torsdag 15. oktober 2009

Den aller verste gaven noensinne



Det er rart hvordan enkelte samtaler kan sette seg fast. Det trenger ikke å være de store samtalene heller. Det kan være uvesentligheter som man går rundt og husker på i åresvis. Jeg har flere sånne samtaler som sitter spikret i hjernebarken, uvesentlige alle sammen!

En av uvesentlighetene er fra januar 1990. Det var den aller første russefesten det året, og vi diskuterte de håpløse gavene vi hadde fått til jul. Festens vertinne; Giske mente at hun hadde fått den aller verste gaven av alle. Hun hadde nemlig fått et reisestrykejern av sin tante. Vi ble først veldig forbløffet, for ingen hadde noensinne hørt om reisestrykejern? Dermed måtte Giske vise frem det ørlille strykejernet mens vi BRØLTE av latter. Prisen for aller-verste-gave ble umiddelbart delt ut til Giskes tante. Hva hadde hun tenkt på? Skulle Giske liksom stryke russedressen sin i Kongeparken? Det hele var nesten for utrolig til å være sant, og dermed holdt vi det gående med reisestrykejernvitser på alle festene den våren.


Nå har det gått nitten år siden jeg var russ (*og måtte ha min BRUNE Ford Fiesta som russebil- jeg hadde tross alt ikke råd til bensin på mer enn en bil!) Likevel har jeg tenkt på reisestrykejernet fra Giskes tante mange ganger i løpet av disse årene. Helt umerkelig har min holdning til ørsmå strykejern forandret seg. Tanken på å ha et strykejern og strykebrett i miniatyr med seg i kofferten, har gått fra å være fullstendig latterlig til å være...ganske normal faktisk!


Dette er trolig et tegn på at jeg har begynt å bli en gammel dame, men forrige uke bestilte jeg altså et reisestrykejern på nett. Da solen gikk ned i går kveld, kom postmannen med strykejernet på døren. Samme kveld trakk jeg om mitt ørlille strykebrett med rosemønstret stoff fra Tilda, og nå er jeg klar. Nå kan jeg reise ut i verden og trenger ikke lenger å la meg stoppe av krøllete linskjorter eller andre krøllerelaterte problemstillinger.


Det tok meg nitten år å få på plass et reisestrykejern, men skal jeg være ærlig så har jeg en følelse av at Giske ikke har slitt ut verdens verste gave i løpet av denne tiden. Jeg tror faktisk hun la en plan om å gi reisestrykejernet videre til en venninne julen etter. Som en morsomhet!

Muligens har det lille strykejernet skiftet eier hver jul i nitten år for alt jeg vet? Før eller siden kom det vel i hus hos en gammel dame, med miniatyrstrykebord og matchende kopper, hårnett, gyngestol og eldrehjemsplass på Costa del Sol. Der stryker hun de lysebrune nylonstrømpebuksene sine på svak varme.



Det er rett og skremmende hvor fort man blir en gammel tante. Etter å ha fått miniatyr stykejernet på plass, mangler jeg vel strengt tatt bare en sykehjemsplass. Jeg har planer om å spe på pensjonen med å ta noen strykejobber i ny og ne. Har du en krøllete nylonstrømpebukse må du ikke nøle med å ta kontakt. Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor for mitt lille strykebord!



See U. Tudelu!

51 kommentarer:

Anonym sa...

Hei, Emmeline! Jeg hadde bare tenkt å spørre deg om bestemorrutepleddet jeg da, og jeg har garantert ikke møtt deg live!! Men det rakk jeg ikke å mase om i går som 63.mann på kommentatorlisten..
Nå har jeg i løpet av høsten tenkt å hekle et pledd, men 10 ruter er litt lite..Ble du ferdig!?
Reisestrykejern er sikker flotte greier, spes hvis du er på tur med en skjortekledd herremann..
mor til 4

Emmeline sa...

HALLOEN MOR TIL FIRE...

Vi har like mange barn vi to, men nå skal jeg ikke snakke meg bort her altså!
Ja det oldemorsheklepleddet som jeg stadig blir minnnet om på grunn av den forbaskade link within eller hva det nå heter.

