Trettende dag jul- Hellige tre kongers dag

I dag er det 6. januar, også kalt trettende dag jul. Dagen skal minne om de tre vise menn som kom til Betlehem. Denne dagen ble i tidligere tider kalt Gamle juledag og den ble feiret som den virkelige juledagen. Man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet (helligtrekongers lys). Man drakk også en skål for et godt år.

Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Dersom det var fint og klart vær på trettendedagen ga det et godt og grøderikt år sa man. Været denne dagen ville vare i 13 dager. Nå begynte også den kaldeste delen av vinteren. Dagen ble også av noen kalt Avfaredag. Det var fordi juleturingen nå var over og alle gjester skulle reise hjem. Noen brukte også tyvendejuledag til reisedag.

Hvis du ikke pakker vekk resten av julen i dag, kan du faktisk utsette det til 13. januar. Da er det 20 dag jul -og da danser Knut julen ut;) I Emmelineheimen har det vært travle dager i det siste, så her har julen kost seg vel og lenge. I dag er jeg altså  i gang med nedpakkingen, og det er triste greier!

Hvis alt går som planlagt skal jeg snakke om å pakke ut julen på Førkveld (NRK) klokken 18.00 i dag også . Der skal jeg liksom gi gode råd om hva man tar inn når man tar julen ut;) -men hva skal man ta inn? 

Hos meg blir julen erstattet av stearinlys og blomster. Grønne blomster og noen søte primula i rosa nyanser. Svibler som ikke er avblomstret får også være med litt til. Lyslenker og kongler også...


Det var ingen blomsterbutikker som hadde fått perleblomster og andre søte vinterblomster på plass enda. Damen i den ene blomsterbutikken mente at det skal være duket for mange vårlige nyheter først i neste uke:)

Dermed er det bare tulipanene og primulaen som bærer bud om vår.... --og så må jeg nesten finne på noe gøy, for helt uten farge kan vi vel ikke ha det??? Sees i kveld da kanskje?

 

Ikke akkurat minimalistisk

I dag har vi vært en tur innom mine foreldre sitt sommerhus i Fana. Dette huset har vært uendret siden mine besteforeldre bygget det en gang etter krigen.

Da huset ble bygget, engasjerte min bestefar en kunstmaler til å dekorere alle dørene i huset. Opprinnelig var taket i hagestuen dekorert med skyer og fugler. På veggene er malingen ført på i tykke lag, for å få en slags "renne-effekt".

Veggene var opprinnelig malt i lys grønn for å illudere at man var i Edens hage. Etterhvert måtte taket og veggene males om, så nå er det bare dørene og "renne effekten" igjen av den opprinnelige dekoren.

Min bestemor likte å veve, og derfor er alle gulvene dekket av filleryer som hun har laget. På veggene henger åkler som matcher fargene i de ulike rommene. Flere av møblene har dekor de også, og min bestefar sine malerier topper det hele.

Du kan trygt slå fast at det ikke akkurat er en minimalistisk hytte. For dem som elsker kobber, messing og tinn, er det mer eller mindre et eldorado.

For Emmeline blir det rett og slett litt too much. Jeg er selvfølgelig opptatt av at vi skal beholde historien, maleriene og de flotte gamle tingene. Men kanskje vi skulle sortert litt -sånn at tingene kommer litt mer til sin rett?

Dette vil Emmelines mamma ikke høre på, her skal alt stå som det alltid har stått, og i tillegg skal det være plass til alt det som vi ikke trenger hjemme!

Dermed forsøker Emmeline å ymte frempå om at vi kanskje skulle fjernet noe av det som ikke fungerer lenger? Trenger man et fat fra hvert prestegjeld for eksempel? Hadde det ikke gjort seg om vi byttet ut de gamle lampettene? Vi trenger jo ikke kaste de ubrukelige tingene, vi har jo hundre kvadratmeter loft på denne hytten, der er det god plass til oppbevaring.

Men neidadu, her skal alle få hvert sitt fat, enten det er fra 1948 -eller 1998 og lampettene har ALLTID vært her, og derfor skal de få henge-selv om de ikke lenger lyser! De fungerer jo godt som hattestativ.Tror Emmeline virkelig at nye lampetter fra Ikea kan måle seg med bestemors gamle lampetter. Hvem har sagt at lampetter skal lyse? Puff og paff!  

Emmeline må bare ikke komme her og komme her. Hennes mor har lest Skøna Hem lenge før Emmeline ble født, bare så det er sagt!

Dermed kan Emmeline fortsette å dra på hytten og lese litt i Ikea katalogen fra 1988. Eller hun kan koble av med å se på sin mor som iherdig pusser hundre kubikk med kobber og messing, akkurat som en liten maur.

Håper dere har en fin pinse dere også, vi får krysse fingre for at sommeren snart vender tilbake! SO LONG!

-om å tisse i buksen for å holde varmen!

Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen: Noen av oss arbeider best under press. For oss er det best å ha konfirmasjon hvert år, ellers får man liksom aldri unna det gulvet som skulle vært slipt, og den bringeduken som skulle vært brodert.

