Det året da julen varte helt til kvinnedagen!

Så var det mars gitt, og julenissene sitter pent i pappeskene på loftet uvitende om at det var KONGLENISSEN som gikk av med seieren i fjorårets nisseidol. For sånn er det med Emmeline; det som ikke blir gjort med en gang, blir veldig sjelden gjort i det hele tatt. Litt verre er det jo at bloggen dermed har blitt plassert i julepynteskene på loftet den også!

Daglig har Emmeline logget seg på nett, og sett med skrekk og gru på at jeg skal trekke en vinner av nisser og julepynt og veske og julesokk og ditten og datten. Det betyr at jeg må opp på loftet og finne igjen den store esken med alt som skal sendes. Så har jeg sukket tungt for meg selv og tenkt at det får jeg gjøre i morgen/til helgen/ i vinterferien/ i påskeferien/ når jeg blir seksogseksti.

Men i dag er det jo KVINNEDAGEN, og det betyr at kvinner skal fri seg fra alle slags selvpålagte oppgaver. Dette betyr at man kan gå uten bh/ slutte å bruke dokost på vegne av andre/ ikke gidde å gå på loftet for å finne den esken som en eller annen unge har plassert et eller annet sted. Dermed trekker jeg ikke noen vinnere akkurat i dag. Jeg bare gjør det jeg syns er aller gøyest -og det er å blogge uten forpliktelser. Trekningen kan jeg jo ta når hverdagen innhenter meg, og julen varer jo helt til påske- gjør den ikke?

Siden sist blogginnlegg har det i grunnen skjedd mye fint i Emmeline sitt liv. Det har også skjedd noen ikke så veldig fine ting! Den 21. februar, for eksempel, oppdaget Emmeline at Emmelinemannen kom drassende med en svær skinnstol opp trappene. I løpet av et sekund skjønte Emmeline at hun nå var på randen av skilsmisse – og skilsmisse er som kjent trasige saker.

Derfor la Emmeline seg med hele sin store kropp foran inngangsdøren, og nektet å åpne opp for katastrofestolen og dens tilhørende eier! Emmeline lå bokstavelig talt fastlåst innenfor døren mens hun ropte; du kan få komme inn-men den TINGEN skal ALDRI over min dørstokk.

I etterkant av denne opplevelsen har Emmelines eldste datter hatt mareritt om at Emmelinemannen kommer drassende hjem med flotte nye koner mens Emmeline lenker seg fast til veggene, og Emmelinebarna sloss så blodet flyter for å kvitte seg med alle de nye damene!

Som dere kanskje skjønner har det vært noen traumatiske uker hjemme hos oss. Skinnstolen står til spott og spe midt i stuen, og alle familiens kvinner nekter å sette seg i den. Emmelinemannens svigermor har vært på besøk og hun har lirt av seg noen solide gloser for å markere sin avsky mot den mest hatede stolen i manns minne. Emmelinemannen har vært på Facebook og hentet mental støtte fra sine tilhengere, slik at han liksom har ekstra ryggdekning i tillegg til den skinnbelagte han allerede har skaffet seg.

Det har rett og slett vært en prøvelse for både ekteskap så vel som den generelle estetikk i hjemmet -og til syvende og sist ligger Emmelinemannen stort sett i sofaen når han skal se tv. Dermed står stolen ubrukt til ergrelse for alle som har et naturlig talent for å ergre seg over slike ting!

Men Emmeline har selvfølgelig lagt en plan. I stillhet. Som hun ikke skal røpe for mye av. Stolfacistiske bakholdsangrep lønner seg sjelden i lengden. Spesielt for menn som snart skal til Liverpool for å se på løvekanalen live -og det skal jammen få være dagens visdomsord på kvinnedagen!!  Bilder er hentet fra både jul og vinterferie på hytten (*Det er tross alt mote med bærekraftig utvikling og da bruker man det som ligger på minnekortet!) GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN!! SEE U:)

Flytende i en Tine K-kurv på Nilen

Det har vært et labert bloggeår, ingen tvil om det. Jevnt og trutt tenker jeg at jeg skal kaste inn årene, og la bloggelivet seile sin egen sjø. Så ignorerer jeg min egen blogg i ukesvis (*og alle andres) og lar den gå for lut og kaldt vann, som et lite Mosesbarn i sivet...