Oldemorsteppet er et sånt prosjekt som jeg forsøker å fortrenge. Men det er faktisk ferdig HEKLET!!! 120 lapper heklet jeg, og jeg begynte å montere også...og så har det faktisk bare strandet der. Før eller siden skal det få komme ut av den store hvite kisten som det ligger i...Så skal det få kjøre på tur opp til min mor, og så skal det få bli til et HELT teppe:) Vi gleder oss begge to, både teppet og jeg! Tviler på at min mor gleder seg så mye når hun får høre om denne planen.... Men sånn er det altså;)

frøken olsens drømmer sa...

Og her er jeg da som aldri for lagt meg,selv om jeg skal på jobb i morgen;))
du, den historien var helt konge!
he he og særlig også det siste bilde;))
En god natt til deg ;)

Monja sa...

hahaha,ingen jobb for liten,ingen jobb for stor, for mitt lille strykebord...du må være en passe herlig dame;)lo godt nå...for et artig innlegg,også fikk du meg til å tenke på min egen russetid,som jo ikke var for 19 år siden,jeg var russ anno 2002...så da kan du jo regne selv;)ailkevel,mye har forandret seg på den tid...hit kommer jeg gjerne på besøk igjen,mye fint å se på,i tilegg til bra tekster...er jo litt som ole brum,og sier ja takk til begge deler;)så slår meg jaggu ned som følgesvenn;)ser du har noen av dem fra før,men man kan vel aldri få for mange av dem på livets vei:)go natt...hilsen monja:)

HusmorDronninga sa...

Du Emmeline, du emmeline.. dine innlegg er av en annen klasse!
Jeg sitter å humrer å ler, mens jeg prøver å skjule det for de andre jeg arbeider med.. Det er rart hvordan vi forandrer oss med tiden. Ting vi ihvertfall ikke, noen gang, skulle få bruk for eller like, for bare noen år siden, skal pluttselig bli helt normalt. Likte godt stoffet du har trekt om strykebrettet med.. Tenkte sist på det i dag da jeg sto å strøyk klærne til den neste Tilda'en min.. at her trengs det nytt trekk.. Men som du vet.. altfor mange prosjekter, og altfor liten tid.. så det blir vel kanskje muligens ikke før neste år..

Ha en fin dag i morgen!

Hilsen (nattens)Husmor Dronning

Amelie78 sa...

Åh, du er så herlig og morsom, Emmeline! Koser meg glugg i hjel med alle de morsomme innleggene dine og har høytlesning for både den ene og den andre som er innom :-)

Klem fra "fanclub'en"
Amélie

Monica sa...

Hei på deg.
Jeg skal ikke spørre om bestemorrute-pledd eller andre på begynte prosjekter for den saks skyld...
Det er underlig hvordan synet på gaver vi har fått i årens løp forandrer seg. Jeg husker godt at jeg ikke synes det var det minste kjekt å få en ny sølv skje av mine besteforeldre hver jul. Må føye til at dette var en tradisjon min mormor innførte fra jeg var ca.12 år! Ikke akkurat den kuleste gaven. I dag er jeg selvsagt utrolig glad i sølvskjeene mine!
Den verste gaven jeg noensinne har fått må være et "bilde" min mann og jeg fikk fra hans onkel, for snart en menneske alder siden. Denne onkelen var ungkar, og mente tydelig at det vi som unge og nyinnflyttede trengte var et bilde. Dette bildet var altså utstyrt med ledning og var mulig å koble til strøm. Plugget man det i begynte noen plastlignende blomster (på bildet) å blinke i ulike farger! Bildet ble, heldigvis aldri hengt opp, tror det endte under min svigermors seng. Kanskje jeg skal ta en titt under sengen neste gang jeg er på besøk, har nemlig en svigermor som har litt vondt for å kvitte seg med ting.
PS:jeg synes du har vært utrolig flink, har du virkelig helket 120 lapper!! Jeg har også en drøm om å lage meg et teppe....., synd de er så store.

Jannicke sa...

