fredag 21. august 2009

Mummimamma goes mountain climbing



Den siste tiden har jeg drevet en utstrakt fjellturvirksomhet. Fremdeles er jeg nybegynner innen faget, og det skal nok mye til før Mummimamma blir fjellgeit. Det er et godt slit, og hadde Lars Monsen flørtet med meg så hadde jeg løpt for livet. Til min store forundring har jeg likevel oppdaget at det finnes et hemmelig regelverk som bare fjellfolket kan. Et komplisert regelverk som det trolig tar år å forstå seg på.

Ta hilsereglene for eksempel. Det kan tilsynelatende virke som om man skal hilse på andre man møter på fjellet. Dette skal likevel kun gjøres de dagene det er få folk på tur. Siden jeg er nybegynner, venter jeg på at de andre skal hilse først. På min siste tur noterte jeg dermed følgende statistikk:

Pen sprek mann med regntøy sier: God tur, det er flott i dag.
Ung spinkelbeindame med spinkelbeinbukse overser meg helt.
Tre joggende pensjonistmenn med spinkelbeinbukser roper: God tur videre.
Pensjonistdame med spinkelbeinbukse ignorerer mitt forsøk på å hilse og smile. Dette har ført til følgende ressonnement:
A: Menn hilser konsekvent på Mummidamer uavhengig av buksetype.
B: Damer i spinkelbeinbukser er untatt fra hilsereglementet.


For noen dager siden hadde jeg en ny opplevelse som gjorde meg enda mer usikker på fjellreglementet. Jeg hadde satt meg ned for å ha spisepause. Da dukker det plutselig opp en hund noen meter lengre borte. Det var en stor boxer, som hadde båndet sitt i munnen. Ingen eier var å se. Siden Emmeline ikke akkurat er hundeentusiast ble jeg litt usikker. Skal man hilse på hunder som går på tur alene på fjellet? Han hadde jo definitivt spinkelbein!

Dermed sa jeg Hallo til hunden. Den svarte ikke. Jeg spurte om den var på tur alene, den sa fremdeles ingenting. Den bare så på meg. Jeg spiste banan, drakk te og tenkte at det kanskje var litt uhøflig. Derfor spurte jeg om den ville ha en skive med skinke og agurk. Jaggu tror du ikke at den kom bort, la båndet på bakken og spiste skive MED agurk. Som en slags kafégjest på Emmelines fjellkafé -en agurkelskende boxer!

Jeg pakket sakene og skulle gå, da jeg oppdaget at Boxeren stilte seg opp ved siden av meg. Den skulle gå den også, og den skulle tydeligvis samme vei som meg. Så der gikk vi da, boxeren og jeg. Høflig var den også. Hver gang det var ulent terreng stoppet den opp, og ventet på meg-uten å si en lyd selvfølgelig. Jeg på min side, ble mer og mer usikker. Hva i all verden skulle jeg gjøre om boxeren bestemte seg for å følge meg helt hjem?

Da vi hadde gått i en halvtime oppdaget jeg en svett dame som tydeligvis var på jakt etter hunden sin. Det var moren til agurkboxeren, som viste seg å være en veldig ulydig type. Denne karen pleide visstnok å knurre til menn i spinkelbukser og damen gråt av lettelse fordi det hadde gått bra.

Da vi hadde tatt farvel, snudde jeg meg og tittet på agurkboxeren. Det var da jeg skjønte det. Hunden hadde selvfølgelig glemt å gi beskjed om at han trenger en synstest. Moren hans var en ekte Mummimamma, milevis fra en karriere som fjellgeit i spinkelbeinbukse. Akkurat som meg! Takk og lov at den blinde Agurkboxeren ikke forsvant inn i Mummidalen. Da hadde han trolig aldri kommet tilbake!

40 kommentarer:

Anonym sa...

Du er fantastisk.Ser det hele formeg,du skriver såå levende.Ja til Emmeline i bok form!!!!!!!

Klem Marit

Fjordheim sa...

Ja fjellregler er visst ikke godt å bli klok på. Her i distriktet hilser stort sett alle. Men så kjenner vi stort sett alle også.
Godt at du fikk følge litt av veien. Koselig det da.
Ja du kan å skrive, det er helt sikkert.
Ønsker deg ei riktig god helg :)

Anonym sa...