Men så går man der langs vannkanten, og overalt møter man fremmede folk som spør: Er du syk? Er det noe gale? Hvorfor blogger du ikke? Så ser man litt på bloggen sin, og syns den krever mye stell, men også er blitt en sjarmerende liten baby, og så tenker man. Nei, søren heller. Jeg kan ikke slutte likevel!  Så henger man bloggen på tørk for n'te gang og tar fatt igjen!

Stakkars Jostein Bever går rundt og venter på at moren skal komme ut av skrivesperren for å forsikre alle om at han ikke har blitt narkoman. Jeg skulle vel også ha skrevet noen bevingede ord om at det var Boligmesse i Grieghallen forrige helg, og at vi hadde det så knallkjekt. For det hadde vi.

Hallvor Bakke var akkurat passe småfrekk der han satt i sofaen, og fortalte at han hadde gravd opp hekken sin med gule blomster ( -fordi man skal tørre å stole på seg selv og hjertefølelsen!) Han tøffet seg også, og sa at alle damene måtte slutte å løpe rundt i tunika og like Shabby shic ( *hehehehe.....)

Hallvor Bakke syns også at stygge ektemenn-hekker bør selges på FINN.NO, fordi det alltid er noen der ute som elsker det som vi andre hater! (Vi snakker hekker i ulike farger- vi snakker ikke salg av tunikaer eller ektemenn. Bare sånn for ordens skyld!)

Jeg skulle også ha skrevet litt om Tine K som var et HELT VANLIG MENNESKE, noe Emmeline syns var veldig forunderlig. Da helt vanlige mennesker stort sett ikke har sine egne møbelkolleksjoner!  Derfor har Emmeline i dag kjøpt seg en ny lykt fra Tine K, som vel strengt tatt ikke hadde en helt vanlig pris, men skitt au... På lånebildet under ser du Tine K og Bodil Bo snakke om barn og bryllup i New York!

Siden det har gått noen dager, skulle jeg kanskje heller bare ha skrevet litt om dagliglivet her hjemme, som i dag fikk en ekstra swung fordi Emmelinedatteren hadde besøk av en aktmodell på skolen. Han satt på et bord midt i klasserommet, med dinglende tissefant i tre timer. (*Jeg tror det blir litt ukorrekt å skrive tre STIVE timer) Dermed har Emmelinedatteren underholdt sine søsken med alle slags detaljer. Lukket de opp vinduet, sånn at det kom vind på den nakne mannen? Ja det gjorde de! Var han naken i pausene? Ja det var han! Fikk han plutselig flygetiss? (*Har du ikke hørt ordet før? Ikke jeg heller!) Nei, han fikk ikke flygetiss. Tissen hang fint på plass hele tiden. Uten flyging!

Så nå har begge de yngste Emmelinebarna bestemt seg for at de ikke skal ha kunstfag på videregående. For sikkerhets skyld. Kanskje det er derfor de har slettet alle bildene Emmeline tok med lånt kamera i helgen? Sånn at man ikke blir fristet til å ta fatt på den kunstneriske vei, eller på bloggeveien for den saks skyld;) Men Emmeline satser på lånte bilder fra gode bloggevenner, som forhåpentligvis er villig til å donere litt drahjelp. (Hei Bodil Bo og Den gode Feen, og Kjerstis lille lykke) Jeg håper på at dere sponser dette innlegget med noen av deres fine bilder;) SO LONG!

Hakkespetter hos Emmeline!

