Du er tilbake til hverdagen når du kommer hjem og oppdager at:

* Noen har brukt "renseservietter for fet hud" som engangsmopper.

* Puter, pledd, ulltepper og telys er fint dandert på terrassen, og at det har regnet den siste uken.

* Støvsugeren ikke virker skikkelig, fordi noen har støvsuget en singlet som sitter fast i slangen.

* Du finner en boks grillkrydder under din egen hodepute!!

* Kun plastikkblomstene har fått vann..

* Tørketrommelen har kastet inn / ut håndkleet, og at det derfor ikke finnes et eneste rent håndkle i mils omkrets.

* Home-alone sønnen uttaler: E du blind, ser du ikkje at eg har ryddet? Du skulle ha sett hvordan det EGENTLIG så ut….

Sett i lys av de siste ukers hendelser, har Emmelinemor og Emmelinefar stått over kjeftingen. Vi har i stedet forsøkt å glede oss over at vi slipper å se hvordan det EGENTLIG så ut.

Håper du har fine dager. Bloggen har jammen santen tippet TRE MILLIONER UNIKE TREFF siden sist, så det må jeg feire! SEES SNART IGJEN!

Skrekkblandet skrekk og littegranne fryd

I dag har jeg ventet helt til midnatt før datamaskinen omsider var ledig (*3 lange timer), -og jeg kan konstatere at EGEN datamaskin trolig bør føres høyt på feriepenge-ønskelisten! Å dele en stasjonær pc med to tenåringer pluss ektemann gjør ingen bloggevår.  Nå skal det jo sies at bloggebilder også har blitt knipset i seneste laget i dag. Ser man nøye på klokken viser den 20.35 om kvelden!

I dag er det også nøyaktig to korte uker igjen før den store GLANSDAGEN kjøres i gang i Oslo. Interiørbloggere fra hele landet skal samles i Gamle Logen i Oslo, og jeg skal selvfølgelig også være med.

En eller annen gang i løpet av vinteren har Emmeline også vært så innigranskauen dum at hun har sagt ja til å være gjestekåsør. Så har månedene gått, og Emmeline har sust avgårde i livet uten å skjenke kåserigreiene en eneste tanke!

Før man plutselig ser i sin egen almanakk og tenker:; ØH? Kåseri? I Oslo? Foran noen hundre interiørdamer?  Hmmmm! Ja, det blir jo lett gitt. Det går nok som fot i hose gitt!!  Det var jammen en glitrende gøy ting å være med på gitt!! Det var superdupergenialt å melde seg frivillig til!!! Å gubbevaremegvel så innigranskogen jeg gledet meg nå plutselig!!

Så går man inn i en slags tenke-så-det-knaker-situasjon. Akkurat sånn som fiskene sikkert gjør, når de først henger der på kroken. Man legger planer i kategorien:  Kanskje jeg skal ringe å si at jeg er døende og oppdaget det for noen minutter siden? Så jeg kan dessverre ikke komme! 

Eller kanskje man bare skal lage seg et slags kostyme for å forsvinne i mengden. Man kan for eksempel kle seg ut som en gigantisk såpedispenser med strykemerke og decopageeffekter. Så kan man gå rundt i stillhet der under korken!

Plutselig midt i hele kåserimarerittet oppdager man at det også skal være KÅRINGER på denne tilstelningen, og at Emmelines blogg er nominert i to kategorier. Dermed blir man jo både stolt og glad - og må jo nesten bare ta seg kraftig sammen! For meg er det ekstra hyggelig å bli nominert denne våren, da livet mitt har vært litt sånn at jeg ikke har kunnet blogge like høyfrekvent som jeg kunne ønske.

Så nå sitter jeg her da. Med manus og greier, mens jeg syr kostyme til det berømmelige kåseriet, og alle som kjenner Emmeline vet jo at hun er USEDVANLIG god på å sy! Rene raceren bak symaskinen faktisk! Men hva skal man gjøre? Man kan liksom ikke kåsere uten effekter, og det blir på en måte litt merkelig å bare stå der under korken!

Så er det også sånn at jeg håper mine lesere har lyst til å gi meg en stemme i kåringen. Emmelines blogg er nemlig nominert i kategoriene: BESTE INTERIØRBLOGG 2011. I tillegg er jeg nominert i kategorien: LANDLIV.  Mange av mine egne favorittblogger er med i kåringen, så jeg har ingen forhåpninger om å gå til topps, men det hadde vært utrolig hyggelig om dere som stikker innom her hadde hatt bryet med å gi meg en stemme:) Det kan dere gjøre HER! 