..du, det der russebildet var som å se meg.. bare et år tidligere
(89) - sittende på min eldgamle grønne polo (som gikk under navnet Erten).
For heller ikke jeg hadde råd til bensin på mer enn en bil :o)..
Ikke noe Tyttebær på meg, kun en ert :o).
Hoho... årets verste julegave.. morsom mimrehistorie!
Ha en flott torsdag,
tenk opphold i dag og..
Blir nesten litt forvirret jeg :o)
J.

Kari sa...

For et fantastisk fint strykejern! Jeg ville ikke ha blitt det minste lei meg dersom jeg hadde fått noe slikt i julegave :) Og tenk, det kommer faktisk fra meg som er bare 20 år :P Men jeg har jo hatt strykedilla siden jeg var 6 år og mamma introduserte meg for denne fantastisk koselige aktiviteten :)

Du er herlig, Emmeline :) Vi får håpe at postmannens kone snart oppdager bloggen din slik at hun kan irettesette sin mann ;)

Malin sa...

Utrolig morsomt innlegg Emmeline!
haha! Reisestrykejern til en 18 åring...thjihi.. festlig!
Å så søt du var foran din brune fiesta:)

Faktisk har jeg tenkt tanken på et reisestrykejern selv jeg.. Vi reiser mye, og spes lin ser ikke fint ut etter å ha ligget i kofferten.
Den saken du har oppe på strykebrettet.. hva er det?
Hvilken funskjon??
Er kanske et dumt sp-mål men... spør alikevel jeg.

Ha en strålende kald høstdag venn! Her er det 4,5 minus nå! Brrrrr

Klemmer fra malin

Emmeline sa...

Hei Malin:)

Den saken jeg har oppe på det store strykebrettet er altså et pittelite strykebrett. Satt det der for å vise hvor lite det er. Som man kan ta med i kofferten sammen med det lille strykejernet:)

For ellers er det bare stort og lite strykejern som ligger der, og det lille strykejernets etui???

Må tilbake for å sjekke bildene hva jeg kan ha lagt på toppen. Tror det må være disse tingene:) Ha en fin dag i kulden.

Besta sa...

Hehe, jeg må le, tror sannelig jeg skal sende deg stryketøyet mitt i posten. Jeg HATER nemlig å stryke...selv om alderen skulle tilsi noe annet :)) Jeg reiser likegodt til solkysten med krøllete klær :))
Ha en fin dag.
Klem fra Marilyn

Vingesus og Julebrus sa...

Utrolig festlig at du klarer å skrive så mye om et REISESTRUKEBRETT!! Blir helt facinert jeg. Er overbevist om at du kunne samlet alle de små hverdagsanekdotene dine i bokform, og med alle som leser bloggen din - ja så ville det jo blitt en bestseller uten like. Tenk det da; Agurkmannen, Skal det være en nisse? og Shopping i svineinfluensaens ånd (mine favorittter) i BOKFORM!! Fantastisk!
Gleder meg til du finner ut at dette er faktisk en strålende ide! DA slipper du å ta strykejobber for å spe på pensjonen, vettu!!

Ha en strålende dag!

Landcharm sa...

Herlig innlegg! Ja, ting, meninger og tanker forandrer seg med tiden...

Jill sa...

herlig herlig!!!!!
Du får tilby deg å stryke press/pres (hva heter det egentlig???) i jeansene til gutta i heimen, sånn bare for å skremme litt :-)
En jeg gikk i klasse med for 100 år siden på 80-tallet en gang hadde presse i dongribuksen sin....stakkers gutt, han fikk høres det. Press i jeansen og stivet lommetørkle i lommen...
Ha en fin dag!

Hilde sa...

Emeline - slå deg på boken - da ville det blitt mye lykke i de tusen hjem, og alle rekker å lese en av dine snutter før de sovner med et smil om munnen - takk for at du gav en munter start på denne dagen! Jeg vil gjerne ha et reisestrykejern til mine sykurs...
HIlde

Hege sa...

