Interiør og boligmesse i Bergen - endelig!!

Som dere skjønner henger det stadig grå skyer over Emmelines bloggelyst, og det handler fremdeles om tørketrommeldøden! Vi snakker tørkestativer overalt. Vi snakker uendelig med fotball på tv. Vi snakker alt for lite skapplass på kjøkkenet. Vi snakker ombygging av hytte og derfor sparekniv på strupen hjemme. Vi snakker kamera på reperasjon og kjipe-kjipis greier. Derfor ser jeg virkelig frem til å få påfyll på Interiør og boligmessen i Grieghallen 23.-25.september, og håper på å møte noen av mine lesere der:)

Noe av det Emmeline syns er gøyest med denne messen er at det er en SALGSMESSE! Grieghallen blir med andre ord gjort om til en gigantisk fristelse av interiørdelikatesser, og så kan man rett og slett shoppe så mye man orker. Interiørbutikkene stiller ut side om side, og her vil du finne de aller kuleste butikkene med utrolig lekre varer! Grieghallen skal ha egne vrimleområder, loungeområder, kaffebarer og kafeèr, og det blir mulig å tilbringe hele dagen her:) Søndag ettermiddag blir det også mulig å gjøre kupp, når messemøblene legges ut for salg!

For interiørbloggerne vil det bli arrangert BLOGGEFROKOST lørdag 24 september og der skal jeg visst ha bloggekollasj supplert med litt snakking...som jeg har fortrengt helt til jeg leste programmet!  Den samme dagen blir det messeseminar som er åpen for alle som melder seg på:) Tine K er en av mange som skal holde foredrag, det samme skal Bjørg Thorhallsdottir. Fredag snakker Hallvor Bakke om sin nye kolleksjon, og enda står det mye mye mer på programmet.

Priser og åpningstider er som følger:
Fredag 23. sept: kl 14-19
Lørdag 24. sept: kl 11-19
( Bloggefrokost starter klokken 10.00, meld deg på til trude.vaaga@possibility.no innen 15.september)
Søndag 25. sept: kl 11-17

Pris: kr 100,- (honnør kr 50)
Barn under 15 år er gratis.
Helgepass (fredag, lørdag og søndag): kr 200,- (honnør kr 100)
Bloggefrokost inkl. inngang og seminar kr 250,-

Denne messen er åpen for alle. Du trenger ikke være blogger eller bransjemenneske for å delta. ALLE kan stikke innom. HELE programmet for helgen finner du HER . Jeg skal være med hele helgen, og håper å treffe mange kjente og ukjente. For dem som vil ha flere detaljer, så kan man finne det på Interiør og boligmessen sin egen blogg, som du finner HER.

Jeg vet at Den Gode Feen. Design Shimmer, Bodil Bo, Fry Fly og Hjem og Lykke skal være med. Hvis ikke KARNA dukker opp, skal jeg personlig stille opp i utmarken, for å true henne på plass. Men kommer du?????

Her er det klart for dagens runde med sandspading i Sahara! Bloggedøden skal bekjempes ved hjelp av sortering og støvsuging og kanskje noen hortensia knabbet fra offentlig blomsterbed som Emmeline har sett på vei hjem fra jobb. SO LONG!

En kaninhistorie

En av de mest upraktiske interiørkjøpene Emmeline har gjort de siste årene, er å kjøpe en relativt stor kaninfamilie fra danske Maileg. En ting er at kaninene koster en formue, og at garderoben deres koster like mye som vanlige barneklær. En annen ting er at kaninene på mystisk vis ikke passer inn hos oss.

Ikke at jeg ikke har prøvd. Kaninene har vært gjesteartister på alle slags hyller både her og der, men ender som regel tilbake i kurven sin. Der ligger de naken og venter på min lille niese som kommer for å kle på –og av igjen, hver gang hun er på besøk. Så går Emmeline i interiørbutikken og ser at kaninene der sitter pent på utstilling i en stol, og dermed bærer det hjem for å kanifisere hjemmet atter en gang. Det fungerer som regel dårlig. Tynne kaniner er som regel mest effektfulle i interiørbutikken.

Mailegkaninene får meg imidlertid til å tenke på en episode som skjedde i den tiden Emmeline hadde jobb som radiatorlærer. Etter fem på Lærerhøgskolen, satt jeg nemlig lydig på radiatoren hver dag. Der ventet jeg på et vink fra min ærverdige kollega, som forklarte meg hvem jeg skulle hjelpe –og med hva. Det var kun i spisepausen at Emmeline fikk være sjef, for da fikk hun lese høyt for elevene fra en utvalgt og religiøs bok som Emmeline ikke fikk velge selv. 