Synes jeg ser det for meg - faantastisk historie. hilsen fjellvant dame som ikke har hverken hund eller mummifasong :)

Aina sa...

Hei Emmeline.

Du skriver så godt. Skulle gjerne lagt inn kommentarer til deg hver gang, men tiden strekker ikke alltid til.

Jeg for min del hilser først på hunder som går tur med eieren, deretter hilser eieren på meg. Folk med dyr hilser alltid!!!

God tur videre på fjellene. Jeg flytter fra Bergen til Tromsø på mandag, der kommer jeg garantert til å savne de fine turfjellene og opparbeidede turstiene i denne byen.

Følger deg videre og gleder meg til å lese mer ;-)

Fin fredagskveld ønskes fra Aina

Pink lady sa...

Hvilken fornøyelig historie! :) Ønsker deg en riktig god helg, med eller uten fjelltur! :)

lise sa...

Fjellets hilseregler blir ikke jeg heller klok på. Og siden jeg blir litt satt ut hver gang folk jeg kjenner ikke hilser på meg (nabogutten, for eksempel), så synes jeg det er på grensen til ubehagelig når jeg går alene på tur og førstemann jeg treffer på tjue minutter verken hilser, smiler eller har sett meg. Og akkurat det siste vet jeg jo at de gjør, jeg ruver i terrenget med mine 166 cm jeg også..

På mandag skal jeg igjen minnes på den elendige formen min, for da skal jeg gå tur på Løvstakken og Damsgårdsfjellet med de überspreke elevene mine. *allerede sliten*

Anonym sa...

Hysterisk bra historie;) God Helg og for min del - opplev flere morsomme ting som vi kan lese om;))Laila.

Torills blogg sa...

:))) og jeg maler, er vell en for for trim/trening det også. I hvertfall i karate kid ;

silje-sin sa...

Herlig;) God helg! klem fra silje.

Anonym sa...

Historiene dine er utrolige, ja skriv en bok! Hilsen Olaug Brit

Her blir det maletrim i ettermiddag

Drøm sa...

Jeg ler meg i hjel av innleggene dine...Ho ho ho...
Du er fantastisk!
God fjelltur med og uten hilsing!
Klem Julie

Anonym sa...

så herlig! :o)

Hanne sa...

Skarpe observasjoner - utrolig morsomt videreformidlet.
Hilsen en med velutviklet skepsis mot spinkelbeindamer...
(menn ER de hyggeligste å treffe i fjellheimen! nær sagt: jo eldre jo bedre. De blir bare snillere med årene, tror jeg)

Ellemeller sa...

*knis*

Du kan få sagt det!
Berre slik du veit det, eg er ei slik spinkelbuksedame, men eg helsar på folk uansett. Det kjem mest sannsynleg av at eg ikkje veit betre;)

Anita

adales verden sa...

Du er så god;)
god helg klem

Ellemeller sa...

Nei, men i svarte da. Spinkebeinbukse, skulle det visst stå, der ser du... eg kan ikkje skrive ordentleg ein gong.

Anita

Emmeline sa...

Tror det må være buksene Anita:) Du må ta de av før du skriver...

Anonym sa...

Heldige agurkboxeren som traff deg i fjellet:) (Min cocker var glad i agurk også...og paprika!!)
Du skriver veldig bra, det er morro å stikke innom deg...smilebåndet får seg alltid en god trim:)

Trultemor

Jorun sa...

Hvor tar du det fra??? Sitter igjen og humrer og ler over innlegg i bloggen din...
Skriver du for en avis eller et ukeblad?? Vist ikke burde kanskje vurdere det!!
Blir i så godt humør av dine krumspring. Du har en herlig måte å uttrykke deg på, som mange kan kjenne seg igjen i.
Ha en vidunderlig helg. Gleder meg til neste besøk hos deg!!!

Forever Love sa...

Haha, jeg elsker historiene dine, og jeg leser de høyt til min samboer og andre som detter innom på her:) Fantastisk!

God helg

Unknown sa...

Ååå, for en skjønn hund! Og for en fantastisk historie. Bloggen din er virkelig noe for seg selv, en fryd å lese!

Ha en god helg. :)

Refleksjon på livsvegen sa...

Korleis går det med sykkelen då?
Fekk ikkje du deg ein fin sykkel med husbonden?
Eg har kjøpt min fyrste damesykkel, lekker DBS.
Ha ei god helg, på fjelltur eller på sykkel ;-)

mistin sa...

