You're in the army now, oh-oh-oh, you're in the army now !

I Emmelinefamilien er det sånn at trærne, med sine respektive stammer, står et godt stykke fra hverandre. Emmeline og Emmelinemannen har ulik tilnærming til en rekke ting. Politikk for eksempel. Emmelinemannen ler høyt av at Emmeline har en fortid under de røde faner, der jeg gikk med fotside skjørt og Converse, samtidig som jeg var negativ til kapitalens krefter og sånne saker.

Etter hvert som årene går blir man litt slappere med de røde fanene, men fremdeles er det sånn at Emmeline er mot enkelte ting som Emmelinemannen syns er helt okey. Boksing for eksempel. Emmeline syns boksing er noe dritt, og har høylytt proklamert at ingen skal drive med det hos oss. Nå har vel strengt tatt ingen ytret ønske om å få begynne med boksing heller, men det er best å være føre var!

Emmeline er også i mot krig. Her i huset skal ingen gå i krigen sier Emmeline. Nå må du gi deg, sier Emmelinemannen. Tenk hvis alle skulle vært som deg. Hvem skulle forsvart oss da? Forsvare oss mot hvem sånn helt nøyaktig, tenkte du på? svarer jeg. Mot fienden sier Emmelinemannen, og er irritert fordi jeg liksom er så barnslig. Så ser Emmeline litt på tv bildene fra Egypt og tenker at det pinadø ikke er mange damer som bruker dagen på å kaste stein. Jeg vet ikke helt hvem som er barnslig her faktisk. Men klokelig nok sier jeg ingenting.

I Emmelinehjemmet har eplene ikke falt så langt fra den ene eller den andre stammen. Da Emmelinedatteren fikk brev fra forsvaret, skrev hun i kategorien ANDRE OPPLYSNINGER: Dersom dere ønsker å spørre om jeg vil være med til Afghanistan, kan jeg orientere om at det ikke er aktuelt. Jeg ønsker heller ikke å skyte noen med pistol eller gevær. Jeg beklager så mye, men nei takk. Hjertelig hilsen Josefine. Dette syns selvfølgelig Emmelinemannen var veldig umodent, mens Emmeline knegget og lo av tilbakemeldingen.  Emmelinesønnen fylte på sin side ut skjemaet med stor entusiasme, og i går var det omsider tid for sesjon.

I gamle dager var det sånn at Kongen og Fedrelandet truet alle som kunne krype og gå inn i grønne feltklær, men sånn er det visst ikke lenger. Nå til dags må man være både slank og vakker og god i matte og flink til å løpe sekstimeteren for å kvalifisere seg til The Army. Det høres ut som om det er Jan Fredrik Karlsen himself som sitter der og plukker folk, basert på Style og Attitude. Derfor var Emmelinesønnen veldig lettet da han ble godkjent som lovende soldat.

Jeg kom inn, jublet han, og var ekstra fornøyd fordi han hadde fått plass på Skjold.  Her i Bergen er vi tross alt i gang med byggetrinn 2 av Bybanen, som skal gå fra Nesttun til Lagunen via Skjold. Jeg kan love at vi lo høyt da Emmelinesønnen skjønte at han skal lære å rydde rommet sitt i Skjold, som ligger Indre Troms! Det kommer jammen til å bli dyrt for Bybanen å utvide traseen sin helt opp til Målselv.

Nå tenker du kanskje at det er merkelig at Emmeline -som tross alt er mot krig- er fornøyd med å sende barnet sitt in the Army. Det er jeg selvfølgelig ikke, men samtidig må det sies at en NRRS (*Nasjonal*Rom*Ryddings*Skole) ikke er å forakte. I den forbindelse tenker jeg at det vil være på sin plass å sende et brev til Generalen eller Majoren eller hvem det nå er, og gi beskjed om at jeg er helt imot boksing. Derfor vil jeg vennlig henstille om at mitt barn ikke skal utsettes for noen form for boksing der oppe i Indre Troms. Jeg ønsker Dem forøvrig lykke til med sengetøy-skiftings-opplæringen:)
Ja, det er en fin-fin plan!! 

Dagens innlegg er illustrert med kjøkkenutstyr fra Cath Kidston i sommerlige og passifistiske farger! Som ikke har noe med saken å gjøre, men som likevel er i Emmelines ånd! Fred være med dere alle på torsdagskvelden:) SO LONG!