Å være gravid, for eksempel, er også en situasjon som stimulerer til en voldsom virketrang her i huset. Der andre forsiktig bygger seg et lite rede ved hjelp av en sparkedress eller to, der må Emmeline hente inn en sementblander for å føle at hun har alt under kontroll. Sånn sett hadde en graviditet ikke vært å forakte.

Hos Emmeline lengter nemlig alle de engang så hvite veggene etter maling. Altanen skulle vært malt, gulvet skulle vært skiftet og flisene skulle kommet opp på kjøkkenet. Men ingenting skjer. Jeg har til og med klart å lage meg en bloggesperre fordi det er slitt, stygt og skittent OVERALT --og da kan man jo ikke ta bilder!

I det perspektivet er det klart at en ørliten graviditet hadde fungert veldig godt for bloggsituasjonen. Det hadde blitt gjort mye, og jeg kunne ha blogget om nymalte vegger og alle de flotte prosjektene jeg satte i gang. 

Samtidig varer graviditeter sjelden mer enn ni måneder, og i etterkant blir det uendelig med arbeid- i minst tyve år! Så da er det kanskje bedre å bite i det sure eplet og bare sette i gang med malerkosten!  Uten å  gå så drastisk til verks på en måte;) Håper du har en fin onsdagskveld--og at det er helg hos deg også!

Rødt, hvitt og blått!

Det er mai. Det betyr bunader, konfirmasjoner og nasjonaldag. Det betyr også bursdag for Emmeline, uten at det pleier å være den helt store feiringen av den grunn. Denne helgen er det konfirmasjonsmaraton hos oss. Vi skal i konfirmasjon både på lørdag og på søndag, og derfor leter jeg høyt og lavt etter guttenes dresser. Stort sett finner jeg dem igjen, rullet sammen som en ball helt bakerst i skapet.

Jeg tror mine sønner har arvet en genetisk dressmotvilje i rett linje fra sin far. Når de tre karene skal kle seg formelt, vil banningen og svettingen ingen ende ta. I ren protest ender det med at de dukker opp i joggesko, eller en t-skjorte under jakken. Ganske irriterende om du spør meg!

Emmelinemannen er selvfølgelig det aller største barnet av alle. Fyren vrir seg som en fisk på kroken med tanke på at to dager i strekk skal tilbringes i dress. Han har derfor deklamert at han ikke kommer til å feire 17.mai år.

Han har til og med invitert sin gode unkarskompis til å feire 17.mai hos oss. Eller feire og feire fru Blom! Ungkarskompisen sluttet visst å feire nasjonaldagen for mange år siden, og dermed skal disse to romlingene liksom slappe av, mens vi andre går i tog og spiser rømmegrøt.

Jeg på min side varmer opp til 17.mai med å finne frem GreenGate serviset i rødt, hvitt og blått. Ingen skal på noen måte være i tvil om at det er nasjonaldag hos oss. Nye 17.mai sløyfer er derfor inkjøpt til alle husets beboere, inklusive gjest! Dermed er det bare å begynne å glede seg med en gang -eller grue seg om det fungerer bedre;)  Hipp hipp -og riktig god helg til alle!

 

Dronning Ingrid og hennes barn

Pelargonium er den store bloggeblomsten over alle. De to første årene jeg blogget skjønte jeg at Bloglandia var delt i to. Det var pellisjentene, og det var vi som ikke ville ha pelliser i hus. Noen var allergiske, mens jeg på min side hadde fått en overdose pelargonium inn med morsmelken. Jeg måtte nemlig overvintre sammen med mine mor sine pelargonium da jeg var barn, og de stinket helt forferdelig!

Dermed har jeg tittet på disse fotogene og vakre blomstene på mange blogger, uten at jeg har kjøpt noen selv. Helt til i fjor vår. Da ringte VG og spurte om de kunne komme på et besøk, noe som førte til en ekstremvask-rydde-male og kjøpe blomster-situasjon, og sånn ble jeg en pellis-jente jeg også:)

Det er ingen hemmelighet at Emmeline er litt imponert over de svenske bloggejentene. Der i gården er alt så eksklusivt, bildene er lyse og lekre og de skriver så lett og ledig, uten for mange sidespor. Nå for tiden er de klar for vår, og de viser bilde av en liten stikling som kommer til å bli en frodig svensk plante om noen uker. Innimellom bestemmer jeg meg for å finne frem svensken i meg og lage sånne lette innlegg jeg også -med bare pittelitt tekst og veldig inspirerende bilder av for eksempel et lite blad:)

Problemet er at jeg ikke klarer å fatte meg i korthet. I dag skulle det for eksempel handle om at jeg har kuttet ned disse berømmelige pelargoniumene mine. Siden jeg er helt fullstendig analfabet på sånne blomstergreier så har jeg ingen tro på at det som nå er to dronninger med til sammen åtte barn skal overleve helgen. Derfor har jeg tatt bilder som jeg kan ha som et minne;) I beste hvil i fred-ånd!