En dag ble imidlertid Emmeline lånt ut til naboklassen (*selvfølgelig uten å ha blitt spurt på forhånd) og så skulle jeg lese høyt for en hel haug med ukjente barn der i stedet.  Emmeline fikk utlevert en eventyrbok, med bokmerket pent plassert på dagens eventyr, og så satte hun i gang.

Historien handlet om en liten fløyelskanin og den lille gutten som eier kaninen. De to er bestevenner og deler alt i tykt og tynt, inntil gutten en dag blir alvorlig syk med skarlagensfeber. Legen beordrer familien til å brenne alle guttens leker, som kan være infisert av smitte. Helt på toppen av bålet ligger den lille fløyelskaninen og roper etter hjelp, men ingen hører han, siden han tross alt er laget av fløyel. De eneste som ser fløyelskaninen er noen ekte kaniner som sitter i skogbrynet. De ler av den lille kaninen som snart skal bli til flammer, og gjør ingen forsøk på å redde han. Da renner det en ekte tåre fra fløyelskaninens øye, og i aller siste øyeblikk blir han forvandlet til en ekte kanin. Han kan hoppe bort i redning fra flammene, og neste år ser gutten en vakker kanin i skogen som minner om den lille Fløyelskaninen han en gang hadde. Historien heter The Velveteen Rabbit, og er skrevet av Margery Williams.

Emmeline hadde aldri før i sitt liv hørt om Fløyelskaninen og satte selvfølgelig i gang å lese med stor innlevelse. Det skulle hun aldri ha gjort. Ganske tidlig merket jeg at dette kom til å bli en tåreperse uten sidestykke, og dette var i tillegg en klasse som jeg aldri hadde hatt før. For å gjøre en lang historie kort endte det med at Emmeline gråt som en foss da kaninen omsider ble levende. ( *Er litt usikker på om muligens var en fe som reddet kaninen, da jeg gråt så mye at det grenset til hulking!) 

De stakkars elevene måtte gå storøyd og sjokkskadet til storefri, mens jeg tårekvalt tuslet bort til lærerværelset. Der ble det stor oppstandelse av typen: ER DET NOE SOM HAR SKJEDD, og det var det jo. Kaninen i eventyret hadde tross alt blitt levende, helt uten at Emmeline hadde vært forberedt! Neste dag fikk jeg fri fra høytlesningen, og kunne gosse meg med ekstra lang spisepause som plaster på kaninsåret.

Noen år etterpå uttalte Bridget Jones at hun begynte å gråte bare hun så omslaget av boken om den lille Fløyelskaninen. Selv om det bare var på film, tenkte jeg at da er vi to. Bridget Jones og meg; klar for innleggelse på lukket avdeling om den rette kaninen kommer forbi.

Som du skjønner har jeg den fulle respekt for kaniner. Så da sier jeg ikke at de er et mystisk fenomen i interiørverdenen. Jeg bare tenker det i all stillhet;)

Ny lampe

Feriepengene er på konto og dermed er Emmelines indre stridigheter i full gang. Jeg sier til meg selv at jeg skal spare pengene til kloke (*og kjedelige) ting, og i neste øyeblikk finner jeg meg seg selv igjen i første og beste interiørbutikk. Med snuten oppi alle slags tepper, såper og dippedutter. 

Så langt har jeg klart å holde meg noenlunde på matten. Det eneste nye her i gården er en stor lampe fra Tine K, kjøpt på halv pris på Home and Cottage på fredag. Jeg har lenge sett på disse lampene, og syns de er knallfine, men samtidig har jeg tenkt at de var i dyreste laget. 

Nå er visst bringebærrød skjerm på vei ut av sortimentet, men hos oss passer det godt med litt farge, så den er jeg veldig fornøyd med. Dette er jo den samme skjermen som jeg har over spisebordet, i litt mindre format. Samtidig er lampefoten brun. Ikke helt min greie, så den har jeg tenkt å male. Den hadde tross alt en feil i lakken som gjorde at den var nedsatt. 

Så begynner selvfølgelig det faste hylekoret der Emmelines mamma og søster og datter er medlemmer: Å NEIDA, du må ikke male lampefoten. Nei, det kommer IKKE til å bli fint... og bla bla bla. Så da venter jeg til en sen nattetime, der ingen kommer til å registrere noe, og maler da istedet;) GOD PLAN! 

