tirsdag 21. juni 2011

En kaninhistorie


En av de mest upraktiske interiørkjøpene Emmeline har gjort de siste årene, er å kjøpe en relativt stor kaninfamilie fra danske Maileg. En ting er at kaninene koster en formue, og at garderoben deres koster like mye som vanlige barneklær. En annen ting er at kaninene på mystisk vis ikke passer inn hos oss.


Ikke at jeg ikke har prøvd. Kaninene har vært gjesteartister på alle slags hyller både her og der, men ender som regel tilbake i kurven sin. Der ligger de naken og venter på min lille niese som kommer for å kle på –og av igjen, hver gang hun er på besøk. Så går Emmeline i interiørbutikken og ser at kaninene der sitter pent på utstilling i en stol, og dermed bærer det hjem for å kanifisere hjemmet atter en gang. Det fungerer som regel dårlig. Tynne kaniner er som regel mest effektfulle i interiørbutikken.


Mailegkaninene får meg imidlertid til å tenke på en episode som skjedde i den tiden Emmeline hadde jobb som radiatorlærer. Etter fem på Lærerhøgskolen, satt jeg nemlig lydig på radiatoren hver dag. Der ventet jeg på et vink fra min ærverdige kollega, som forklarte meg hvem jeg skulle hjelpe –og med hva. Det var kun i spisepausen at Emmeline fikk være sjef, for da fikk hun lese høyt for elevene fra en utvalgt og religiøs bok som Emmeline ikke fikk velge selv. 


En dag ble imidlertid Emmeline lånt ut til naboklassen (*selvfølgelig uten å ha blitt spurt på forhånd) og så skulle jeg lese høyt for en hel haug med ukjente barn der i stedet.  Emmeline fikk utlevert en eventyrbok, med bokmerket pent plassert på dagens eventyr, og så satte hun i gang.


Historien handlet om en liten fløyelskanin og den lille gutten som eier kaninen. De to er bestevenner og deler alt i tykt og tynt, inntil gutten en dag blir alvorlig syk med skarlagensfeber. Legen beordrer familien til å brenne alle guttens leker, som kan være infisert av smitte. Helt på toppen av bålet ligger den lille fløyelskaninen og roper etter hjelp, men ingen hører han, siden han tross alt er laget av fløyel. De eneste som ser fløyelskaninen er noen ekte kaniner som sitter i skogbrynet. De ler av den lille kaninen som snart skal bli til flammer, og gjør ingen forsøk på å redde han. Da renner det en ekte tåre fra fløyelskaninens øye, og i aller siste øyeblikk blir han forvandlet til en ekte kanin. Han kan hoppe bort i redning fra flammene, og neste år ser gutten en vakker kanin i skogen som minner om den lille Fløyelskaninen han en gang hadde. Historien heter The Velveteen Rabbit, og er skrevet av Margery Williams.


Emmeline hadde aldri før i sitt liv hørt om Fløyelskaninen og satte selvfølgelig i gang å lese med stor innlevelse. Det skulle hun aldri ha gjort. Ganske tidlig merket jeg at dette kom til å bli en tåreperse uten sidestykke, og dette var i tillegg en klasse som jeg aldri hadde hatt før. For å gjøre en lang historie kort endte det med at Emmeline gråt som en foss da kaninen omsider ble levende. ( *Er litt usikker på om muligens var en fe som reddet kaninen, da jeg gråt så mye at det grenset til hulking!) 


De stakkars elevene måtte gå storøyd og sjokkskadet til storefri, mens jeg tårekvalt tuslet bort til lærerværelset. Der ble det stor oppstandelse av typen: ER DET NOE SOM HAR SKJEDD, og det var det jo. Kaninen i eventyret hadde tross alt blitt levende, helt uten at Emmeline hadde vært forberedt! Neste dag fikk jeg fri fra høytlesningen, og kunne gosse meg med ekstra lang spisepause som plaster på kaninsåret.


Noen år etterpå uttalte Bridget Jones at hun begynte å gråte bare hun så omslaget av boken om den lille Fløyelskaninen. Selv om det bare var på film, tenkte jeg at da er vi to. Bridget Jones og meg; klar for innleggelse på lukket avdeling om den rette kaninen kommer forbi.


