Veddemålet

Hver sommer pleier Emmelinemannen å sette igang en slags NÅ-SKAL-JEG-JAMMEN-BLI-KRAMPAKTIG-SPREK-VELDIG-FORT strategi. Han sykler og jogger og later som om han ikke konkurrerer med broren. Broren hans er nemlig supersprek året rundt, og har hus ved siden av hytten vår. Dermed kjører Emmelinemannen hardt ut når vi er på hytten, og faller sammen som en våt klut når han kommer tilbake til Bergen.

For noen dager siden kom Emmelinemannen gledesstrålende inn på kjøkkenet og fortalte at han har bestemt seg for å sykle fra Nordkapp til Lindesnes til sommeren. Sammen med sin superspreke lillebror. Flybillettene er allerede i boks, jublet han!

Av og til er det ikke så lurt å si alt man tenker. Derfor smilte jeg og sa at dette var kjempeflott, men at Emmelinemannen kanskje burde tenke på å begynne å trene. Jeg sa ingenting om at han kanskje også bør slutte å spise åtte skiver med ost og syltetøy etter trening. Det er ikke bare Emmeline som etterhvert kan skryte på seg en viss Mummitrollfasong her i huset!

Tror du ikke mannen svarte at TRENING, nei det var ikke NOE problem, i juli 2010 kommer jeg til å veie mindre enn deg. Hallo, svarte jeg, jeg er en seksti høy og du er over en åtti... Er du vittig? Men Emmelinemannen var IKKE vittig. Han var helt seriøs, og ville vedde.

Jeg går selvfølgelig ikke av veien for et veddemål som jeg kommer til å vinne. Derfor satt jeg innsatsen på HUNDRETUSEN kroner. Emmelinemannen lo litt av dette, og mente jeg burde høyne til EN MILLION. Vi har jo felles økonomi anyway sa han, og sånne astronomiske summer har vi jo ikke. Så da veddet jeg like godt en million kroner på at jeg kommer til å være lettere enn Emmelinemannen i juli.

Har man veddet en million luftkroner, gjelder det å sette inn giret. Derfor hadde jeg min første dag på treningssenter i dag. Det var spinkelbeinbukser så langt øyet kunne se, men Emmeline gikk optimistisk til verks. Da jeg endelig var ferdig med dagens program, følte jeg meg som en hval som har svømt litt for langt inn på stranden, og må ha slepebåter for å komme løs.

Jeg er likevel ganske sikker på at jeg har seieren i lommen.

I juli skal jeg stille på Lindesnes fyr med vekt under armen. Når Emmelinemannen kommer syklende over målstreken og sier ALDRI, ALDRI MERE mens han gråter, skal jeg stille meg lett på tå på vekten. Da skal han nikke og smile og si: JEG GIR MEG, DU VANT!

Bare vent og se:)

PS: Grunnet intens innsats på Bringedukavdelingen har det har tatt LITT lengre tid en planlagt med mine 70 bloggbesøk, men litt om litt kommer jeg innom! Sykkel blomsterbildet er lånt av Daniel Hurst på Flickr. Ha en fin fin dag:)