Vasen fra Tine K kjøpte jeg i vinter, og den passer perfekt til blomstene fra rhododendronen i hagen. Men ellers --ellers har jeg ikke kjøpt noen verdens ting. 

I hjemmet forøvrig brygger det som vanlig opp til strid angående ny hyttedør. Sommeren står for døren må vite!!! I dag var det like før Emmelinemannen atter en gang hadde bestilt en styggasdør. Han satt foran datamaskinen og ropte at han skulle bestille NÅ- JEG GJØR DET MED EN GANG AKKURAT NÅ-OKEY??? 

Så må man bare slippe alt man har i hendene, og løpe som en gal for å avverge katastrofen. Dermed er også reglene blitt endret, så nå er det sånn at hvis JEG skal bestemme dør, så må også JEG betale for den og JEG må sette den opp. Hvis HAN får bestemme dør, så skal HAN ta seg av alt.... 

Med andre ord ser det ut for at Emmeline står foran en sommerferie der hun må se på Gjør-det-selv-film på Youtube, samtidig som hun setter opp ytterdør på egenhånd! Dette bekymrer Emmeline null og niks da Emmelinemannen på lørdag erklærte at han ALDRI ALDRI mer skulle klippe plenen (*Dette var straffen fordi Emmeline bestemte seg for å ta en ørliten tur på Ikea) Likevel våknet Emmeline av gressklipperen neste morgen..... Om man skal ende sine dager med en pen ytterdør ved sin side, så er heller ikke det en dårlig skjebne! Det ville være mye verre å ende sine dager ved siden av en bod-dør iallefall! 

Som dere skjønner, her er alt som det pleier- selv om jeg ikke har postet kaninhistorien enda;) Håper dere har det bra -og krysser fingre for at noen gidder å stemme på bloggen min i dagene som kommer! Det kan du gjøre HER.  SO LONG!! 

Emmeline goes Feng Shui.

Denne våren har jeg virkelig klart å holde meg på matten når det kommer til interiørshopping. Om jeg ikke akkurat har klart å bli helt Feng Shui -aktig, så har jeg iallefall klart å begrense meg litt. Jeg har i tillegg hatt en brukbar opprydning i skuffer og skap. Store mengder stoff og garn er donert vekk til gode formål.

I dag har Emmelinemannen levert tre svære sekker med vattepper, og matchende puter til Fretex ( på Lagunen -for dem som lurer;) Emmeline lukket bare øynene, og tenkte at det sikkert er noen som kommer til å få glede av tingene. Jeg reddet imidlertid gulvteppene fra GreenGate, og de hvite sofatrekkene til Ektorpen --det får være måte på.

I ryddeprosessen har jeg nå kommet til skapene på kjøkkenet. Jeg kan ikke ha skapene fulle av fine kopper og kar som jeg ikke bruker hver dag. Jeg må rett og slett kvitte meg med alle hverdags-servisene, sånn at jeg kan få brukt de jeg liker aller best. Farvel hverdag - Hello Glamour! 

Det er jo en kjent sak at jeg er utrolig svak for kopper. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor, men jeg må bare bort for å sjekke alle kopper som kommer i min vei. I alle butikker. I kaffebesøk. I lunsjen på jobben. På kafé. Ja, til og med på frisøren.

Alle fine kopper memoreres og legges inn på den mentale harddisken. Etterhvert har jeg begynt å kategorisere folk etter koppesort også. Vis meg din kopp -og jeg skal si deg hvem du er;)
Du har Figgjo-jentene som er nostalgisk anlagte. Som liker å lage rips-saft, som er økologisk bevisste og positive til gjenbruk.

Så har du Spode jentene som går for det klassiske og tidløse. Som heller bruker mye penger på et pent servise, enn å fylle skapene med kopper i alle slags fasonger. Spode jentenes strake motsetning finner du i Mummikoppsamlerne.

De lar hyggefaktoren overskygge stil og eleganse, og vil gjerne identifisere seg med Mymlen (*drømmende) My (*tøffere enn toget) eller Filifjonka (*litt snerpete, men også usedvanlig slank) Haffifnattene ( *glad i tordenvær og tekno) eller Hufsa (*iskald individualist med dårlig sosial kompetanse)

Så har du GreenGate damene. Eller polkadottklubben. De slenger rundt seg med mange upraktiske lattekopper, som egner seg best til pynt. De har gått fra å være en liten romantisk gruppering, til å være over alt. Man åpner ikke et eneste interiørblad uten å se en GreenGate kopp på et av bildene...

