På vingene

Den siste uken har jeg vært på reisefot til Oslo. Det var for så vidt en ganske hyggelig tur, bortsett fra at jeg ble syk. Dermed satt jeg der og hostet på alle mine kollegaer fra nord og sør. I etterkant trodde man at Emmeline hadde hostet ekstraordinært farlige basiller, men for å gjøre en lang historie kort har Emmeline nå kommet hjem igjen, og hoster videre i fred og ro for seg selv.

Jeg har reist noen turer med fly de siste månedene, og jeg slutter aldri å forundre meg over hvilke valg folk tar før en flytur. Ta snobbet forretningsmann med frakk og dressjakke og trillekoffert og Burberrysjal og pc-veske og designerbelte og designerklokke og designerbriller for eksempel.

Jeg regner med at menn av denne kategorien reiser ganske mye. Derfor lurer jeg på hvorfor de likevel velger å ta med seg alt dette dillet. Det kan jo ikke komme som en overraskelse at de skal igjennom sikkerhetskontrollen? Der fyller de opp den lille grå baljen etter den andre. Først er det frakken, så er det dressjakken, så er det pinadø de spisse stygge slangeskinn-aktige skoene. I balje nummer fire må de legge fra seg Macen, i balje nummer fem er det designerbeltet og Burberrysjalet og klokken og vesken som skal gjennomlyses.  Fremdeles har de flere remedier som fyller balje nummer seks og syv –og dette er guttene som er så busy at de ikke ha tid til å sjekke inn bagasjen. Derfor har med seg ALT som håndbagasje, siden de liksom reiser light! 

Når de omsider kommer inn i kabinen, fyller de en hel bagasjehylle alene, og så irriterer de seg over de andre forretningsmennene som har like mye som dem selv. De irriterer seg også over husmødre med Mummitrollfasong, som febrilsk forsøker å gjøre seg så tynne som mulig for å ta minst mulig plass. Tilslutt breier de seg utover alt med Dagens Næringsliv; Avisen som bare unntaksvis trykker bilder av damer -og som eventuelt bare har bilder av damer som ikke sjekker inn bagasjen sin, men som i stedet presser den inn i bagasjehyllene, sammen med Burberrysjalet sitt.

Når flyet endelig lander, og flyvertinnen sier at alle må bli sittende til FEST SETEBELTET-lampen har slukket, reiser alle businessmennene seg. Trolig fordi de er døve og blinde, og derfor ikke ser at fest setebeltet-lampen fremdeles lyser. De hører heller ikke hva flyvertinnen sier, siden designerhøreapparatet ligger i bagasjehyllen. Dermed presser de seg ut i midtgangen og kjemper seg frem til bagasjehyllelokket, der de haler og drar i kofferter og pc-vesker.

Når de endelig har fått på seg dressjakker og frakker og sjal, stiller de seg opp for å vente på å komme aller først ut. De må mer eller mindre løpe ut faktisk, og presse seg forbi alle andre som venter tålmodig i benkeradene lenger fremme. 

Det er nemlig sånn at alle de som ikke sjekker inn bagasjen sin, og reiser light -med ti kolli designerstæsj, vet at jorden vil gå under om de ikke kommer ut av flyet aller aller først. Det kan samtidig virke som om alle som er litt important (*eller eventuelt bare tror de er important) bruker sine flyturer for å manifestere hvor innigranskogen tett i pappen det er mulig å bli!  

Det er på disse dagene Emmeline tenker at det er på tide med en slankekur, med påfølgende omskolering. Hadde Emmeline bare vært FLYVERTINNE så skulle nok noen fått klar melding om å sette seg på ræven og vente pent på tur. En flyvertinne i god kommunistisk diktator-ånd. I stedet blir det nok bare med tanken, og et ørlite blogginnlegg. Det kan jo hjelpe litt det også;) God flytur dere!! 

PS: Må ikke glemme at lånebildene i dag er julebilder fra GreenGate,. Tradisjonen tro har de ingenting med teksten å gjøre. DS!