snakket så mye mer om det. For Emmeline har det med plutselig å gå på en liten smell, sånn at hun står med hodet inni skapet og spiser sjokolade. Så tar jeg meg KRAFTIG SAMMEN, og driver såkalt livsstilsendring igjen.

For å gjøre en lang historie kort, så er jeg Flinke-Flink Flinkesen for tiden. Til og med Pepsi Maxen har jeg forlotte for bestanding! Det er neitakk til kaker og sjokolader og annen elendighet. Når sulten gnager i tarmene legger Emmeline seg på sengen, og hører på cd med en Oslodame som sier: DU KAN KLARE DET, DU MÅ HOLDE FAST I MÅLET, REALISER DRØMMEN DIN, VÆR EN VINNER!

Så står Emmeline opp igjen, og skal liksom være en vinner. Hun ringer til Bunadsbyrået og bestiller time og sier: Jeg vil gjerne bestille meg en bunad, men samtidig må jeg vente så lenge som mulig for å bli tynnest mulig før vi skal ta mål. Damen i Bunadsbyrået syns det er en merkelig tilnærming til bunadslivet. Så noterer Emmeline måledatoen i almanakken, og håper på et under fra høyere makter.

Etterpå løper Emmeline på Body Balance og tenker at om jeg blir tynn av dette Wax on Wax off-prosjektet, så står ikke verden til påske. Den lille tiden som er igjen når man har vært på jobb, laget middag, trent og blogget, skal brukes til brodering. Med andre ord går det ganske trått med bunadsbroderingen. Emmeline har brodert sånn cirka fem cm av beltet, og SÅ tynn kommer jeg aldri til å bli rundt livet!

Så fikk jeg altså en ny katalog fra Cath Kidston forleden. Hun hadde begynt med brodering av vesker i reneste oldemorånd-og tror du ikke at hun selger egne sybøker med oppskrifter? Deriblant var det et nydelig broderi som hadde egnet seg helt perfekt som mønster til bringeduk.

Cath hadde hentet inspirasjon fra et gulvteppe som hun hadde på det engelske gulvet sitt. Ergo fikk Emmeline en voldsom inspirasjon til å brodere Cath Kidston bringeduk. Som hun skal ha til Nordhordalandsbunaden sin. Som hun først skal krympe seg inn i. Før den i det hele tatt er bestilt!

Emmelines søster mener at Emmeline er på gyngende grunn når hun broderer bringeduk som ikke har noe med Nordhordaland å gjøre. Puff, svarer jeg.... hele bunadsprosjektet er så tvilsomt, at en bringeduk basert på et engelsk gulvteppe neppe spiller noen rolle til eller fra. Det er jo min bunad. Da er det jo litt gøy å gjøre det på min egen måte!

Emmelines søster bare rister på hodet, samtidig som hun innrømmer at det er et veldig fint mønster i Emmelines ånd og alt det der...  Men hva har du tenkt å si til damene i bunadsbutikken når du kommer ut for å prøve, og har med denne alternative bringeduken? Det vet jeg ikke enda, men jeg skal nok lyge sammen en fin historie, svarer Emmeline. Nå er det jo sånn at bringeduken kun lever i fantasien- sammen med fantasi-tynne-bunadskledde Emmeline! Når (*eventuelt hvis) man omsider har blitt en tynnis, bør man jo ha noen ekstra utfordringer i livet! Som å forklare at den tvilsomme bringeduken slett ikke er basert på gamle budeietradisjoner, men istedet er hentet direkte fra en engelsk oldemorsveske. Sånn at man er ready for teatime på nasjonaldagen. Det er jo litt multikulturelt på en måte -ergo er det nok veldig politisk korrekt! Er du ikke enig?