Som du skjønner har jeg den fulle respekt for kaniner. Så da sier jeg ikke at de er et mystisk fenomen i interiørverdenen. Jeg bare tenker det i all stillhet;)


37 kommentarer:

Lotta sa...

Hihi.. Gud hvor artig du skriver..
Ser alt for meg...

Ja maileg er noen rare "skapninger".
Men jeg ELsKer de.. Når jeg er i en butikk som har de blir jeg liksom sugd bort til de og må liksom alltid ta litt på de og ja sjekke ut klærne, klemme litt på de, beundre de(?) osv.. Hihi

Heldigvis har jeg lille Noah på 4 år som "liksom" ønsker seg kaniner til jul og bursdag...

;)

Klem til DEG

Sjuskeline sa...

Kaninen din passer godt sammen med Snuskebassen min. Kanskje vi skal arrangere en date? Tenk så søte snuskeniner eller kabasser det kan bli :-D

Klem

solemio sa...

Hehe, nå måtte jeg le og grine en liten skvett....

Men det er vel ikke alle interiørting som fungerer hos alle. Duftlys for eksempel. Lukter greit i interiørbutikk, ryker rett i regiftings/omplasseringskorva hjemme.

Flott at du har fått egen data og kan oppdatere ofte, jeg kikker ofte innom her og det er stor stas når det er noe nytt å lese;)

Anonym sa...

Kjekt å lesa bloggen din!Ha ein fin dag:-)

Anonym sa...

He he, morsom lesning! :)

Hellig Lykke sa...

For en nydelig historie.
Jeg har ikke maileg kaniner og Ikke liker jeg levende kaniner heller. Syns de er litt skumle, kanskje det kommer fra den gale kaninen jeg hadde i tenårene... ?
Men jeg er minst like tårevåt som deg og kunne fint hatt samme resultat av den fine historien.
Jeg pleier å vise Love Actually som juleavslutningsfilm og da må jeg la elevene mine sitte alene ;-) Jeg hylgriner omtrent hele filmen. Får klump i halsen nå, bare av å tenke på den ;-)
God midtuke til deg :-)

Cecilie sa...

Hehehe, nå måtte jeg le! For en artig historie, og boken høres kjempegod ut. Kanskje jeg skal invisetere i den til mine barn.

Du skriver så utrolig godt Emmeline, og jeg blir like glad hver gang du har lagt ut et nytt innlegg :) Ønsker deg en flott dag! Klem fra Cecilie

Miszka sa...

There are cute and sweet. This blog is an inspiration for me. Beautiful!

Komadyret sa...

For en koselig kaninhistorie, nesten så jeg ler og gråter med deg her ....heheheh ;) Ha en super dag med og uten kaniner ;)

Ruter & Hjerter sa...

Flirer når jeg leser hos deg! De Maileg kaninene er liksom ment for barn men i denne blogglandia er det mødrene som er mest betatt av dem!
Har en som blir kalt Arthur ( oppkalt av min sønn) ikke meg! Mens barna Kunne ikke brydd seg mindre om disse kaninen ,syns mor de er såå skjønne at vi må jo ha dem!!
Og vi måå jo ha dem!

Marens hverdagsliv sa...

De kaninene er bare sååå søte ;) hi hi lurer på hvem som med hånda på hjerte kan si at de ikke ville felt en tåre for lille langøre !!!!??? i boken.. Jeg hadde nok tuta !!

Ha en hoppende dag :))


Hilsen fra Maren i nord.

Fjordheim sa...

Ja du trenger virkelig ingen nye ting for å ha noe å fylle bloggen din med. Denne kaninhistorien var både rørende og litt morsom.
Vi hadde i sin tid en haug med levende kaniner. De ble etterhvert spist opp. Kanskje ikke det du har lyst til å høre. Men jeg håndmatet en gjeng på 13 små kaninunger i etpar uker fordi kaninmoren fikk brystbetennelse og ikke kunne amme. Men etter ei stund ble de solgt, eller spist opp. Smakte veldig godt. Jaja.
Ønsker deg en god dag :)

Kari sa...

hihi, det er så sant.. De kaninene altså!!!! Jeg ler så jeg griner :)

Takk for at du frisker opp kontorhverdagen!

