Fjolleriproblematikk

Da jeg var i VG i vår, fikk jeg verdens koseligste og modigste epost. Det var en av mine bloggevenner som lurte på hvorfor jeg kledde meg i svart på alle avisintervjuer. Hun mente at store jenter burde bruke farge, at det var helt tragisk at vi vandret rundt som begravelsesagenter.

Nå skal det sies at Jan Thomas i ukens Se og Hør understreker at store jenter BØR kle seg i mørke klær. Erna Solberg hadde nemlig dristet seg til å ta på seg en dongeribukse og en tunika i blått. Å huttemegtu, det var like før Jan Thomas dro seg i det perfekte tredagers skjegget og sendte Erna rett tilbake til jobben som begravelsesagent med terningkast tre som straff!

Nok om det. Emmeline har forsøkt å tenke i nye baner de siste ukene. Svart har blitt erstattet med grått ( *du verden for et spenstig valg) og siden jeg fremdeles er på vei nedover i etasjene, har jeg satset tungt på å fornye meg på smykke-sjal og veskeavdelingen.

Etterhvert har det blitt så mange smykker, sjal og vesker at jeg har problemer med å finne en grei plassering til alt. Dermed har jeg gått i gang med en storstilt ryddeaksjon i skapet mitt. Så har jeg begynt å myse litt på smykketrær. Lisbeth Dahl har jo fantastisk skjønne smykketrær, men fungerer de egentlig? Hvis man har mange smykker mener jeg? Kanskje det er like greit å henge opp en knaggrekke på veggen, og henge smykkene der? Men da henger de jo oppe hele tiden, og det er kanskje ikke det kjekkeste i lengden?

Hva gjør dere? Jeg regner med at det finnes noen tusen vesker, smykker og sjal der ute som sikkert har sin geniale plass. Jeg har bare ikke helt skjønt hvordan jeg skal få det til! Håper noen er villig til å dele et godt tips eller to;)

Her er høstforkjølelsen på plass. Håper dere har det fint alle sammen!

Økonomisk shopping hos Søstrene Grene

Det er sikkert mange som tror at Emmeline handler på spreng når hun får frie tøyler i interiørbutikker, men sånn er det faktisk ikke. Jeg har jo det jeg trenger. Jeg kom likevel hjem med noe nytt fra Stavanger. På Berheim Brukt og Antikk kjøpte jeg denne kurven med falske Hortensia. Kurven kommer fra Miljøgården, den var rimelig og hadde en fin fasong syns jeg. Falske blomster er nok kanskje litt sånn BOB BOB for mange, men jeg syns de er fine.

Den danske butikkjeden Søstrene Grene finnes kun i Stavanger og i Oslo. De har mye plastic fantastic, men innimellom kan man gjøre noen gøyale kupp her. Derfor MÅ jeg besøke Søstrene Grene når jeg har anledning. Denne gangen fant jeg bare litt småplukk, men er likevel fornøyd.

Søstrene Grene hadde noe gøyale Babuskanett i forskjellige fasonger. Jeg kjøpte alle modellene både skulderveske, bokveske og gigantisk nett som skal brukes til ekstradyne-oppbevaring. Da jeg kom hjem ble Babuskanettene adoptert av mine døtre. De kostet mellom 12 og 28 kr pr stk, så da gjør det ikke så mye om de ikke varer evig.

Jeg har jo ellers en forkjærlighet for isblå og turkise kjøkkenting. Dermed kjøpte jeg disse små skålene som kostet 8 kroner per stk.

Nye blogge-vaskekoster og dyrt vaskemiddel er også på plass. Hvis jeg skal holde meg strengt til interiørbloggeklisjeene, så mangler jeg bare en hjemmstrikket kjøkkenklut i matchende farge.

Hos søstrene Grene fant jeg et blått stripet kjøkkenhåndkle som er IDENTISK med et annet av mine kjøkkenhåndklær. Det kommer fra Bruka og det eneste som skiller er prisen. Bruka sitt koster 79 kroner, mens Søstrene Grene sitt koster 14 kroner.

Polkadott mønstrede grytekluter kommer fra Åhlens, ikke så spennende kanskje-men et greit supplement til min turkise samling. Øse og steikespader kostet 10 kroner på Søstrene Grene.

