Skrekkblandet skrekk og littegranne fryd

I dag har jeg ventet helt til midnatt før datamaskinen omsider var ledig (*3 lange timer), -og jeg kan konstatere at EGEN datamaskin trolig bør føres høyt på feriepenge-ønskelisten! Å dele en stasjonær pc med to tenåringer pluss ektemann gjør ingen bloggevår.  Nå skal det jo sies at bloggebilder også har blitt knipset i seneste laget i dag. Ser man nøye på klokken viser den 20.35 om kvelden!

I dag er det også nøyaktig to korte uker igjen før den store GLANSDAGEN kjøres i gang i Oslo. Interiørbloggere fra hele landet skal samles i Gamle Logen i Oslo, og jeg skal selvfølgelig også være med.

En eller annen gang i løpet av vinteren har Emmeline også vært så innigranskauen dum at hun har sagt ja til å være gjestekåsør. Så har månedene gått, og Emmeline har sust avgårde i livet uten å skjenke kåserigreiene en eneste tanke!

Før man plutselig ser i sin egen almanakk og tenker:; ØH? Kåseri? I Oslo? Foran noen hundre interiørdamer?  Hmmmm! Ja, det blir jo lett gitt. Det går nok som fot i hose gitt!!  Det var jammen en glitrende gøy ting å være med på gitt!! Det var superdupergenialt å melde seg frivillig til!!! Å gubbevaremegvel så innigranskogen jeg gledet meg nå plutselig!!

Så går man inn i en slags tenke-så-det-knaker-situasjon. Akkurat sånn som fiskene sikkert gjør, når de først henger der på kroken. Man legger planer i kategorien:  Kanskje jeg skal ringe å si at jeg er døende og oppdaget det for noen minutter siden? Så jeg kan dessverre ikke komme! 

Eller kanskje man bare skal lage seg et slags kostyme for å forsvinne i mengden. Man kan for eksempel kle seg ut som en gigantisk såpedispenser med strykemerke og decopageeffekter. Så kan man gå rundt i stillhet der under korken!

Plutselig midt i hele kåserimarerittet oppdager man at det også skal være KÅRINGER på denne tilstelningen, og at Emmelines blogg er nominert i to kategorier. Dermed blir man jo både stolt og glad - og må jo nesten bare ta seg kraftig sammen! For meg er det ekstra hyggelig å bli nominert denne våren, da livet mitt har vært litt sånn at jeg ikke har kunnet blogge like høyfrekvent som jeg kunne ønske.

Så nå sitter jeg her da. Med manus og greier, mens jeg syr kostyme til det berømmelige kåseriet, og alle som kjenner Emmeline vet jo at hun er USEDVANLIG god på å sy! Rene raceren bak symaskinen faktisk! Men hva skal man gjøre? Man kan liksom ikke kåsere uten effekter, og det blir på en måte litt merkelig å bare stå der under korken!

Så er det også sånn at jeg håper mine lesere har lyst til å gi meg en stemme i kåringen. Emmelines blogg er nemlig nominert i kategoriene: BESTE INTERIØRBLOGG 2011. I tillegg er jeg nominert i kategorien: LANDLIV.  Mange av mine egne favorittblogger er med i kåringen, så jeg har ingen forhåpninger om å gå til topps, men det hadde vært utrolig hyggelig om dere som stikker innom her hadde hatt bryet med å gi meg en stemme:) Det kan dere gjøre HER! 

Nominasjonen betyr jo også at jeg må skjerpe meg med bloggingen. Så da gjør jeg det. Fra i morgen av vel og merke.... For deg som tenker; Hva i all verden har hun tatt bilde av i dag egentlig? Vel, dagens bilder er stort sett hentet fra kjøkkenet der jeg har testet et stryketrekk som jeg bestilte fra Cath Kidston i England. Stryketrekket skal jeg gi i gave, men muffinsformene skal jeg ha selv. (Emmeline passer alltid på å bestille for 200 kroner- for å få full valuta for transporten!)