Nominasjonen betyr jo også at jeg må skjerpe meg med bloggingen. Så da gjør jeg det. Fra i morgen av vel og merke.... For deg som tenker; Hva i all verden har hun tatt bilde av i dag egentlig? Vel, dagens bilder er stort sett hentet fra kjøkkenet der jeg har testet et stryketrekk som jeg bestilte fra Cath Kidston i England. Stryketrekket skal jeg gi i gave, men muffinsformene skal jeg ha selv. (Emmeline passer alltid på å bestille for 200 kroner- for å få full valuta for transporten!)

I morgen er jeg tilbake med kaninhistorie fra virkeligheten, og i mellomtiden krysser jeg fingre for at noen vil stemme på meg HER og der kan du visst stemme en gang daglig de neste to ukene! Skal forresten du være med i Oslo? Du trenger ikke være interiørbloggedame for å være med! Hvem som helst kan være med, og jeg tror det er ledige billetter:) Vi sees kanskje?

 

Bursdagskake

I dag er det atter bursdag hos oss, og nå er det Emmelinemannen som står for tur. Dermed må man jo bake litt til jubilanten. Jeg liker godt å surfe på nett etter oppskrifter, og fant ut at KLIKK.NO hadde kåret årets beste langpannekake. Den oppskriften måtte jeg jo bare prøve. Nå må det jo sies at det trolig hadde vært en lur idé å lese kommentarfeltet under oppskriften før jeg satte i gang...Eller kanskje ikke? Kanskje jeg aldri hadde prøvd den om jeg hadde lest lesernes elendige erfaring med kaken;)

Kaken har nemlig appelsinjuice og appelsinskall som to viktige ingredienser og smaker helt NYDELIG. Litt verre er det at den smuler som bare juling. Det er en utfordring å få samlet et stykke til tallerkenen. Neste gang kommer jeg til å bruke en av mine egne oppskrifter, og tilsette appelsinjuice og appelsinskall istedet. Så blir kanskje kaken BÅDE saftig og velsmakende, samtidig som den blir fast? Smaken var det iallefall ikke noe å si på!

Ellers har Emmelinemannen hatt en litt traurig bursdag så langt. Han startet dagen frisk med å lete etter den store tursekken sin. Der hadde han pakket sine nye joggesko, ullundertøy, treningstøy, og regntøy. Han leitet høyt og lavt og beskyldte både den ene og den andre for å ha tatt sekken. Tilslutt husket han at den var plassert i kjellerboden i anledning bursdagsfeiring. Men i boden var det ingen ting. Bokstavelig talt. Ingen sekk, ikke treningstøy, ingen sykler, ingen verktøykasser, ingen av de tre drillene, ingen elektrisk sag, ingen skjøteledninger.... Ingen verdens ting. For der har det altså vært innbrudd.

Et sted i verden finnes det noen som plutselig har full verktøybod, splitter nytt regntøy i strl XXL og stor tursekk. I tilfelle de vil ta seg en tur, med sykkel -eller med skjøteledning!! Hvis de blir stoppet i trafikkontroll kan de vise frem Emmelinemannen sitt sertifikat som ble knipset for 19 år siden, med andre ord: et fotomodellsertifikat. Veldig irriterende greier, og ikke akkurat noe å rope hurra for. Været er heller ikke noe å rope hurra for, og dermed fortsetter sommeren innendørs.

Emmeline har fått være med i den nye sommerboken fra Franciska Munck Johansen; "Sanselig Sommer" og det har blitt årets deiligste bildebok. Mitt bidrag er noen gamle bilder fra hytten vår Solbakken, og det var jo gøy å se på trykk:) I boken er det forøvrig massevis av lekre bilder fra ulike norske og internasjonale bloggere. Sanselig sommer er en fryd for øyet, og anbefales som sommerens store inspirasjonskilde:)

Helt tilslutt i dag må jeg sende mine varmeste tanker til verdens skjønneste Amélie, som går igjennom en forferdelig tid. Hverdagslivets problemer, innbrudd og dårlige kaker blir bare trivialiteter i forhold til hva hennes lille familie går igjennom. Alle gode tanker til deg og dine! Torsdagsklemmer til alle mine lesere ellers også:)

 

Foredrag

Det er sjelden jeg skriver noe om den virkelige jobben min her på bloggen. Ikke fordi den er så hemmelig. Ikke fordi den er kjedelig. Men fordi denne bloggen helst handler om hvitmalte ting og kopper og puter. Dermed skriver jeg ikke om jobben. Bortsett fra akkurat i dag!

Jeg har nemlig putlet på med et evigvarende foredrag denne helgen. Det er i sånne situasjoner at Emmeline føler seg som en sprellende fisk på kroken. Jeg forsøker febrilsk forsøker å komme meg unna, og gjør alt annet enn å skrive det jeg skal skrive. Jeg liker godt å holde foredrag-men ikke om hva som helst, og merkelig nok: ikke om det jeg egentlig skal snakke om. 

