En kaninhistorie

En av de mest upraktiske interiørkjøpene Emmeline har gjort de siste årene, er å kjøpe en relativt stor kaninfamilie fra danske Maileg. En ting er at kaninene koster en formue, og at garderoben deres koster like mye som vanlige barneklær. En annen ting er at kaninene på mystisk vis ikke passer inn hos oss.

Ikke at jeg ikke har prøvd. Kaninene har vært gjesteartister på alle slags hyller både her og der, men ender som regel tilbake i kurven sin. Der ligger de naken og venter på min lille niese som kommer for å kle på –og av igjen, hver gang hun er på besøk. Så går Emmeline i interiørbutikken og ser at kaninene der sitter pent på utstilling i en stol, og dermed bærer det hjem for å kanifisere hjemmet atter en gang. Det fungerer som regel dårlig. Tynne kaniner er som regel mest effektfulle i interiørbutikken.

Mailegkaninene får meg imidlertid til å tenke på en episode som skjedde i den tiden Emmeline hadde jobb som radiatorlærer. Etter fem på Lærerhøgskolen, satt jeg nemlig lydig på radiatoren hver dag. Der ventet jeg på et vink fra min ærverdige kollega, som forklarte meg hvem jeg skulle hjelpe –og med hva. Det var kun i spisepausen at Emmeline fikk være sjef, for da fikk hun lese høyt for elevene fra en utvalgt og religiøs bok som Emmeline ikke fikk velge selv. 

En dag ble imidlertid Emmeline lånt ut til naboklassen (*selvfølgelig uten å ha blitt spurt på forhånd) og så skulle jeg lese høyt for en hel haug med ukjente barn der i stedet.  Emmeline fikk utlevert en eventyrbok, med bokmerket pent plassert på dagens eventyr, og så satte hun i gang.

Historien handlet om en liten fløyelskanin og den lille gutten som eier kaninen. De to er bestevenner og deler alt i tykt og tynt, inntil gutten en dag blir alvorlig syk med skarlagensfeber. Legen beordrer familien til å brenne alle guttens leker, som kan være infisert av smitte. Helt på toppen av bålet ligger den lille fløyelskaninen og roper etter hjelp, men ingen hører han, siden han tross alt er laget av fløyel. De eneste som ser fløyelskaninen er noen ekte kaniner som sitter i skogbrynet. De ler av den lille kaninen som snart skal bli til flammer, og gjør ingen forsøk på å redde han. Da renner det en ekte tåre fra fløyelskaninens øye, og i aller siste øyeblikk blir han forvandlet til en ekte kanin. Han kan hoppe bort i redning fra flammene, og neste år ser gutten en vakker kanin i skogen som minner om den lille Fløyelskaninen han en gang hadde. Historien heter The Velveteen Rabbit, og er skrevet av Margery Williams.

Emmeline hadde aldri før i sitt liv hørt om Fløyelskaninen og satte selvfølgelig i gang å lese med stor innlevelse. Det skulle hun aldri ha gjort. Ganske tidlig merket jeg at dette kom til å bli en tåreperse uten sidestykke, og dette var i tillegg en klasse som jeg aldri hadde hatt før. For å gjøre en lang historie kort endte det med at Emmeline gråt som en foss da kaninen omsider ble levende. ( *Er litt usikker på om muligens var en fe som reddet kaninen, da jeg gråt så mye at det grenset til hulking!) 

De stakkars elevene måtte gå storøyd og sjokkskadet til storefri, mens jeg tårekvalt tuslet bort til lærerværelset. Der ble det stor oppstandelse av typen: ER DET NOE SOM HAR SKJEDD, og det var det jo. Kaninen i eventyret hadde tross alt blitt levende, helt uten at Emmeline hadde vært forberedt! Neste dag fikk jeg fri fra høytlesningen, og kunne gosse meg med ekstra lang spisepause som plaster på kaninsåret.

Noen år etterpå uttalte Bridget Jones at hun begynte å gråte bare hun så omslaget av boken om den lille Fløyelskaninen. Selv om det bare var på film, tenkte jeg at da er vi to. Bridget Jones og meg; klar for innleggelse på lukket avdeling om den rette kaninen kommer forbi.

Som du skjønner har jeg den fulle respekt for kaniner. Så da sier jeg ikke at de er et mystisk fenomen i interiørverdenen. Jeg bare tenker det i all stillhet;)

Et overskuddshorn

Det er ni dager siden forrige vanlige blogginnlegg. Ni dager er lenge uten oppdaterte bloggeinnlegg, og for første gang har jeg virkelig kjent at bloggen er et overskuddsfenomen!