Ha en fin dag!

Kari :)

Stine G. sa...

Du skriver så herlig!! :) Tenker de elevene husker både den fortellingen og vikarlæreren veldig godt.

Fru.Underberget sa...

Festlig lesing:-) Om du ikke blir fortrolig med kaninene dine kan du jo lage en nettauskjon påbloggen din og bruke pengene på flere polkadotter, hi-hi.

Susanne sa...

Hejsa
Tak for en dejlig blog, og en god historie.
Jeg elsker også mine Maileg kaniner. Og de bliver også flyttet rundt her og der. Lige nu bor de i mit soveværelse.

Lady E sa...

Så hjertevarm historie, den var jo utrolig søt =)

Anonym sa...

Prima underholdning - takk skal du ha! :)
Hilde:)

Anonym sa...

Du kan jo lage en "salgsblogg". En egen spalte der du selger ting og tang du ikke har brukt for :-)

Anonym sa...

Å du slette tid!!
Aldeles nydelig skrevet:)

Hilsen en med klump i halsen.

Re fazendo arte sa...

Lindo, lindo, lindo!!!
Beijos...
RE

Anonym sa...

Skjønn historie(som jeg ikke hadde hørt før!,og nydelig-rare kaniner..Ta vare på de,du. De fortjener en god heim..Klem, Telisa..

RoseSommer sa...

Min venninne (eller egentlig barna) har en liten kanin som får lov å gå fritt inne i huset. Den gjør ikke noe annet enn å småbite oss gjester i bena og bærsje små kuler rundt i huset. Noen kosekanin er den ikke, men allikevel har den en høy stjerne hos min venninne på 50!
Nylig måtte den til dyrlegen for å slipe ned tennene. Kr 600,- kostet det. "Herlighet, hva blir kiloprisen på kjøttet på den kaninen der", spurte jeg, - som har vokst opp på gård.
Jeg tror min venninne og jeg kan bli venner igjen...

. sa...

hehe....herlig skrevet som vanlig :)) Her i gården har jeg en datter som jeg håpte kunne like mailegkaninene like godt som jeg men finner de slengt rundt omkring i huset ...helst nakne....så nå vurderer jeg å lære opp min andre datter på snart 2 år så hun kan ta over kaninene og passe godt på dem :)
Og du? du vil få noe i posten snart :) men ikke maileg kaniner altså :)

Reggy sa...

Åh , du er god da, og jeg sitter og humrer mens jeg leser innlegget ditt. som lærer kan jeg levende forestille meg at f.eks en historie kan utvikle seg på en ganske overraskende og uventet måte. og den historien var jo trist da, selv om den er søt:) Og når det gjelder kaniner i interiøret skal jeg ikke uttale meg, siden jeg ikke er veldig inne på dette området, men jeg har vel ikke blitt bitt av kaninen, for å si det slik;) Ha en fin dag!
reggy!

Anonym sa...

Liker tilbehøret, men syns de er noen rare skapninger. Ikke noe jeg ville ha brukt pengene mine på. Alt for dyrt for noen tøyfiller, men tydeligvis god butikk for noen. Hadde vel gitt etter om barna var små og dette var noe de virkelig ønsket seg-
Men du skriver så morsomt at jeg bare må flire. Håper på mange koselige innlegg fremover. :)

Synnøve sa...

Hoho! Nå ler jeg godt, elsker bildet av kaninen med nesa nedi kakene, knegg ;D

Hjerterommet sa...

Jeg ler meg fillete...!!
Fantastisk, Emmeline, rett ut fantastisk.

Anja sa...

Jeg hadde den boka da jeg var liten og ja den er trist, men så god like vel ;)

Anonym sa...

Hei!
Hvis du har en greie med kaniner, så les Watershop down! Flukten til Watershi, på norsk. Samboeren og jeg leste den i vår ungdoms vår, og den gjorde dypt inntrykk. Tror den ble en slags kultbok i sin tid. Gripende, vil jeg vel kalle den. Bare kaniner i hovedrollene, med forskjellige personligheter. Hmm, kanskje jeg skulle plukke den ut av hylla i sommer... God kaninsommer! :-)

Anonym sa...