Joda, så var bloggen blitt hacket - og facebooken- og epostene. Dermed står man der, og kan ikke komme seg inn på egen side eller egen epost eller noe!  Da er det bra at det finnes noen gode backingsystemer i blogspot/googlesystemet, samt gode venner som varsler om hackingen. Sitter i en grøftekant for å redde bloggen på lånt nett!!! Kommer derfor sterkere tilbake litt senere i kveld, må bare hjem for å lade den bærbare først. Men hva er dette for noe tull forresten? Hacke en blogg for så å dele overskriften i to Emme -Line? Dårlig hackespetting spør du meg....For noen nisser!! SEE U SOON får vi håpe, og forresten; Dersom dere har fått tiggebrev om at jeg befinner meg i Afrika uten penger grunnet et ran--vel---ikke send penger! Det er ikke nødvendig;)

The happiest girl in Bergen

 

I dag er dagen da Emmeline har fått seg ny bærbar PC som bare er min:) JUBEL OG GLEDE! Endelig skal det bli litt orden på bloggingen igjen. Å dele en stasjonær PC med resten av familien i disse eksamenstider, er døden for bloggen! Men nå er det bare å la det swinge, la det rock and roll -med kopper og fat og det som ellers måtte være aktuelt å blogge om.

Siden sist har jeg blitt fått det ærefulle oppdrag å bli nominert til Bergens Beste Blogg i Bergens Tidende- og det forplikter jo ekstra. Tusen takk til den av dere lesere som har nominert meg. Jeg er overveldet og beæret. Nå kan jeg ikke lenger sitte på sidelinjen mens tenåringsbarn okkuperer datamaskinen for å skrive livsviktige meldinger på Facebook av typen: ♥ du er søt ♥ åååeee nei, du er søtere ♥♥♥ åååeee neeeei, du er søtest du din søting åååeee♥♥♥♥

Emmeline er altså blitt nominert sammen med fire andre blogger som alle sloss om å være Bergens Beste. Ulrikke Lund er en av de argeste konkurrentene. Nå skal jeg ikke si at jeg er så veldig flittig leser av Ulrikke Lund, og trolig er ikke hun en flittig leser av Emmeline heller...I anledning konkurransen har jeg likevel lest litt hos henne. Der oppdaget jeg noe som ikke kan være helt tilfeldig. Sjekk bare her:

Ulrikke Lund går faktisk rundt i en bluse som er laget av det samme stoffet som jeg brukte til bordløper på konfirmasjonsbordet i mai. Hun kombinerer til og med blusen med rødt skjørt. Snakker vi Brann-konfirmasjons-bordpynts-bluse eller?? Det kan ikke være tilfeldig. Ikke rart at begge er nominert i samme kåring!

I anledning kåringen av Bergens Beste Blogg har jeg også tatt meg en desperat runde i byens interiørbutikker for å finne noe nytt og snasent som jeg kan kjøpe og vise frem. På samme måte som Ulrikke Lund traver rundt i New York for å finne nye solbriller! Man må tross alt presentere litt fornyelse og spenning her på bloggen. Men tror du ikke at jeg har fått årets mest ekstreme kjøpesperre? Det er nesten ikke til å tro. Man kan jo bli millionær av mindre... Jeg tripper rundt og titter på speil, på små skilt, på puter og kopper og pledd, men nei. Jeg har ikke funnet noe jeg trenger. Interiørbransjen kommer til å gå konkurs om alle er som meg.

Jeg sto lenge og holdt i en sånn trendy LEMONADE kasse her i dag, men så vet jeg ikke hvor jeg skal ha den. For jeg har egentlig ikke plass. Nå har jeg kommet hjem og sett litt på bilder av kassen på internett, og så har jeg tenkt at jeg kanskje skulle hatt en sånn likevel. Siden den var veldig fotogen mener jeg. Selv om den selvfølgelig lett kan føre til skilsmisseforhandlinger!