Det er jo litt sånn at hvis man investerer i et godt blogginnlegg, så får man igjen med renter. Skriver man morsomt, så flommer kommentarfeltet over med slagferdige tilbakemeldinger. Skulle man være litt trist en dag,  så er det alltid litt trøst å få;)

Men i enkelte perioder-- så er det liksom helt TOMT når man kommer hjem fra jobb og skal starte dagens bloggegreie. Hva skal man ta bilder av? Hva skal man skrive om? --og så tenker man bare skitt au; Jeg tar det heller i morgen!

Så her er jeg igjen.... Siden sist har det ramlet inn med påskepynt til o-store-tv-studio-pynting. Jeg har samlet alt i en krok her i stuen, og det er helt utrolig hvor mye forskjellig man kan pynte med til påske. Derfor skal jeg vie denne uken til påskepynt i alle slags farger og fasonger!

Gørill har også etterlyst konfirmasjonspynt-innlegg. Årets konfirmasjon nærmer seg med stormskritt, så jeg skal skrive litt mer om det også!

Aller sist så må jeg jo bare sende en stor takk til Fru Rosas Landhandel. Helt overraskende dukket det opp en fantastisk påskepakke i posten for noen dager siden. Det viste seg at pakken var den mest perfekte goodiebagen jeg noensinne har fått. Den inneholdt både skåler, lattekrus, påskeegg og kjøkkenhåndkle fra GreenGate, påskepynt fra Maileg og disse knallkule små fuglehusene, samt et fantastisk skjærebrett som jeg skal vise i morgen! Tusen tusen takk til søte Fru Rosa -- det var utrolig snilt gjort av deg!!

- og vips--så var jeg i gang igjen...Skjønner liksom ikke helt hvordan den bloggesperren kunne dukke opp? See u soon -og ha en fin søndag;)

Førjulsgave

For en tid tilbake var jeg på jakt etter lyslenke fra Bloomingville. Det eneste stedet jeg fikk tak i disse lenkene, var hos Frøken Lande på Stord. Jeg har aldri vært i den butikken, men som vanlig var det super service derfra. Jeg betalte inn på konto, og vips så dumpet lyslenken ned i postkassen her hjemme.

Så var det sånn at den nye lyslenken ved et uhell kom i en liten pikes hender for en tid tilbake. I et ubevoktet øyeblikk hadde lyslenken blitt til mange små deler. Tiltross for Emmelinemannens iherdige redningsforsøk, kunne lysslyngen ikke reddes og Emmeline satte ny bannerekord i hjemmet. Etterpå sendte jeg en håpefull epost til Frøken Lande og forklarte situasjonen ...... Hadde de kanskje en ekstra lyslenke på lager??? 

Neida, lyslenkene var dessverre helt utsolgt, og det var jo synd. Med andre ord varte lyslenkelykken relativt kort tid i Emmelinehuset. Derfor ble jeg ganske overrasket da jeg oppdaget at det hadde kommet en pakke fra Frøken Lande likevel. Som trøst hadde de sendt meg en førjulsgave, og jeg ble helt overveldet. En julegave til meg??? Det var virkelig helt fantastisk:)

Enda mer fantastisk er innholdet i gaven. Frøken Lande har nemlig sendt et søtt utvalg av julefigurer fra Maileg - og jeg er overbegeistret!! Foreløpig henger de på prøve på peisen.  Jeg har rett og slett lagt opp kunstig granbar på peisen for å se hvordan det tar seg ut. Granbar er ikke enkelt å feste, så vi får se hvor pynten ender til slutt:)

I pakken var det også en adventskalender med Maileg design. Hvem skal få denne ropte jentene med begeistring, og jeg kunne svare at det skal EMMELINE !  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har forsøkt å ha julekalender her hjemme. Emmelinebarna er ikke som andre barn. De river opp sjokoladekalenderen i smug -og begynner å stjele av de andres kalender sånn cirka den 8.desember. De lirker opp teipen og sjekker smågavene når vi har kalender med "småting." De skraper alle lukene på Flaxkalenderen den 2.desember, og leter med  lys og lykte etter pakkene hvis vi har " Vi legger frem EN GAVE TIL EN AV DERE HVER DAG kalender. Det er kun det eldste barnet som holder seg til kalender-reglementet, og han ligner veldig på sin far. Så det sier vel litt om hvor de har kalenderkrumspringene fra...