I går fikk jeg et spørsmål om hvordan jeg klarer å ta gode bilder til bloggen. Etter å ha lest Frøken Makeløs sitt gøyale innlegg om utstyrshysteri, kan jeg røpe at jeg tar MANGE bilder med mitt speilreflekskamera. Mange mange bilder, og jeg bruker bare noen få. Det er hele hemmeligheten;)

Nå venter middag- og trening. Vi sees:) Hilsen Emmeline

Hjemme igjen

Jeg har hatt en fantastisk tur til Stavanger. Jeg noterte alle tips og gikk systematisk til verks. Først besøkte jeg Sandnes, som forøvrig ikke har koffertoppbevaring;) Dermed måtte jeg og kofferten være sammen på tur i tre timer. Kofferten fungerte faktisk som livvakt, med hendene fulle ble det jo umulig å kjøpe noe.

I Sandnes ligger lekre interiørbutikker som perler på en snor. Villa Rosa, Krossen, Smak og Berheim Antikk og Interiør ble behørig besøkt. Etterpå var det tid for en bedre lunsj på Charles og de. Plutselig dukket det opp en dame som spurte om jeg var Emmeline. Hun hadde oppdaget bloggen, og hun ville gi meg en lydbok som gave. Som jeg kan høre på når jeg trener.

Jeg ble så overrasket at jeg nesten ikke klarte å få frem et ord, og må bare få si at jeg er UTROLIG takknemlig for gaven. Kjære ukjente dame som het Monica; Tusen tusen takk. Det er alt for mye og fantastisk hyggelig. Jeg er fremdeles overveldet og rørt over den skjønne gesten:)

Etterpå gikk turen til Stavanger. Der travet jeg gate opp og ned og inspiserte hver eneste nyanse i Fargegaten. Jeg hadde bestemt meg for å besøke Bokkafeen Bøker og Børst. Når man skal slå ihjel seks timer i en by, er det jo greit å besøke en kafe der det er vanlig å være kunstnerisk og mystisk i en krok med en bok. Desverre var det jo stappfullt av folk. De ville visst være kunstnerisk og mystisk i kø, og det klarer ikke jeg. Dermed gikk turen over gaten til Sjokoladepiken, der jeg skulle være usunn istedet. Tror du ikke det var kø for å være usunn også. Dermed har jeg fremdeles ikke noe særlig kontakt med mitt alternative jeg, tiltross for Fargegatebesøket.

Fredag kveld dro jeg og Prinsessa på besøk til Den gode Feen. Stakkars Feen! Siden jeg hadde trasket elleve timer i strekk, dukket vi opp en halv time før tiden. Dermed løp Feen rundt med babyfe på armen og og tapas i hendene. På jakt etter ny tunika som hun hadde kjøpt i annledning dagen;) Prinsessa tok ansvar for å spille tvspill med Febarnet, mens jeg beundret verdens koseligste Fehus med kul kitchenaid, hvite gulv og utrolig flott spisestue. STILIG STILIG:)

Jeg tok desverre ikke bilder, så disse har jeg bare stjålet som minne. Maten var helt fantastisk, og Den gode Feen med mann og barn er den skjønneste Fefamilien du kan tenke deg. En veldig veldig kjekk kveld.

Natten tilbragte jeg på Prinsessa sitt gjesterom, og Prinsessa har nå fått kjeft fordi hun ikke viser frem MER av sine vakre rom. Hun bor nemlig i et nydelig og stort hus, med flotte rom og lekre detaljer overalt. Lørdag var det deilig frokost på Prinsessa sitt gigantiske kjøkken før jeg dro videre. Tusen takk for en superduper opplevelse begge to:)

Lørdag og søndag tilbragte jeg med gode venner i Sandnes. Vi har spist vannvittig deilig mat, jeg har besøkt begge Ostehusene, vært på sightseeing på Jærstrendene og Prestegården på Hå. Jeg kan konkludere med at Stavanger er en KNALLKOSELIG by, men en ørken i interiørsammenheng. Sandnes på sin side er en oase på interiørsiden, men har mye å gå på når det gjelder idyllisk arkitektur. Av de ÅTTE (!) resturantene jeg besøkte i løpet av et døgn, går Charles og de av som vinneren. Noen kjøp har jeg også gjort, mer om det i morgen:) TUDELU!

Stavangertur

I morgen drar jeg til Stavanger og det gleder jeg meg VELDIG til. Det er virkelig spennende når man har en hel dag til rådighet, og en hel by som man kan inspisere. Fredag formiddag skal jeg besøke Sandnes. Jeg skal vandre opp og ned i hovedgaten og titte innom alle interiørbutikkene der. Etterpå skal jeg spise lunsj med en god venninne på Charles og de.

Videre går turen til Stavanger. Der skal jeg se etter gode kupp hos Søstrene Grene, titte på Fargegaten, og kanskje gå på kino;) Fredag ettermiddag skal jeg møte Prinsessa og på kvelden skal vi besøke Den gode Feen! Det kommer til å bli SÅ KJEKT! Gjestfrie Prinsessa har åpnet herberget sitt, dermed kan jeg personlig få inspisere hennes Tildakolleksjon natt til lørdag.