Konge-innlegg.

mistin

Shus sa...

Gu kor morsomt å lesa innlegga dine! Forsett med da!

Anonym sa...

Sitter og småler for meg selv her jeg sitter. For en utrolig artig måte du serverer hverdagshistoriene dine på! Føler med ett at jeg har et veldig kjedelig liv. Du har en fin evne i å se det humoristiske i ting og hendelser. Ubetalelig!! :D Og så flink du er som holder treningen gående. Keep up the good work!

God helg.
Pernille.

Bjørg sa...

Fantastisk! Smilte meg og lo gjennom hele innlegget :-)

Bjørg

thea.e sa...

Du skriver så sinnsykt bra!!! Må le hver gang jeg er her inne... Lykke til med tilværelsen som fjellgeit.. ;O) God helg. :O)

Anonym sa...

Emmeline!
Den boxseren forsto at her var det et menneske som vil meg vel, dyr forstår slikt skjønner du, i sommer er jeg blitt adoptert av en katt, det er helt sant, katten har også forstått at jeg liker henne, derfor kommer hun igjen og igjen..................

Nydelig historie du forteller, du skulle ha fosøkt å bo i Bærumland, her er det innviklede hilseregler på søndagstur her(for ikke å snakke om det obligatoriske"bærumssmilet" som er lil: lett opp munnviker men ikke nok til å vise tenner, og etterfulgt av et lett kniks med hode)!!

Ha en flott helg med eller uten fjellsko! T.

Elin Osa Søreng sa...

Herlige observasjoner! Ler meg skakk, og blir med ett alvorlig... Hvorfor-i-alle-dager oppfører damer med spinkelbeinbukser seg sånn? Til alle spinkelbeinbukserende damer som leser dette; Hils pent neste gang! Det er vanlig etikette i fjellet! (og jeg er helt sikker på at det er en egen regel i fjellvettreglene som sier at man skal det!)

Anna sa...

Hoho, agurkboxer :D Herlig historie! Jeg har forøvrig en agurk-tomat-gulerot-vannmelon-eple-banen-salat-bulldog :D Hehe, han spiser ALT!

Berits lille hjørne sa...

Det er en glede og følge bloggen din. Fantastisk til å skrive er du. Jeg har liten erfaring med fjellet, men skogen har litt av de samme regler og det tok meg en stund før jeg forsto disse også. Men mummibein eller stankelbein. Har du hund så snakker alle med deg..med mindre de er livredde. Jeg har to hunder på til sammen 7 kilo så de er ikke så skumle for de aller fleste. Men de spiser heller ikke agurker og holder seg stort sett i bena til matmor der er det trygt:-) Lykke til med friluftslivet videre..jeg følger med..

M sa...

Hihiiiii!!!
Du er så morsom! Det virker som om du har lett for å snakke med hvem som helst, at du er en veldig ekstrovert dame?

Klem,M

M sa...

Ps...jeg er sikkert en som ikke hilser så ofte, men det er mest fordi jeg går i min egen drømmeverden og ikke enser de som går forbi...men er det lite folk på fjellet, blir det litt beklemt, og man hilser nøye med øyekontakt og det hele....Så møter man samme person på bussen, og da er settingen så feil at man ikke sier noenting....jeg iallefall....jeg er helt umulig på smalltalk...kanskje derfor jeg finner bloggeverden så befriende?
Ds.

JK sa...

Takk for et morsomt og utrolig godt skrevet innlegg!! Skulle ønske jeg kunne skrive like levende og bra!
Du er en inspirasjonskilde for meg, det må du vite :)
God helg til deg og dine :)
klem

Anonym sa...

Kjære Emmeline, jeg missunner deg som tør å gå på tur alene i fjellet. Jeg tør ikke gå alene i marka her i oslo etter at jeg møtte en veldig nifs og gal? ganske ung mann, som truet meg med en stein og ropte stygge ord til meg. Kanskje en form for hilsen? men da foretrekker jeg at de de bare går forbi uten å hilse.
hilsen Jorunn

... 4 på toppen sa...

Utrolig morsomt! Takk for fjellturen!

Klem fra toppen-mamma ♥

Anonym sa...

Jeg ler meg skakk ;D

Anonym sa...

Nydelig historie!!!

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Related Posts with Thumbnails