Men Emmeline gir seg ikke. I pakken fra Frøken Lande var det stilige klesklyper med polkadotter, helt perfekte til å henge opp smågaver til en kalender. Dermed prøver vi atter en gang grunnet polkadott klypene! Så lenge kalenderen henger til fotografen har vært her, så er jeg ikke så nøye på om julaften blir feiret den 3. desember eller den 24....!

Men det stopper ikke her. I gaven lå det også et stilig kjøkkenhåndkle fra Maileg. Det er så koselig at jeg vurderer om jeg skal stifte håndkleet opp på et lerret, sånn at jeg kan bruke det som bilde på kjøkkenet i desember:)

Som dere skjønner er jeg utrolig takknemlig og lykkelig for den fine gaven:) TUSEN TAKK TIL DEG FRØKEN LANDE. Det var veldig snilt og generøst gjort og så alt for mye!!!

Det er sånn at jeg måtte LØPE hjem fra jobb fordi jeg gledet meg til å ta bilder av tingene i dag. Samtidig gikk solen ned og kastet sine lange skygger gjennom stuen. Desembermørket er virkelig KILLING ME SOFTLY for bloggelivet. Hvordan er det mulig å ta gode bilder egentlig? Hvordan klarer dere det? Det er bra det bare er en knapp måned til solen snur! 

Er det noen der ute som har et tips til meg, som er i gang med å skrive ønskeliste til jul. Jeg skulle hatt et stativ og en ekstern blitz til kameraet mitt, som er av typen Nikon D 40. Har dere tips om HVA jeg bør kjøpe og eventuelt HVOR jeg bør kjøpe det? Nettsteder eller noe? Jeg er veldig takknemlig for tips! 

Nå skal jeg kose meg med nytt interiørblad og lete litt etter inspirasjon. Det er alltid gøy med interiørblad, men de bladene som kommer nå til jul er liksom prikken over i-en syns jeg!

Håper dere har en fin kveld alle sammen. Sees i morgen! 

Fargerik fredag

Disse små vimplene fra Maileg ankom sammen med kaninfamilien i går, og de er så fine! I mangel på kreativitet, henger de foreløpig i lysekronen på kjøkkenet og pynter opp med alle sine farger. Til påske skal flaggene få være med på hytten -og det gleder vi oss til alle sammen; både flaggene og jeg!

Som den observante har skjønt for lenge siden, liker Emmeline friske farger. Det begynte med turkis, fortsatte med rødt -og nå er også gult og rosa innlemmet i samlingen. Når man har en hvit base, er det kjekt å sprite opp med fargerike detaljer.

Derfor kan jeg love at stemningen var spent da Emmeline og hennes bedre halvdel dro på salg på Ikea i går. Vi skulle sjekke opp om vi kunne finne oss et billig ekstratrekk til Ektorpen, og det fant vi. Fine ROSA trekk til 75 kroner per sofa, det er jo gitt vekk. Men tror du ikke Mister Stabukk satte seg på bakbeina, og nektet å kjøpe rosa sofatrekk? Hallo???? Hvor er humoren liksom! Vi skal jo ikke bruke det noe særlig, argumenterte jeg. Vi skal bare ha det i nødstilfelle. Men Stabukken var fast og bestemt på at rosa trekk ikke kan brukes i nøden en gang.


Så oppdaget han at de også hadde ekstratrekk til HjørneEktorp, som vi har på hytten. Ekstratrekket var fortrinnsvis IN THE COULOR OF BEIGE. Dermed trampet han bort til hjørnesofatrekkene og drasket med seg et trekk i BEIGE til 75 kroner. Jeg liker ikke BEIGE sa jeg. Jeg liker litt friske farger, sånn at vi kan føle en viss sommerstemning. Jeg liker for eksempel ROSA! Da så Emmelinemannen på meg og sa at i nødstilfelle, da kunne vi ha et BEIGE trekk til sofaen på hytten, og sånn ble det med den saken.

At Emmeline mer eller mindre boltet seg fast i en kommode til halv pris nede på lageret etterpå, er en annen historie. Tilslutt sa Emmelinemannen at vi kunne kjøpe den, med mindre jeg hadde noen overraskelser på lager-som kom til å komme i posten eller noe sånt? Dermed tenkte jeg meg nøye om, og så snek jeg meg slukøret ut av lageret, for hos oss er det alltid noen overraskelser som kommer i posten -eller noe sånt!