Derfor har jeg heller tenkt at jeg skal fornye bloggen med noen fine bilder av sånne fine lemonadeflasker som alle viser frem for tiden. Sjekk bare hvor fint det blir hvis man BÅDE har lemonadeflaske og lemonadekasse, sånn som Mia har:

Men så aner jeg ikke hvor man kjøper sånne eksklusive lemonadeflasker? Det er dårlig med lemonade i de butikkene Emmeline frekventerer. Samtidig er det også litt kjedelig om man kjøper dyre og eksklusive lemonader bare fordi de er fotogene. I neste sekund er de dyre dråpene drukket opp av en eller annen tørst type som kommer hjem fra fotballtrening, og tar det første og beste som står pent dandert på benken. I matchende kasse!

Foreløpig får jeg bare flytte litt rundt på gamle ting og blogge videre. I anledning Bergens Beste planlegger jeg å lage en liten handleguide for dem som har lyst til å være interiørturister i Bergen. Jeg er allerede i gang med knipsing av bilder fra ulike butikker, og håper det skal bli et innlegg som kan brukes både for dem som ikke er kjent i Bergen, og dem som trenger nye interiørimpulser fra egen by;) Hvis noen har tips om interiørbutikker som bør være med, blir jeg glad for det...

Krysser fingre for at noen har bryet med å stemme på bloggen min HER. Er tilbake, med lemonade og lemonadekasse -eller eventuelt ikke... Men iallefall med nye bilder fra ny datamaskin;) SEE U!

 

For Japan

Fredag 18. mars markeres med stillhet på blogger over hele verden, også her hos meg! 

Det ser ut for at mange mange bloggere kommer til å vise sin medfølelse gjennom denne markeringen, og det er godt å se! Det er en tid for alt. I dag sendes varme tanker til dem som er blitt rammet av denne ufattelige tragedien. For den som ønsker å støtte Japan med en donasjon, kan man gjøre det via Røde Kors! 

 

Bloggeintegritet

De siste to dagene har jeg vært bortreist på kurs, og i mellomtiden har det foregått en heftig debatt i kommentarfeltet her på bloggen. Tilbake bak tastaturet har jeg vært usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. Uansett hva man velger å gjøre, vil folk ha meninger om det. Det er litt som pest eller kolera: Enten så ber man om mer trøbbel, eller så er man feig.

Hvis man ser forbi prisen på PIP kopper, så handler debatten til syvende og sist om bloggemakt.  Hva kan man tillate seg å skrive, og  er det egentlig mulig å kombinere ytringsfrihet og god moral?  Hvem er i så fall bloggemoralens vokter?

For noen år siden ble jeg intervjuet av en utrolig reflektert journalist fra Bergens Tidende. Han stilte en del spørsmål som jeg den gangen følte det var vanskelig å svare på.  Han lurte på hva jeg ville med bloggen min, og om jeg var bevisst min egen bloggemakt? Det var jeg selvfølgelig ikke. Jeg syns ikke det var interessant engang, jeg var mest opptatt av å forklare hvorfor jeg viste frem putene mine. Jeg er glad han ikke siterte meg på de latterlige forklaringene jeg kom med den gangen. Etter fire år med blogging, må jeg være så ærlig å si at det ikke finnes noen fornuftig grunn for å vise frem putene sine på internett. Det er faktisk helt meningsløst.

Journalisten var heldigvis ikke så opptatt av dette. Han lurte mer på hvorfor interiørbloggerne ikke var mer bevisste på egen makt. Jeg husker at jeg syns dette var et merkelig spørsmål og maste i vei om at jeg var en fri og uavhengig blogger, selv om Ikea hadde spandert på meg en tur til Oslo for å være med på Ikeas kataloglansering en måned tidligere. Jeg hadde til og med skrevet kritisk om Ikea sin bøttelampe, uten at jeg tror Ivar Kamprad tok til tårene av den grunn.