Rettelse - boka heter Flukten til Watership, ikke til Watershop! Kan det være en slip of the finger dedikert til deg, he,he...

Ine sa...

Min yngste sønn er en mailegkanin.. Mine to eldste menneskeunger fikk maileg-kaniner da de ble født, uten at kaninene noensinne fenget andre enn mammaen til barna.. Da minstemann kom måtte jo han også få en kanin, for skams skyld, mest, he he. Men han har elsket den fra dag 1! Eneste kosedyret som duger i hans øyne. Nå er minstemann snart 3 år, Nine(kaninen) er utnevnt til offisiell lillebror, og Nine har til og med fått seg en tvillingbror i likt antrekk, i tilfelle krise..
Nine drar overalt hvor lillebror drar, og tvilling-Nine har sin egen plass i hyllen i barnehagen. For ikke lenge siden var de ansatte i barnehagen i Danmark på kurs, og på en restaurant på kveldstid var det et monter med Maileg-kaniner.-Se! Nine!! - hadde høyt aktede bhgsuperassistenten ropt ut til allmen forbauselse og forlystelse. En meget viktig kanin, min tredje sønn Nine.

B-B--logger sa...

Å for en nydelig historie! Jeg er så glad i den lille fløyelsksninen og ble helt rørt.
Takk for fine ord på formiddagen :)

Ragne sa...

Jeg husker kjempegodt historien om Fløyelskaninen. Det var en kortfilm som gikk på BarneTV da jeg var liten. Jeg gråt og gråt fordi det var så fint at bamsen fikk leve (jeg hadde selv opplevd å miste favorittbamsen min i løpet av barndommens første år, så det var et sårt tema for meg). Jeg kan ikke huske at det gikk mer enn en gang på skjermen, men jeg har aldri glemt historien - og det er en Fe som gjør den til en levende kanin.
Jeg husket ikke navnet på fortellingen og lette og spurte venner om de visste, men det var ikke før jeg så på en episode av "Friends" at jeg fikk vite hva navnet på historien var. Takket være Chandler som kjøper boken i bursdagsgave til Monica, for det var hennes favoritthistorie da hun var liten.

奇堡比 sa...

雲林市徵信社
雲林縣徵信社
嘉義徵信社
嘉義市徵信社
嘉義縣徵信社
台南徵信社
台南市徵信社
台南縣徵信社
高雄徵信社
高雄市徵信社
高雄縣徵信社
屏東徵信社
屏東市徵信社
屏東縣徵信社
宜蘭徵信社
宜蘭市徵信社
宜蘭縣徵信社
花蓮徵信社
花蓮市徵信社
花蓮縣徵信社
台東徵信社
台東市徵信社
台東縣徵信社
澎湖徵信社
澎湖縣徵信社
金門徵信社

奇堡比 sa...

馬祖徵信社
馬祖縣徵信社
香港徵信社
大陸徵信社
美國徵信社
台北徵信社公司
台北縣徵信社公司
台北市徵信社公司
新北市徵信社公司
桃園徵信社公司
桃園市徵信社公司
桃園縣徵信社公司
新竹徵信社公司
新竹市徵信社公司
新竹縣徵信社公司
基隆徵信社公司
基隆市徵信社公司








奇堡比 sa...

新女性徵信
外遇調查站
鴻海徵信
亞洲徵信
非凡徵信社
鳳凰徵信社
中華新女性徵信社
全國新女性徵信社
全省女人徵信有限公司
私家偵探超優網
女人感情會館-婚姻感情挽回徵信
女子偵探徵信網
女子國際徵信
外遇抓姦偵探社
女子徵信社
女人國際徵信
女子徵信社
台中縣徵信商業同業公會
成功科技器材
女人國際徵信社
女人國際徵信
三立徵信社-外遇
女人國際徵信
女人國際徵信
大同女人徵信聯盟
晚晴徵信

Related Posts with Thumbnails