Muggsopp for eksempel! Muggsopp er en del av mitt fagfelt. Råteskader likeså. For ikke å forglemme dårlig luft, manglende temperaturutjevning og ulike former for støvdepot. Emmeline kan en del om sånne ting, men liker dårlig å snakke om det. I tre timer liksom. Huttemegtu de luxe! Det er verdens gørreste ting å snakke om. Da foretrekker jeg heller å snakke om gøyere ting.

Likevel er det sånn at mine foredrag er som en magnet på eldre herrer som ønsker å lære mer om nettopp muggsopp. De liker å ha kontroll på hvor mange sporer det er normalt å finne per kubikkmeter luft i forhold til normalverdiene.  De sitter der og noterer i vei så blekket spruter, og foretrekker sjelden en mine. De liker å vite alt om paragrafer og parametre, og den som kjeder seg mest under hele foredraget er trolig foredragsholderen selv!

Innimellom faller Emmeline for fristelsen og bruker eksempler som kanskje er litt på siden, men som illustrerer saker og ting på en god måte. Iallefall i Emmeline sitt hode. Ta Kate fra serien Jon og Kate pluss Eight for eksempel. Emmeline har sett en del på denne tv-serien, og bruker den gladelig som et eksempel på at man kan få til det utroligste, bare man har selvdisiplin og innsatsvilje på plass.

Dersom atombomben venter utenfor husdøren, tar likevel Kate seg tid til å servere en tre retters lunsj. Så pusser hun tennene til sine åtte barn og legger spesielt vekt på at jekslene skal følges opp. Tilslutt vasker hun hundre kvadratmeter listverk. Før jorden går under liksom...Hun er det man kaller en Stayer! Dette slår dårlig an' hos muggsopp-entusiastene. I de rekkene ser man lite på Jon and Kate, og derfor skjønner ingen hva Emmeline snakker om. Ikke har det noe med  antall sporer per kubikkmeter luft å gjøre heller...

Dermed føler Emmeline at hun må utdype det enda litt til og forteller at hver gang hun er trøtt i trynet (*noe som hender relativt ofte) så tenker Emmeline på Kate og de åtte barna. Hun syns det er ganske forferdelig at mannen var utro og forsvant ut på sidelinjen. Likevel klarer denne åttebarnsmoren å trene hver eneste morgen. Hun lager sunn mat i mengdevis og håndterer uendelige mengder klesvask. I  tillegg bruker hun høyhælte sko og sminke døgnet rundt.

Når oppgavene tårner seg opp her i verden, kan det være gunstig å tenke litt på hvordan Kate hadde håndtert situasjonen. Hun hadde nok gått til angrep med en støvkost. Hun hadde ikke latt seg knekke. I det perspektivet føles det helt naturlig å la muggsopp-entusiastene se en liten video som viser litt om hvordan hverdagslivet kan være for en alenemor med åtte barn. Sånn at de kan få perspektiv på ting!!

Men in real life viser man selvfølgelig ikke video med Kate som har et mål om å få dagens klesvask under kontroll. Selv om jeg veldig gjerne kunne ha tenkt meg å gjøre det. Jeg kunne også ha tenkt meg å si: Halloen folkens. Hvorfor sitter dere her og hører på et kjipt foredrag om muggsopp? Gå heller ut i solen. Kyss konen din og bestill en langhelg på spa. Drit i muggsoppen, den er godt oppskrytt anyway!

Dagens lånebilder er hentet fra Sia Home. Nå venter siste finpuss på Power Pointen og ikke minst en ørlitenjakt på selvdisiplinen. SEE U SOON!

Knøttakjøkken

Jeg har omtrent ingen kjøkkenbilder på bloggen. Da snakker jeg ikke om kjøkkenbord, med tilhørende stoler, om slagbenk eller tallerkenhyllen...

Jeg snakker istedet om kjøkkeninredning med tilhørende kjøkkenbenk. Vi har nemlig et skikkelig knøttakjøkken når det kommer til innredning. Det er nesten null og niks kjøkkeninredning, lite benkeplass og lite skapplass. Likevel er det nok å ta fatt i når det skal vaskes.. og i dag har jeg gjort akkurat det--vasket altså!

Da vi bygget om kjøkkenet for snart seks år siden, var det vanskelig å finne en god løsning. Vi hadde ikke råd til plassbygget kjøkken, og måtte satse på Ikea. Siden vinduene går langt ned på to av veggene og kjøkkenet i tillegg hadde tre dører, var det nesten umulig å få det til. Å åpne opp inn til stuen hadde vært drømmen, men så er det altså sånn at pipeløpet stenger for den muligheten.