Lørdag drar jeg avsted igjen for å spise lunsj på Ostehuset. (*Den personlige treneren er ikke orientert om all denne spisingen, jeg får vel ta straffen når jeg kommer hjem igjen!) Så venter shopping, sightseeing og deilig Tapasmiddag med gode venner på kvelden. Søndag er det hjemreise.

Om noen fremdeles lurer så er det MIN HELG denne helgen. Jeg tror det kommer til å bli fantastisk kjekt! Gode tips om steder som er verdt et besøk i Stavanger/Sandnes mottas med takk:) Jeg har notatblokken klar!

En ørliten oppdatering

Det har vært lite blogging i det siste, derfor er det vel på tide med et lite livstegn. Jeg er travelt opptatt med den sunne livsstilen min for tiden. Huset flyter og bloggen seiler sin egen sjø, mens jeg traver avsted på tur og trening fra morgen til kveld.

Min personlige trener, som forøvrig er så ung og slank at hun utvilsomt kunne fått jobb som Nyfødt Fjær, har bestemt at jeg skal prøve en hel rekke med aktiviteter. På denne måten skal vi finne ut hva som passer for meg. Ikke minst hva som IKKE passer. Jeg er selvfølgelig best på det siste;)

I dag var det altså Pilates for aller første gang. Det var en mystisk affære om du spør meg. På gulvet lå det en hel haug med spreke bestemødre, som strakk på bein og armer og pustet inn og ut mens de hørte på en slags zen-aktig musikk. Det var umulig å finne noen rytme eller system på strekkingen. Etterhvert begynte jeg å skulke også. Du vet; når man bare strekker en halv arm fordi de skrur av lyset. Dermed kan jeg konkludere med at det ikke blir flere dater med meg og Pontus Pilates! Seigemann-aktivitet kombinert med sildremusikk er ikke noe for Emmeline.

Siden jeg var så lat med all strekkingen, gikk jeg hjem som straff. Bare avbrutt av et kort lunsjbesøk på Colonialen. Der kjørte jeg innpå en kaloribombe av en sandwich -som belønning for at jeg gikk. Forstå det den som kan! I skrivende stund gjør jeg meg klar for å vaske huset. For nå er det på tide med litt interiørblogging og ikke bare mas om dette sunnhets og flinkis prosjektet! Er snart tilbake uten lånebilder fra SIA, men med egne bilder! SO LONG!

I prøverommet

De siste ukene har meg og klesskapet kommet på kollisjonskurs. Det er faktisk ganske oppskrytt å vasse rundt i svarte telt i lengden. I går tok jeg derfor turen til prøverommet på Kapp-Ahl. Der fikk jeg meg en stor overraskelse. På mystisk måte har jeg krympet åtte nummer i klær. Uten at jeg egentlig har merket det. Jeg kunne for første gang på mange år kjøpe klær på vanlig dameavdeling. Det var helt sjokkerende! Jeg har faktisk blitt en av de vanlige damene. Iallefall nesten. Iallefall på vei til å bli:)

For mange år siden da Bula-bølgen herjet som verst, hadde jeg en drøm om å være en av Bula-folket. Drømmen måtte selvfølgelig parkeres fordi Bulabukser faktisk bare passer til små mummitroll, ikke til de skikkelig store. Ikke at det var noen særlig skinnende drøm akkurat. Bula bukser er vel strengt tatt ikke det mest flatterende plagget man kan gå med. Opplevelsen på Kapp-Ahl fikk meg likevel til å løpe til nærmeste sportsbutikk. Kunne det virkelig være at jeg var blitt en av Bula folket?

Jeg burde nok ha reflektert litt over det faktum at prøverommet føltes som en sardinboks, men neidadu... Emmeline sprengte seg inn i Bulabuksen som om det var den naturligste sak av verden. Jeg kjente at buksen var trang å dra over rumpen, men med en god porsjon overmot i bagasjen tok jeg spenntak og halte den på plass. Buksen satt som en skudd! Bokstavelig talt. For skudd er jo noe man skyter inn i folk, og som ikke lar seg fjerne uten operasjon.

Store jenter som meg er vant til å leve livet med en viss grad av elastikk. Vi aner ikke at det går an å leve uten sånne effekter. Bula folket gjør altså det. De lever uten lycra i systemet. Dermed sto jeg der. Fanget i en Bulabukse inni en sardinboks, og buksen rikket seg ikke en millimeter. Den ville ikke av igjen. Den ville leve med meg resten av livet.