I morgen er jeg tilbake med kaninhistorie fra virkeligheten, og i mellomtiden krysser jeg fingre for at noen vil stemme på meg HER og der kan du visst stemme en gang daglig de neste to ukene! Skal forresten du være med i Oslo? Du trenger ikke være interiørbloggedame for å være med! Hvem som helst kan være med, og jeg tror det er ledige billetter:) Vi sees kanskje?

 

Emmeline goes Feng Shui.

Denne våren har jeg virkelig klart å holde meg på matten når det kommer til interiørshopping. Om jeg ikke akkurat har klart å bli helt Feng Shui -aktig, så har jeg iallefall klart å begrense meg litt. Jeg har i tillegg hatt en brukbar opprydning i skuffer og skap. Store mengder stoff og garn er donert vekk til gode formål.

I dag har Emmelinemannen levert tre svære sekker med vattepper, og matchende puter til Fretex ( på Lagunen -for dem som lurer;) Emmeline lukket bare øynene, og tenkte at det sikkert er noen som kommer til å få glede av tingene. Jeg reddet imidlertid gulvteppene fra GreenGate, og de hvite sofatrekkene til Ektorpen --det får være måte på.

I ryddeprosessen har jeg nå kommet til skapene på kjøkkenet. Jeg kan ikke ha skapene fulle av fine kopper og kar som jeg ikke bruker hver dag. Jeg må rett og slett kvitte meg med alle hverdags-servisene, sånn at jeg kan få brukt de jeg liker aller best. Farvel hverdag - Hello Glamour! 

Det er jo en kjent sak at jeg er utrolig svak for kopper. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor, men jeg må bare bort for å sjekke alle kopper som kommer i min vei. I alle butikker. I kaffebesøk. I lunsjen på jobben. På kafé. Ja, til og med på frisøren.

Alle fine kopper memoreres og legges inn på den mentale harddisken. Etterhvert har jeg begynt å kategorisere folk etter koppesort også. Vis meg din kopp -og jeg skal si deg hvem du er;)
Du har Figgjo-jentene som er nostalgisk anlagte. Som liker å lage rips-saft, som er økologisk bevisste og positive til gjenbruk.

Så har du Spode jentene som går for det klassiske og tidløse. Som heller bruker mye penger på et pent servise, enn å fylle skapene med kopper i alle slags fasonger. Spode jentenes strake motsetning finner du i Mummikoppsamlerne.

De lar hyggefaktoren overskygge stil og eleganse, og vil gjerne identifisere seg med Mymlen (*drømmende) My (*tøffere enn toget) eller Filifjonka (*litt snerpete, men også usedvanlig slank) Haffifnattene ( *glad i tordenvær og tekno) eller Hufsa (*iskald individualist med dårlig sosial kompetanse)

Så har du GreenGate damene. Eller polkadottklubben. De slenger rundt seg med mange upraktiske lattekopper, som egner seg best til pynt. De har gått fra å være en liten romantisk gruppering, til å være over alt. Man åpner ikke et eneste interiørblad uten å se en GreenGate kopp på et av bildene...

De mest trendy bloggedamene--trend-setter-spotte-koppe-damene har selvfølgelig skjønt at GreenGate og Pip er Yesterdays News.

I stedet digger de Mano kopper i pastell. Siden det både er design og det hotteste på koppefronten for tiden;)

Etter at jeg for mange år siden skjønte at jeg hadde en koppefetisj, har jeg forsøkt å begrense innkjøpene. Likevel går jeg fremdeles på enkelte blemmer. Jeg startet friskt med å være Spode-jente, noe som viste seg å være veldig dyrt. Dermed gikk jeg over til å være Greengate-entusiast, siden det tross alt ligger nærmere min Holly Hobbie-identitet.

Innimellom har jeg hatt noen små sprekker ved å kjøpe 12+6 kopper hos Kremmerhuset (*grunnet fin farge) 8 kopper hos Laura Ashley ( *tenkte jeg burde ha noen med striper som en kontrast til alle prikkene.)