Nesten tre år etter, har landskapet i Cyberspace endret seg. Bloggreklame og produktplassering har blitt vanlig, og interiørbloggerne har blitt premissleverandører for interiørbransjen. Profesjonelle aktører bruker blogg for å markedsføre varer og butikker. Det er stadig mer reklame i interiørbloggesfæren, og det er stadig flere av interiørjentene som bruker bloggen som et springbrett til en ny karriere.  Jeg endte som gjesteskribent i Boligpluss i en periode, noe som aldri ville ha skjedd om det ikke var for denne interiørbloggen.

Etter hvert som Emmelinebloggen har fått stadig flere lesere, har det medført større makt og større ansvar. For min del betyr det at jeg velger mine ord og mine kampsaker med omhu. For noen år siden harselerte jeg mer enn jeg gjør i dag. Jeg forsto ikke at mine innlegg med humoristisk ironisering av ulike stilretninger ble oppfattet som personangrep. Jeg forsto faktisk ikke at interiør er like personlig som klær. Noen følger moten, andre velger sin egen vei. Noen er opptatt av kvalitet, for andre er pris viktig. Det som er rett for den ene, er ikke nødvendigvis riktig for den andre.

Samtidig blir det en utfordring når man som blogger begynner å sensurere seg selv for mye.  Plutselig skriver jeg for et blad, kan jeg da skrive positivt om et annet blad? Når jeg skriver om denne interiørbutikken, bør jeg da også skrive om nabobutikken? Før man vet ordet av det preges bloggen av snill-pike-syndromet, for selvfølgelig ønsker man det beste for alle i interiørbransjen.  Man vil ikke ødelegge for noen, og i neste runde knebles man av en slags selvpålagt lojalitet.

Interiørbloggerne har, som alle, et ansvar for å opptre med integritet og verdighet. Interiørbransjen får mye positiv reklame helt gratis gjennom bloggene. Da må bransjen også tåle at man åpner for debatt, enten det handler om veiledende priser, service eller andre aktuelle problemstillinger. Det handler om å gi og ta.

Denne saken handlet i utgangspunktet om en observasjon av prisforskjell på en og samme kopp, basert på priser i tre ulike butikker som finnes i min nærhet. Saken handlet også om de prisforskjellene man finner på identiske produkter når de kjøpes i Norge – Sverige eller Danmark. Misbruker jeg min bloggemakt når jeg skriver om dette? Har jeg ”krysset over en grense” og ”misbrukt min ytringsfrihet” når jeg nevner butikkene ved navn? Bør jeg skamme meg? Jeg syns ikke det. Alle de tre butikkene har fått positiv omtale ved flere tidligere anledninger, da tåler de forhåpentligvis en debatt om pris i ny og ne også.

Mitt håp for fremtidige debatter er at vi kan holde oss på et anstendig nivå i kommentarfeltet. Man bør holde seg for god til å komme med usaklige personangrep som grenser til mobbing. Samtidig håper jeg at interiørbloggerne fremdeles tør å stille kritiske spørsmål, enten det gjelder kopper, priser eller viktigere ting. Bloggere har en stemme som forbrukere, og den må vi tørre å bruke, enten man er Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo!  

 NB:Illustrasjonen og artikkelen under er lånt fra Bergens Tidende 6.sept-2008 Jeg håper den er KLIKKBAR, sånn at den er mulig å lese om man trykker på den! 

Video og kavalkade på nyttårsaften

I dag er videoen fra Emmelines nyttårsbord lagt ut på Bergens Tidende. Her kan du se hvordan jeg laget muffinsbuketten, og hvordan det så ut da jeg pyntet bordet!

