
Så er dagen overstått. Min eldste sønn var svært betuttet da han kom hjem fra skolen i dag. De to yngste i familien benket seg rundt kjøkkenbordet for å høre nyheter fra den store og ukjente Gymnasverden.
Dette er den verste dagen i mitt liv, sa den unge mannen. -Det var nemlig hundre gutter i dress der! De små sperret opp øynene, og jeg måtte jo bare replisere at det ikke kunne være tilfelle?
-I dress??
Joda, noen få hadde skjorte og slips, men resten hadde dress, forklarte min sønn alvorlig.
Nå må det sies at gutten på mystisk vis har havnet på en skole, som i forrige århundre var et fasjonabelt klekkeri for rikmannssønner, -men det var vel dengang? Skulle de i konfirmasjon da? lurte lillebroren på, uten å få noe svar.
(*I lillebror sitt hode er det utenkelig å gå i dress uten en god grunn!)
Det var hundre som kjente hverandre i en gjeng -og så var det meg, sa den unge mannen dystert. --Og det var ingen som tok buss og ingen som syklet....
Femhundre elever -og alle gikk? spurte Emmelinemamma mistenksomt. -Skal si dresskledde unge mennesker er miljøbevisste nå tildags!
Og da jeg kom på busstoppet, så åpner ikke det før i morgen!
Kan det virkelig være mulig? svarte jeg -Hadde de lukket busstoppet, som var åpent i går?
Ja, mente poden- så jeg gikk bare hjem istedet... -og da måtte vi bare le alle sammen, for det er LANGT å gå hjem!
Sønnen har nå fått trøst og mat, og vi har ledd litt til... -og Emmelinemamma har forsikret barnet om at det innimellom alle de dresskledde unge mennene, sitter noen helt vanlige ungdommer. -Som han ikke har sett ! -Som ikke *bor i burgrill ! (dvs*ligger i solarium dagen lang)
Emmelinebarnet har derfor bestemt seg for å sykle til skolen i morgen! Uten dress ! Jeg krysser fingre for at noen av de hundre unge mennene legger dressen på hyllen de også;) Ellers kan det jo bli et interessant år--både for store og små!















