Alt i alt må Emmeline bare ta til takke med det kjøkkenet vi har fått. Likevel er det sånn at det aldri har blitt helt ferdig. Det har jeg veldig lyst til å gjøre noe med. Taket trenger noen strøk med maling og hadde jeg valgt benkeplate på nytt så hadde jeg aldri valgt mørkebrune benkeplater. Jeg har veldig lyst til å skifte dem ut, eller eventuelt bare male dem. Dette er en plan som Emmeline trolig bare kan drømme om, da Emmlinemannen kommer til å rasle med sabelen om man ymter frempå om ny benkeplate.

Jeg har jo også bestemt meg for å  flise mellom kjøkkenbenk og skap!  Men noen dager tenker jeg at det kanskje hadde vært veldig gøy å kle mellomrommet med vinylfliser...

Polkadott vinylfliser i lyseblått--hvis man har hvit benkeplate vel og merke....Føler at det er en veldig tvilsom plan om jeg skal være helt ærlig;) I såfall må jeg nesten spraymale kaffemaskinen for å få det til å matche... Dette kan med andre ord, bli et meget spennende prosjekt!

Kunne jo også ha tenkt meg en bloggevask når jeg først var i siget;) Men disse vaskene skal man helst ikke ha på enden av kjøkkenet. De bør støttes av skap på begge sider!

Uansett så håper jeg på å komme i gang med kjøkkenfiksing i løpet av februar måned. Jeg må bare bestemme meg for hva jeg ender med først! Ha en fin lørdagskveld du også:)

 

Dagens prosjekt

Å pynte bord med muffinsbukett. Jeg må bare vise foreløpig resultat her, sånn at min mor kan få se. Hun stiller seg tvilsom til dette latterlige prosjektet--- og med god grunn. Jeg har svettet og stresset, mens ungene ler:)

Muffinsbukett er ikke det enkleste jeg har gjort her i verden- ikke det mest vellykkede heller..Så dette var vel ikke en genistrek akkurat! 

Jeg kommer tilbake med ferdig pyntet bord, oppskrift og rapport i løpet av dagen! Nå får jeg snart besøk av journalist!   SEE U!

Hva sier du frøken Dings ?

Emmeline: Du, mamma har tenkt at vi kanskje skulle ha fikset litt opp på rommet ditt? 
K-sjef: JIPPI!
Emmeline: Jeg tenkte for eksempel at det hadde vært kult å ha en tapet på den ene veggen, er du ikke enig?
K-sjef: Jo, det hadde blitt stilig.

Emmeline: Jeg har printet ut bilder av noen tapeter som jeg liker, kanskje du syns de var litt fine du og? ( *kan muligens klassifiseres som hjernevasking...)
K-sjef: Ja, jeg har sett de før på bloggen,  det er samme tapet som de koppene som Bestemor skal få til jul.

Emmeline: Hva sier du for eksempel til at vi hadde en rød vegg på rommet ditt? Hadde ikke det vært litt stilig?
K-sjef: Nei, jeg liker best rosa.

Emmeline: Er du sikker på det, det kunne jo ha vært fint med for eksempel en vegg med gul tapet også?
K-sjef: Av disse liker jeg best de som har rosa og polkadotter. Det liker jo du også mamma.

Emmeline; Ja, men mamma liker jo veldig godt lyseblått, eller kanskje knallgult eller rødt. Den røde er jo veldig stilig? Det kunne jo blitt kult, tror du ikke.
K-sjef: Du kan jo ha rødt hos deg, så har jeg rosa hos meg.

Emmeline: Er du sikker? Tror du ikke at du blir lei av rosa da? 
K-sjef: Nei, jeg kommer ALDRI til å bli lei av rosa...

Emmeline; Men tenk om du kommer til å bli lei av rosa likevel, hva gjør vi da?
K-sjef: Du liker kanskje ikke rosa, men det gjør jeg.

Emmmeline: Neida, mamma liker jo rosa, men mamma liker andre farger også.
K-sjef: Ja, da bestemmer jeg at det blir rosa. 

---The end----eller ? ? ?  

Oppdatering søndag morgen før fuglene har kvitret mens Emmeline fremdeles ligger i sengen sin: 

K-sjefen: Mamma, jeg har lest bloggen din og nå har jeg ombestemt meg.
Emmeline ganske trøtt: Hva har du bestemt nå da? 
K-sjefen: Jeg har bestemt meg for lyseblå tapet med sommerfugler.
Emmeline: Det høres veldig fint ut, er klokken 07.00 eller 06.00 nå etter ny tid? 
K-sjefen: Jeg vet ikke, men meg og pappa har stått opp for lenge siden.
Emmeline: Hvis mamma får sove litt til, så kan du få ny seng og ny stol også...
K-sjefen: Ja, da kan jeg fortelle planen til pappa.
Emmeline: Nei, det gjør du ikke, for da avlyser vi hele prosjektet.
K-sjefen. OKEY! 


The END atter en gang!!!