Jeg tenkte at om Mac Gyver hadde stått der, så hadde han nok tatt en liten gardinkrok og sprettet buksen av på tre sekunder. I tillegg hadde han svingt seg opp i taket av prøverommet og gjemt seg hvis det kom noen skurker. Når skurkene la igjen en bombe på Bula avdelingen, hadde han reddet alle. Mac Gyver hadde ikke latt seg stoppe av en trang bukse.

Siden jeg ikke er noen Mac Gyver type, bestemte jeg meg for å gå med buksen ut i kassen. Jeg kunne jo bare betale og gå hjem. Der kunne to og to Emmelinebarn stille seg på hver sin side av meg. Så kunne de hale og dra til buksen gikk av igjen. Det var jo en super plan. Akkurat da oppdaget jeg alarmen som hang som et smykke ved siden av kneet. Festet både på innsiden og utsiden av buksen. Kan man på en naturlig måte slenge foten opp på disken for å sette den inn i fjerne-alarm-maskinen? Svaret på dette vanskelige spørsmålet er; "Nei -det kan man ikke..!!"

Dermed var jeg tilbake i sardinboksen på et blunk. Der holdt jeg pusten, mens jeg halte og dro så svetten rant. Omsider klarte jeg å frigjøre meg fra Bulaens forbannelse. Jeg tror Mac Gyver hadde vært stolt dersom han hadde sett meg i aksjon. Jeg på min side, har fått økt respekt for Bula-folket. Jeg har et stykke igjen før jeg er en av dem, men før eller siden skal jeg være klar for et liv uten elastikk jeg også! God helg ønskes til alle sammen, enten dere er av Bula folket eller ei;)

Veddemålet

Hver sommer pleier Emmelinemannen å sette igang en slags NÅ-SKAL-JEG-JAMMEN-BLI-KRAMPAKTIG-SPREK-VELDIG-FORT strategi. Han sykler og jogger og later som om han ikke konkurrerer med broren. Broren hans er nemlig supersprek året rundt, og har hus ved siden av hytten vår. Dermed kjører Emmelinemannen hardt ut når vi er på hytten, og faller sammen som en våt klut når han kommer tilbake til Bergen.

For noen dager siden kom Emmelinemannen gledesstrålende inn på kjøkkenet og fortalte at han har bestemt seg for å sykle fra Nordkapp til Lindesnes til sommeren. Sammen med sin superspreke lillebror. Flybillettene er allerede i boks, jublet han!

Av og til er det ikke så lurt å si alt man tenker. Derfor smilte jeg og sa at dette var kjempeflott, men at Emmelinemannen kanskje burde tenke på å begynne å trene. Jeg sa ingenting om at han kanskje også bør slutte å spise åtte skiver med ost og syltetøy etter trening. Det er ikke bare Emmeline som etterhvert kan skryte på seg en viss Mummitrollfasong her i huset!

Tror du ikke mannen svarte at TRENING, nei det var ikke NOE problem, i juli 2010 kommer jeg til å veie mindre enn deg. Hallo, svarte jeg, jeg er en seksti høy og du er over en åtti... Er du vittig? Men Emmelinemannen var IKKE vittig. Han var helt seriøs, og ville vedde.

Jeg går selvfølgelig ikke av veien for et veddemål som jeg kommer til å vinne. Derfor satt jeg innsatsen på HUNDRETUSEN kroner. Emmelinemannen lo litt av dette, og mente jeg burde høyne til EN MILLION. Vi har jo felles økonomi anyway sa han, og sånne astronomiske summer har vi jo ikke. Så da veddet jeg like godt en million kroner på at jeg kommer til å være lettere enn Emmelinemannen i juli.

Har man veddet en million luftkroner, gjelder det å sette inn giret. Derfor hadde jeg min første dag på treningssenter i dag. Det var spinkelbeinbukser så langt øyet kunne se, men Emmeline gikk optimistisk til verks. Da jeg endelig var ferdig med dagens program, følte jeg meg som en hval som har svømt litt for langt inn på stranden, og må ha slepebåter for å komme løs.

Jeg er likevel ganske sikker på at jeg har seieren i lommen.

I juli skal jeg stille på Lindesnes fyr med vekt under armen. Når Emmelinemannen kommer syklende over målstreken og sier ALDRI, ALDRI MERE mens han gråter, skal jeg stille meg lett på tå på vekten. Da skal han nikke og smile og si: JEG GIR MEG, DU VANT!

Bare vent og se:)

PS: Grunnet intens innsats på Bringedukavdelingen har det har tatt LITT lengre tid en planlagt med mine 70 bloggbesøk, men litt om litt kommer jeg innom! Sykkel blomsterbildet er lånt av Daniel Hurst på Flickr. Ha en fin fin dag:)