Morsom historie :) Jeg husker selv da jeg fikk mitt første reisestrykejern... Mamma hadde kjøpt lodd på mitt navn hos den lokale idrettsforeningen. Og en dag kom det en mann på sykkel og lurte på om "Hege" bodde her, for hun hadde vunnet i lotteriet! Og jeg var sååå glad, var vel 12 år, og tok i mot gaven med et stort smil, smilet ble ikke like stort da jeg så jeg hadde fått et reisestrykejern.. hehe.. Mamma hadde det i mange år, men da jeg flyttet på hybel så fikk jeg det med meg, og jeg brukte det faktisk også:)

klem Hege

Unknown sa...

sitter her og humrer for meg selv...veldig godt skrevet!:)

Lykkeliten sa...

Det er bare å gi seg over Emmeline.
Jeg elsker de humoristiske innleggene dine, og står først i køen den dagen boka blir gitt ut
;-)

Anonym sa...

Jeg tror imidlertid jeg har fått tidenes verste gave; til jul for fem år siden fikk jeg badevekt av svigermor. Må si jeg hadde store problemer både med å smile og å takke for den gaven, men kan love at jeg aldri skal glemme den. Hevnen blir alt annet en søt en eller annen jul!
Svigerdatter

elle sa...

Hehe, morsomt innlegg. Når vi først er inne på den aller verste gaven noen sinne, så står følgende gave ut som en sår tommel enda:

Svogeren min med familie kom i min bursdag for 2 år siden med en Joker pose med frosne krabbeklør... De var dekket med is og så ikke akkurat ferske og delikate ut. De fikk en permanent date med søpla like etter gjestene hadde dratt.

Småsært? ;)

Bossa sa...

Hei. Man blir i veldig godt humør når man leser slike artige historier på formiddagen. Må følge deg. Ha en strålende dag...

Stjerneteller sa...

Åååå for et herlig innlegg! Det er vittig med slike historier som bare brenner seg fast, viktige eller gjerne helst de uviktige.Lykke til med mikrojernet, jeg har noen dukkeklær her som skulle hatt seg en omgang...

Anonym sa...

Herlig innlegg ;o). Jeg sitter her å smiler for meg selv..he,he. Ikke for at jeg kjenner meg igjen, men rett og slett for at du uttykker deg så GODT. Keep om doing what yourè doing! Klem fra Mo9ka

sylvia sa...

ja sånn kan det gå..jeg å fikk en aller værste gave for 18 år siden.skal fortelle en gang.
men et sånt reise stryke jern er jo bare flott..
he en god dag emmeline.nok en fornøyelig historie fra du..
klem fra sylvia

Anonym sa...

haha,det er akkurat sånn jeg ser for meg deg;)
i alle fall fra nå..hihi:)

Torunn sa...

Hehe...har hatt reisetrykejern i mange ååår jeg... :-). Sa du gammal?

Lillan sa...

som vanlig emmeline: helt supert !
Dine innlegg får meg til å le...omtrent hver eneste gang:) blir så fanget...mange ganger tenker jeg at åh..emmeline skriver så langt..puhh nå orker jeg ikke lese skal bare en tur innom henne...men der blir jeg sittende fast i rasende morsom tekst som jeg ikke greier å se vekk fra! Du er et forfatteremne du!

ha en fantastisk artig dag, du og reisestrykejernet:))

klems

Hannesin sa...

HÆRLI !

Du skriver bare alldeles hærli Emmeline !


Klem :)

Lobeliadamen sa...

ha ha ...fantastisk skrevet! Jeg gliser fra øre til øre - herlig :-)
kan se dere for meg le av reisestrykejernet på russefest. ha ha ha.. Vi trodde jo vi var ganske store da vi var russ, (hvertfall gjorde jeg de i 1990) og når jeg ser russen idag er de jo bare småunger...ha ha ha...anyway, det var en herlig historie og et nyyyydelig bilde av deg i russedrakten. herregud, du fikk meg til å innse at det er 20 år siden (neste år) jeg var russ!! Eg som fremdeles trodde jeg var 35....hmm...merkelig....
Ha en strålende dag :-)
W

Fjordheim sa...

Hehehehe.
Ja det er utrolig hvordan en forandrer meninger om mange ting etter som enn blir noen år eldre.
Skal gi deg beskjed visst jeg finner ei krøllete nylonstrømpebukse. hehe.
Ha ei krøllefri helg :)

Mayas Verden sa...