I vinter slo jeg til med å kjøpe 14 krus fra Cath Kidston ( *likte så godt kombinasjonen av polkadotter/fin farge/fint mønster) -og jevnt og trutt  har jeg presset nye kopper inn i samlingen. I skrivende stund er det ikke plass til en eneste liten tannpirker mer i dette huset. Dermed er det Time to Say Goodbye --til de gamle hverdagskoppene fra Ikea og deromkring!

Hvordan er det med dere? Har dere skapene fulle av saker og ting som dere ikke bruker? Klarer dere å kjøpe kun det dere trenger? -og hvilken kopp velger du?

Vinnerlykke

I dag har jeg sjekket Altinn. Du vet, den siden som krever at du har fødselsattest og lønnslipp og dåpsattest og medlemskortet på OBS på plass før du kan logge deg på. Så skriver du fødselsnummer og kode nummer 13 og 17 og 23 og likevel er Altinn ikke sikker på at dette virkelig er deg. Derfor sender vi deg atter en kode på mobil. Så kan du bruke den koden og kanskje enda noen koder, og tilslutt...omsider.... hvis du er heldig.... får du komme inn for å se om du har vunnet i årets skattelotteri. Hvis ikke må du rykke tilbake til start, og begynne på ny atter en gang.

Emmeline er en type som sjelden har hellet med seg i lotteri. Det er dårlig med vinnerlykke her i gården. Derfor tror Emmeline alltid at hun kommer til å få en solid restskatt. Dette tiltross for at jeg hver eneste måned sender inn ekstrapenger til ekstraskatt, for sikkerhets skyld. Siden jeg en gang fikk restskatt på 300 kroner!

Men i dag klarte jeg altså det kunststykket å logge meg inn på Altinn, og der hadde jeg pinadø vunnet i årets lotteri. Så da må Emmeline umiddelbart planlegge hva gevinsten skal gå til. Ellers kommer jeg tradisjonen tro til å kjøpe flere kopper, og det har jeg strengt tatt ikke plass til.

Derfor har jeg besluttet meg for å kjøpe et mye dyrere gulv enn jeg opprinnelig drømte om i gangen på hytten. Jeg har jo høyt og inderlig proklamert at jeg skulle ha prikkegulv fra engelske Cath Kidston, men i siste liten har jeg bestemt meg for å satse på fliser fra Gamle Trehus. Vinylprikker må vike for liten norsk stjerne på flis..

Det er rett og slett bare så utrolig mye dill og dall med å importere 6 m2 vinylfliser fra england, at jeg like greit kan kjøpe nostalgiske fliser instead.

Jeg har jo ellers lokket flere ut på glattisen med å kjøpe Cath Kidston sine kopper og mugger og vesker på nett. Det er jo mulig å kjøpe for 200 norske kroner uten at det utløser toll og importavgift. Porto regnes ikke med i kjøpssummen. Når Cath tar 10 pund for å sende pakken til Norge, blir frakten faktisk billigere enn i norske nettbutikker.

Men tror du ikke at Emmeline har vært litt skjødesløs med et av sine kjøp? For en tid tilbake shoppet jeg villt og uhemmet for kroner 209 -og VIPS så ble det en ekstraavgift på 150 kroner i toll, frakt og importavgift. Det er straffen for oss som lett kommer ut av kontroll. Derfor ville jeg bare tipse om at man faktisk kan kjøpe Cath Kidston på tilbud hos den norske nettbutikken Sweet Memories! Jeg tror det lønner seg i lengden;)

Ellers er det kniven på strupen i loftsetasjen hos oss. Feieren kom på besøk tidligere i dag, og det var så vidt han klarte å kjempe seg frem til feieluken. Den var nemlig dekket av skittentøy, grandiosaesker og diverse udefinert rot.... Da han hadde klart å bestige det gigantiske berget, snudde Feieren seg mot meg og sa: Jeg tipper det er en gutt... Ja, svarte jeg. Jeg tipper 16-17 år fortsatte han. Hvem hadde trodd at en helt vanlig Feier egentlig er med i Kvitt eller dobbelt når han kommer på hjemmebesøk? Emmeline måtte uansett skryte av Feierens nesten riktige svar, siden rotets eier er fyllt atten år. Da repliserte Feieren at han kjente lusen på gangen, (*og grandiosaberget på rommet) fordi han hadde en sånn sønn han også! Så vi lider visst samme skjebne, fortsatte han. 