Ha en fin lørdag du også:)

Ventebok

Det er tid for årets Mammutsalg, men i år har jeg ikke funnet de helt store godbitene. Derfor kom jeg hjem med kun to bøker i posen. Herskapelige Norge skrevet av Toppen Bech og en bok om bunader. Begge bøkene kommer nok inn i kategorien "ventebok".

Den første gangen jeg hørte om VENTEBØKER var da jeg leste om Hvit Stil, Christine sin ventebok om JFK. Ventebøker skal ligge pent på salongbordet, og når man får gjester kan de bla litt i bøkene, mens vertinnen står på kjøkkenet og gjør seg ferdig med maten:)Det er en HELT utopisk tanke at Emmeline kommer til å ha gjester som venter høflig med en ventebok, men hvis det mot formodning skulle skje har jeg heldigvis en hel stabel ventebøker på lager. Det skal ikke stå på det....

Det må jo sies at jeg for tiden venter en del selv også. Jeg venter på at man skal bli ferdig med de uendelige konkurransene i OL, og jeg venter på at våren skal komme. Mens resten av familien ser tv på stuen, sitter jeg på kjøkkenet og koser meg med tente lys, blader og bøker.

Etter Grandiosainnlegget mitt i går, fikk jeg en bekymret hilsen på epost. Er det virkelig sånn at Emmelinefamilien lever på posesuppe og Grandispizza? Nei, vi gjør nok ikke det. Ungene her er faktisk ganske flinke til å lage mat.

Det er bare så deilig å kunne ha noen dager uten matlaging innimellom syns jeg! Tilværelsen som firebarnsmor krever at mye av tiden går med til handling, matlaging og oppvask, og jeg må være så ærlig å si at det ikke akkurat er blant mine favorittsysler!

Når vi først er inne på enkle løsninger, må jeg få anbefale ferdig paibunn fra NÅ. Det er så kjekt å kunne slenge sammen en pai på null komma niks når man er sent hjemme fra jobb.

Jeg må også vise min nye paispade fra Åhlens:) Frydefull dekor som får sommerfølelsen på plass på et blunk, og ja- dette er knipset fra dagens middag nemlig pai og salat!

Hvordan er det med deg? Har du funnet noen gode bøker på mammutsalg? Oppdatering: Oppdaget endelig at det var mulig å laste inn STORE bilder igjen. PUH! Det er jammen bra at vi har fått mulighet til å blogge med store bilder, det gjør seg bedre på bloggen syns jeg:) Ha en fin fin kveld alle!

Kindereggdagen

Morsdag, Valentinesdag og Fastelavensdag må jo sies å være en real kindereggdag. Om man ikke har kjæreste eller barn kan man jo feire bolledag istedet, det er vel egentlig helt perfekt! Derfor stemmer jeg på at 14. februar fra nå og for alltid skal falle på denne søndagen;)

I bloggeverdenen er vel helst sånne dager litt småkjedelig. Første søndag i advent for eksempel, kan du se bilde av åttehundre adventsstaker med ett tent lys. På syttende mai er det bunader, flagg og bjørkeris som rår. I dag er det trolig fastelavensris, boller, I ♥ U darling eller I ♥U mamma bilder over hele linjen.

Ergo følger jeg opp med helt vanlige kjedelige bilder fra stuen (som jeg har vist tusen ganger før) Her glimrer fastelavensriset med sitt fravær, tulipanene har jeg kjøpt selv, og bollene står til heving. Jeg må jo si at morsdagsgaven BO fikk på fredag er en stor favoritt. Hun fikk nemlig en enkel pinne som ble teipet opp på kjøleskapet.

Ryktet forteller at noen har sagt til Emmelinemannen at han ikke må kjøpe rosemønstrede ting i Liverpool. At han må kunne ha en hel ukes ferie i England, uten å måtte kjøpe noe til masekonen sin. Da kan jeg bare opplyse om at morsdag, valentinesdag, bursdag og første advent med tente lys er slått sammen til en festdag hos oss! Det er nemlig den dagen Emmelinemannen kommer HJEM fra en uke i Liverpool, med tilhørende besøk på Cath Kidston. 




Jeg regner med at han kjenner sin besøkelsestid. Får ikke Emmeline rosemønstrede ting, da kommer hver dag til å bli morsdag fra nå og for evig. Det kommer til å bli gjennomført på en veldig- uheldig-ikke-arbeidende-ligge-i-sengen-hver-helg-hele-resten-av-livet-måte!  Bare sånn til orientering...;)
Jeg har forresten fått to eposter fra noen som ville se mer av mine nye kopper! Koppedronninger er som kjent ikke vanskelig å be! Kommer derfor snarlig tilbake med koppeinnlegg:) SO LONG!

Oppdatering: Jeg må bare få beklage om noen av mine bloggekollegaer føler seg støtt av teksten i dagens innlegg, det var ikke meningen! Her kan sikkert teksten tolkes i alle retninger, men det stikker ikke dypere enn at jeg har tatt bilder av egne boller i dag. God klem til alle mødre, alle romantikere og alle bollefans! Hilsen Emmeline