Nyttårsaften er jo alltid en sånn dag da man ser litt tilbake, og samtidig setter mål for året som kommer. Veldig kort oppsummert har året på bloggen vært omtrent som dette:

Januar: Emmeline klarer å ta bilder fra ett av jenterommene på loftet. Det er en prestasjon uten sidestykke! Bildene blir brukt jevnt og trutt, som et bevis på at det ENGANG har vært ryddig;) Skriver om tvangstrøyer og fredsbevarende styrker;) 

Februar: Det snør og det snør. Emmelines eldste datter lager reklame på nynorsk, som blir presentert på bloggen. Hun blir i ettertid gjenkjent over alt, og jeg ler godt av at folk kommer bort til henne og spør om det virkelig er BOLLERINA som står der;) Emmeline selger og kjøper spisestue i full fart, mens Emmelinemannen er på fotballtur til England ! Bloggen runder en million unike lesere. Stor stas!!

Mars: Endelig påskeferie på hytten. Da har jeg allerede pyntet til påske i månedsvis hjemme, etter prinsippet den som venter på noe godt....

Jentene bruker feriedagene til å lage fine hjertekranser som vi pynter med ute og inne:) 

April: Emmeline starter sin karriere som skribent i Boligpluss. Er bortreist og blogger lite! 

Mai: Vi starter oppussing av gulvet i spisestuen. Noe som skal vise seg å ta ekstremt lang tid!! Emmelinemannen drasser alle møblene på plass igjen før vi er ferdige, og vi lever derfor med en umalt sti på gulvet i månedsvis;) 

Juni: Emmelinemannen fyller førti, og realiserer førtiårskrisen ved å sykle Nordkapp -Lindesnes. Noe som blir en meget nervepirrende affære. Emmelines mange lesere er snille mot Emmelinemannen, og gir ham mye støtte på Sykkelguttbloggen. Mens far er borte danser musene på bordet: Jeg kjøper Kithen Aid, (*årets mest fantastiske kjøp) -og bilen kollapser i protest!

Juli: Vi tilbringer usle 9 dager på hytten, før vi drar hjem igjen til jobb for barn og mann. Det regner mesteparten av tiden, og det er en pjuskete ferie syns jeg! 

Jeg søker om byggetillatelse til nytt soverom på hytten. Det er UENDELIG med papirer som må fylles ut, men søknaden blir heldigvis innvilget i desember. Det er ikke akkurat full fres på Lindesnes;) 

August: Det blir litt mer ferie. Vi leier et hus i Tyrkia, og det er en veldig veldig varmt!!!  Emmeline er overveldet av pågående selgere uten folkeskikk. Vel hjemme igjen tenker jeg at jeg skal bli minimalist;) 

September: Emmeline drar til Oslo med sin mann. Klarer kun å shoppe et blad og en flaske farris- uten at jeg blir minimalist av den grunn. Skriver om tøfler igjen. Dermed får A-O senteret på Dale bestilling på nesten 300 par tøfler, og de har fullt opp med arbeid helt frem til jul:) Veldig kjekt! 

Oktober: Det er mest hverdag på bloggen, og Emmeline er ørlittegranne lei av blogging. Jeg fortsetter med å lodde ut både støvsugere og andre saker og ting. 

November: Gjør omsider ferdig hele spisestuen samt stue. Kjøper ny etterlengtet lampe over spisebordet som også Emmelinemannen godkjenner. 

Maler og trekker om stoler. Maler vegger, gulv og tak i tv-stuen.  Jobber som en gal for å bli ferdig til Bergensavisen kommer for å lage julereportasje i slutten av november:) 

Desember: Runder to millioner lesere. Koser seg med ferdigpyntet hus i hele desember, helt til murens fall lager kaos.rett før jul. Avslutter året med besøk av Bergens Tidende. 

Legger planer for et nytt år. Skal fikse opp på kjøkkenet, på pikerommet og bygge ut på hytten. Har ambisjoner om litt flere faste anekdoter på bloggen i 2011;) Tusen takk til dere alle som så trofast gidder å følge med på bloggen min, selv om det slett ikke er så spennende bestandig! Bloggen hadde ikke vært den samme uten dere! Riktig godt nytt år til alle!! God klem fra Emmeline