I morgen skal jeg ha stort besøk, derfor er det en travel rydde, vaske, og gnikke-virksomhet på gang. Er forhåpentligvis tilbake med noen fine knips da! En fin fredagskveld ønskes alle mine lesere:)

Vil du ve-e-me-mek?

En rar kanin kom marsjerende -bortover Emmelines stuebord. Synes at veien var så veldig fin, at den ville ha med seg en annen rar kanin.

To små kaniner kom marsjerende -bortover Emmelines stuebord synes at verden var så kjempestor, at de ville ha med seg en ekstra lillebror.

Tre små kaniner kom marsjerende bortover Emmelines stuebord, så sa den ene så sjarmerende; at han ville ha med seg en liten søstermor.

Fire kaniner kom marsjerende, bortover Emmelines stuebord, syntes at moren var blitt kjempestor, vips så hadde hun tatt frem en liten babybror.

Nå tenker du kanskje at Emmeline trolig er på randen av skilsmisse. Når en kanin lager så mye uro i heimen, hva vil vel ikke en hel familie gjøre da? Sannheten er at Emmeline har anskaffet kaniner til inntekt for en veldig god sak!

Jeg har nemlig en pitteliten niese som i hele sitt liv har nektet å veksle et ord med tanten. Forrige helg dro miniatyrdamen ut smokken, og sa de aller første ordene tanten noensinne har hørt; E-visse-ve-e-me-dek. På menneskespråket betyr det; JEG VIL IKKE VÆRE MED DEG! Så viser det seg at ørliten niese plutselig vil være med sin andre tante (*Emmelines søster) fordi hun har gått til anskaffelse av en liten hvit hamster som bruker nittiprosent av tiden sin til å løpe rundt og rundt i et hjul. (*Lille herr Snehvit)

Dermed har Emmeline gått til anskaffelse av en hel kaninfamilie, med tilhørende garderobe som kan strykes og vaskes og henges på snoren. Emmelinemannen liker tross alt ikke levende dyr, så får vi klare oss med noen dyresubstitutter.  Med andre ord bygger de to tantene opp et dyrearsenal for å komme i nåde hos den lille. At Emmeline koser seg litt med kanin på egenhånd er selvfølgelig bare en bonus! Så nå krysser vi fingre for at Lillemor vil ve-e-me-mek:) 

No får du pinadø skjerpe deg altså!

Emmeline henvendt til Emmelinemannen: Kunne du tenke deg å lage noe for meg på sløyden en av dagene? 
Emmelinemannen: Jeg har allerede laget to tallerkenhyller, som bare skal skrus sammen. Jeg lager ikke flere.
Emmeline: Nei, jeg ville at du skulle lage en dukkeseng.
Emmelinemannen: DUKKESENG? 
Emmeline: Ja, til den tynne kaninen ( *les: Maileg kaninen)
Emmelinemannen: No får du pinadø skjerpe deg altså.

Emmeline sier klokelig ingenting. Noen minutter senere går Emmelinemannen ut på kjøkkenet, og skandalen er et faktum

Emmelinemannen: Er du helt SINNSYK? (*ser på Maileg kaninen som sitter midt på kjøkkenbordet med sitt nye strykebord, strykejern og et lite klesstativ der den kan tørke klærne sine;) Har du kjøpt dette?
Emmeline: Nei, jeg fant det i et bosspann nede i veien (Forgive me høyere makter, men det var livsnødvendig med en slik nødløgn!) Så nå tenkte jeg at jeg skulle lage et lite kaninhjem inni skapet i stuen.
Emmelinemannen ser på Emmeline på en slags; du-må-snarest-legges-inn-på-lukket-avdeling-måte.
Emmeline: Derfor hadde det vært veldig fint om du kunne snekret en seng til kaninen! Da kan hun hvile litt, når klærne tørker der på klessnoren....

Men jeg turde ikke ta bilde av kaninen altså....et sted går liksom grensen! De fleste bildene er derfor lånt fra Designerleg:) og nei-jeg er ikke gravid - og ja-jeg har fremdeles bare fire tenåringer - og nei det er ingen som leker med kaniner hos oss, så ja- det ER spesielt!!!  Det var rett og slett et VELDIG svakt øyeblikk! PLEASE FORGIVE ME EMMELINEMANN;)