Den eneste ørlille forskjellen er jo at Feieren trolig ikke har en interiørblogg der han viser frem koppene sine for hele nasjonen! Så nå har Emmeline tatt seg en truerunde i ekte Emmelinestil. Der hun har truet med å stenge ned internettet, og det skal jeg jammen gjøre også! Jeg må bare få blogget litt først...See u;) 
PS: Dagens bilder er noe gammelt noe nytt, noe lånt og noe blått! DS

 

You're in the army now, oh-oh-oh, you're in the army now !

I Emmelinefamilien er det sånn at trærne, med sine respektive stammer, står et godt stykke fra hverandre. Emmeline og Emmelinemannen har ulik tilnærming til en rekke ting. Politikk for eksempel. Emmelinemannen ler høyt av at Emmeline har en fortid under de røde faner, der jeg gikk med fotside skjørt og Converse, samtidig som jeg var negativ til kapitalens krefter og sånne saker.

Etter hvert som årene går blir man litt slappere med de røde fanene, men fremdeles er det sånn at Emmeline er mot enkelte ting som Emmelinemannen syns er helt okey. Boksing for eksempel. Emmeline syns boksing er noe dritt, og har høylytt proklamert at ingen skal drive med det hos oss. Nå har vel strengt tatt ingen ytret ønske om å få begynne med boksing heller, men det er best å være føre var!

Emmeline er også i mot krig. Her i huset skal ingen gå i krigen sier Emmeline. Nå må du gi deg, sier Emmelinemannen. Tenk hvis alle skulle vært som deg. Hvem skulle forsvart oss da? Forsvare oss mot hvem sånn helt nøyaktig, tenkte du på? svarer jeg. Mot fienden sier Emmelinemannen, og er irritert fordi jeg liksom er så barnslig. Så ser Emmeline litt på tv bildene fra Egypt og tenker at det pinadø ikke er mange damer som bruker dagen på å kaste stein. Jeg vet ikke helt hvem som er barnslig her faktisk. Men klokelig nok sier jeg ingenting.

I Emmelinehjemmet har eplene ikke falt så langt fra den ene eller den andre stammen. Da Emmelinedatteren fikk brev fra forsvaret, skrev hun i kategorien ANDRE OPPLYSNINGER: Dersom dere ønsker å spørre om jeg vil være med til Afghanistan, kan jeg orientere om at det ikke er aktuelt. Jeg ønsker heller ikke å skyte noen med pistol eller gevær. Jeg beklager så mye, men nei takk. Hjertelig hilsen Josefine. Dette syns selvfølgelig Emmelinemannen var veldig umodent, mens Emmeline knegget og lo av tilbakemeldingen.  Emmelinesønnen fylte på sin side ut skjemaet med stor entusiasme, og i går var det omsider tid for sesjon.

I gamle dager var det sånn at Kongen og Fedrelandet truet alle som kunne krype og gå inn i grønne feltklær, men sånn er det visst ikke lenger. Nå til dags må man være både slank og vakker og god i matte og flink til å løpe sekstimeteren for å kvalifisere seg til The Army. Det høres ut som om det er Jan Fredrik Karlsen himself som sitter der og plukker folk, basert på Style og Attitude. Derfor var Emmelinesønnen veldig lettet da han ble godkjent som lovende soldat.

Jeg kom inn, jublet han, og var ekstra fornøyd fordi han hadde fått plass på Skjold.  Her i Bergen er vi tross alt i gang med byggetrinn 2 av Bybanen, som skal gå fra Nesttun til Lagunen via Skjold. Jeg kan love at vi lo høyt da Emmelinesønnen skjønte at han skal lære å rydde rommet sitt i Skjold, som ligger Indre Troms! Det kommer jammen til å bli dyrt for Bybanen å utvide traseen sin helt opp til Målselv.