De mest trendy bloggedamene--trend-setter-spotte-koppe-damene har selvfølgelig skjønt at GreenGate og Pip er Yesterdays News.

I stedet digger de Mano kopper i pastell. Siden det både er design og det hotteste på koppefronten for tiden;)

Etter at jeg for mange år siden skjønte at jeg hadde en koppefetisj, har jeg forsøkt å begrense innkjøpene. Likevel går jeg fremdeles på enkelte blemmer. Jeg startet friskt med å være Spode-jente, noe som viste seg å være veldig dyrt. Dermed gikk jeg over til å være Greengate-entusiast, siden det tross alt ligger nærmere min Holly Hobbie-identitet.

Innimellom har jeg hatt noen små sprekker ved å kjøpe 12+6 kopper hos Kremmerhuset (*grunnet fin farge) 8 kopper hos Laura Ashley ( *tenkte jeg burde ha noen med striper som en kontrast til alle prikkene.)

I vinter slo jeg til med å kjøpe 14 krus fra Cath Kidston ( *likte så godt kombinasjonen av polkadotter/fin farge/fint mønster) -og jevnt og trutt  har jeg presset nye kopper inn i samlingen. I skrivende stund er det ikke plass til en eneste liten tannpirker mer i dette huset. Dermed er det Time to Say Goodbye --til de gamle hverdagskoppene fra Ikea og deromkring!

Hvordan er det med dere? Har dere skapene fulle av saker og ting som dere ikke bruker? Klarer dere å kjøpe kun det dere trenger? -og hvilken kopp velger du?

Still going strong :)

En super helg er til ende, og tusen tusen takk for alle gratulasjonene som har ramlet inn. Det har vært bursdag to dager på rad, og alt har vært herlighet og glede. Jeg merker faktisk ikke så stor forskjell på å være 39 til  å bli 40 år. Våknet med en sovende arm i dag tidlig, det var det eneste....Mulig at den ønsker å bli værende i tredveårene, men det kan nok bli vanskelig da jeg på generelt grunnlag er skeptisk til amputasjon. 

Siden Emmeline er en heldig jente som omgir seg med mange skjønne mennesker, har hun fått mye fint til dagen sin. Blomster, gavekort, penger, smykker og vin er bare noe. Fra to av mine søsken fikk jeg utemøbler til vår minimalistiske balkong. Siden været ikke akkurat viser seg fra sin beste side for tiden, har jeg valgt å innvie møblene inne istedet;)

De fleste av mine barndomsvenninner er jo på alder med meg selv. Dermed fyller vi førti over en lav sko dette året. Likevel kom denne nydelige blomsterdekorasjonen fra Barbro som en overraskelse. TUSEN TAKK:) Min gode venninne Mona  (*Brannkakebaker og superhusmor) hadde kjøpt smykke fra SNØ of Sweden, pluss skilt fra Kremmerhuset:)

Jeg har sett på dette skiltet en stund, fordi det er tøft og koselig. Men så har jeg sett det alle mulige steder, i interiørblader og på blogger, og dermed har jeg ikke kjøpt det. Da var det ekstra gøy å få det i gave istedet!!

Nå lurer du kanskje på hva jeg fikk av min bedre halvdel? Det er faktisk ikke så veldig spennende. Meg og Emmelinemannen har nemlig blitt enige om at vi har det vi trenger, og at en symbolsk gave var mer enn nok. Derfor var jeg veldig fornøyd med å få det aller siste som jeg manglet til bunaden (*nei, den er ikke hentet, kun betalt) -og det var beltespennen.

En tidligere kollega ( Heia Bente Mjøs!) har montert bringeduk og belte som en bursdagsgave, og jeg ble utrolig fornøyd med resultatet. Nå gjelder det bare å manne seg opp til å hente skjorten hos skjortesydamen. Resten av førtiårsfeiringen skal jeg ta når jeg reiser til København en uke i juli. Jeg har lest at det skal finnes mange spennende steder å besøke, og at de store interiørleverandørene har egne utsalg litt utenfor København. Er det noen av dere som har vært der,og vet om det er mulig for vanlige folk å få komme inn for å ta en titt?

Nå varmer jeg opp til en ny uke. Krysser fingrene for at været snart skal stå oss bi, det kunne vært greit å la varmepumpen få en pause før høsten er her igjen.. Håper dere har hatt en fin helg. SEES:)