Handletur i svineinfluensaens ånd!

I går ettermiddag la jeg handleturen til Obs på Lagunen. Jeg var ikke alene. Halve Bergens befolkning hadde tatt med seg slekt og venner for å handle mat. Det var et galehus uten like. Det er på sånne dager man får testet sin tålmodighet.

Etter noen minutter havnet jeg bak et Snegleshopping-ektepar. De var godt voksne, og begge kunne med fordel meldt seg på BLI-NY dag med Jan Thomas. Der ville den dårlig tilpassede tupeen til mannen fått fyken i løpet av et halvt sekund. Ekteparet sto selvfølgelig helt i ro og sperret veien med handlevognen sin. Foran dem sto det en fyldig liten kar på omtrent 10 år. Han fektet som en gal med en lang pariserloff.

I samme øyeblikk dukker det opp en dame fra en reol. Hun hilser begeistret på ekteparet mens hun utbryter: Oiii, er det dette som er GULLGUTTEN? Jeg husker det var så fantastisk da dere ENDELIG fikk barn.

I samme øyeblikk snur den lille Smørbukken seg til damen og roper: HAND´S UP, OR I´LL KILL YOU mens han peker på damen med den lange loffen. Damen smiler lettere sjokkert. Foreldrene på sin side betrakter poden med dårlig skjult stolthet. Joda smiler tupéfaren; er han ikke skjønn?

Visst er han skjønn, lyger damen mens hun smiler litt ubekvemt.

De tar farvel og den lille familien begynner å bevege seg sakte fremover. Smørbukk fekter med pariserloffen gjennom hele butikken, helt frem til snopeavdelingen. Der blir loffen slengt inn i en sjokoladehylle. Smørbukk trenger jo begge hendene for å forsyne seg.

Jeg stiller meg opp i en av de tusen kassakøene. Foran meg står en mor som kommanderer jentene sine til å kjøpe smågodt mens hun passer handlevognen. Jentene kommer tilbake med en pose, og moren åpner for å sjekke innholdet. Jeg liker jo ikke seigemenn, roper moren. Hun kommanderer jentene til å gå tilbake med seigemennene. Jentene forsvinner og kommer tilbake. Moren sjekker posen enda en gang. Denne gangen har de tatt røde og gule bomber i posen. HUFFDA! Dermed må de returnere til snopeavdelingen for å plukke ut av papirposen en tredje gang.

Det er da jeg oppdager at den kresne moren har Pariser-sverd-loffen i vognen sin. Den er lett gjennkjennelig. Verdens mest bortskjemte Smørbukk har vridd papiret slik at det skal fungere som håndtak. Nå skal Verdens mest bortskjemte Mor hjem for å spise loff! I svineinfluensaens ånd! Du snakker meg om skjebnens ironi!

Jeg smiler for meg selv. Jeg burde jo ha advart mot Killerloffen, men gjør det ikke.

Jeg håper bare at St Peter er litt raus når jeg står der og skal forsvare meg i Perleporten. Njaaa...sier han kanskje; Jeg er i grunnen lei av dårlig folkeskikk jeg også! Dermed låser han opp porten, og du kan tro jeg blir forskrekket når jeg møter Verdens mest bortskjemte Mor rett innenfor dørene. Hun gikk desverre bort så altfor tidlig, grunnet svineinfluensabakterier på en Pariserloff !