Nå tenker du kanskje at det er merkelig at Emmeline -som tross alt er mot krig- er fornøyd med å sende barnet sitt in the Army. Det er jeg selvfølgelig ikke, men samtidig må det sies at en NRRS (*Nasjonal*Rom*Ryddings*Skole) ikke er å forakte. I den forbindelse tenker jeg at det vil være på sin plass å sende et brev til Generalen eller Majoren eller hvem det nå er, og gi beskjed om at jeg er helt imot boksing. Derfor vil jeg vennlig henstille om at mitt barn ikke skal utsettes for noen form for boksing der oppe i Indre Troms. Jeg ønsker Dem forøvrig lykke til med sengetøy-skiftings-opplæringen:)
Ja, det er en fin-fin plan!! 

Dagens innlegg er illustrert med kjøkkenutstyr fra Cath Kidston i sommerlige og passifistiske farger! Som ikke har noe med saken å gjøre, men som likevel er i Emmelines ånd! Fred være med dere alle på torsdagskvelden:) SO LONG!

Den engelske kusinen

Cath Kidston er på mange måter Greengate sin engelske kusine! Her endrer ikke koppekolleksjonene seg i samme tempo, men de to merkene har mange likhetstrekk. Jeg oppdaget Cath Kidston litt tilfeldig for noen år siden. Jeg la merke til noen fine kopper på bloggen til  Mias Landliv, og ble raskt en stor fan av Cath sitt design -som må sies å være for spesielt interesserte!

I løpet av de siste årene har jeg derfor shoppet meg flere blomstrede Cath Kidston vesker, med tilhørende lommebøker. Noen er store og andre litt mindre. Noen har jeg kjøpt i interiørbutikker her hjemme, noen har jeg shoppet i England og noen er kjøpt på nett.

På januarsalget  snopte jeg en ny Bookbag med røde blomster:) Jeg har en lignende veske fra før, og den blir stadig brukt av jentene fordi den har en grei størrelse. Den rommer akkurat en A4 mappe, og det man ellers skulle trenge på turen til og fra jobb! De fleste av Cath Kidston sine vesker er laget i voksduk-lignende materiale, og det funker fint i Bergensvær. Denne gangen handlet jeg på internett, og det gikk akkurat 40 timer fra bestillingen ble lagt inn, til den var på plass her hos meg. Utrolig nok.

For å unngå toll og moms handlet jeg bare for 200 kroner. Dermed tok jeg med noen små eggeglass og en liten fløtemugge for å komme opp i riktig sum. Veldig søte, og så vil de passe fint til et vårpyntet frokostbord.


















Dette er nesten som et koppesett til dukkestuen, men passer fint til Cath Kidston koppene jeg har fra før.

Tidligere  har jeg kjøpt de tre bøkene til Cath Kidston: MAKE! SEW! og STITCH! ( De som har fulgt med meg en stund, vet at  Emmeline broderer bringeduk med utgangspunkt i et mønster fra Stitch boken)  Alle bøkene er tilpasset ulike vanskegrader, og kommer med et gjør det selv-prosjekt som man får med som gave. Med andre ord får man utstyr til å lage bagen/nettet/den broderte pungen som er avbildet på bokens forsiden, sammen med instruksjon selvfølgelig. Det er avgiftsfritt å importere bøker til Norge, så her får man mye for pengene:)

For dem som ikke bryr seg om håndarbeid, men som liker sommerhus-stilen, så kan jeg anbefale deg å registrere deg som mottaker av Cath Kidston sitt magasin, som er gratis og popper ned i postkassen noen ganger i året. Du kan  kan registrere deg med navn og adresse HER -og det koster ingenting:)

Her er det avslappende fredagskveld. Emmeline startet på ny frisk med sunn mat i moderate mengder i dag tidlig, men så er klokken blitt seks...og så er man så sinnsykt sulten...og så tenker man: JAJA, jeg får begynne på an' igjen i morgen, og i neste øyeblikk har man kastet i seg tre pizzaboller raskere enn noen har klart å si...pizzabolle;) 

 Ønsker alle en superdeilig helg, SEES i morgen:) -og neida, jeg er ikke sponset av Cath heller, dessverre!