Herlig blogg og for noen herlige morsomme innlegg du har.Jeg er innom deg titt og ofte, og jeg sitter alltid igjen med latteren løst og et smil rundt munnen:)

Ha en herlig uke:)

Britten sa...

Så fin fruen selv var i russedressen sin , da !

Artig innlegg i dag ! Jeg vet det vil dukke opp i tankene neste gang jeg må fram med strykejernet , så kan den "ikke-stjerne-stunden" muligens få en ny dimensjon over seg. ;-)

Hvordan merker man at man trenger reisestrykejern , forresten , det må jeg filosofere dypt over ...

Monica sa...

haha glimrende innlegg med en herlig selvironi:) Elsket siste bilde jeg da, hahaha

Therese sa...

Dette er desidert det morsomste jeg har lest på LENGE. Jeg skjønner ikke hvor du tar det fra altså *lol* Men jeg ligger tydeligvis ann til å bli tantete ganske kjapt, for jeg synes ideen er glimrende i en alder av 28 ;)

Bolettes hus sa...

JEG HAR REISESTRYKEJERN!! Jeg var selv med å gi det i gave til min mor for ca 15 år siden, og for ca 5 år siden mente hun at hun ikke trengte det og gav det til meg!! Ikke vet jeg hvorfor. det verste jeg vet er å stryke,- så kanskje det var et aldri så lite hint....
Fantastisk innlegg!! Takk for all glede du sprer!!

klem Kari i bolettehuset med reisestrykejernet...

Frøydis sa...

Flott blogg")

Frøydis sa...

")

Anonym sa...

Av min senile grandtante for maaaange år siden, fikk min bror på 7 år, nylonstrømpebukse str 40-42 og jeg, som da var 5 år, fikk en diger tykk bok som het "sjakk for viderekommende".

God kveld

Maria sa...

Hahaha! Fantastisk skrevet. Dama på siste bildet var prikken over i'en. Ikke noe problem å være gammel, hvis man er så kul! Jeg har forøvrig reisestrykejern med fem utskiftbare "støpseldingser", sånn at jeg kan få det til å passe i alle slags stikkontakter i forskjellige land. Så det, så! :-)

Anonym sa...

Ha-ha Emmeline.Trodde et slikt "reise-strykebord" fra IKEA var til å sette oppå kjøkkenbordet når det stasjonære strykebordet var så fullt av stryketøy at det ikke var plass til å stryke på det:)Har også funnet ut at den som har tegnet de ermbukkene som er å få kjøpt i dag ,aldri har prøvd å tre et erme inn på den. Så min konklusjon er at det må være en MANN med nylonskjorter eller...Hilsen Toril A (som er glad hun eier en 60-talls som trenger nytt trekk a la Emmelines)

Tonje sa...

Ja sånn kan det altså gå... Herlig bilde til slutt da :o)
Helsing Tonje

Anonym sa...

Halloen igjen!
Rosa Univers har også vist frem sitt heklede rutepledd..165 ruter visstnok, så da har jeg 150 igjen!
Og ingen mor til å hjelpe meg.
(Hun sitter på sykehjemmet et sted på vestlandet, med sitt eget pledd over knea.) Kanskje et reisestrykejern i håndarbeidsveska er tingen, så kan jeg dampe ruter etterhvert som jeg hekler i vei. Godt dere bloggere har hjelpsomme mødre, det er det flere som skriver om..og helt fantastiske menner har dere også! Heldige dere!!
mor til 4

Bulldog Barock sa...

Hahaha...jeg ler meg ihjel! Godt jeg ikke er kjendisblogger, jeg kan skrive om transportselskaper! Eller kanskje ikke..det sitter gjerne en sjåfør der ute og følger MIN blogg!??
Det var egentlig en kommentar på ditt forrige innlegg.Ser jeg nå. Har tenkt leenge å svare deg på din forrige hilsen, og hadde planer om en "bøte-på-dårlig-samvittighet-siden-jeg-ikke-har-vært-på-bloggen-på-lenge-hilsen" ikveld, MEN du var for kjapp for meg! Veldig dumt at du ikke kan komme, men det blir nok helt sikkert ikke siste sjansen!
Håper du har en strålende høstkveld! Jeg skal nok komme sterkere tilbake!!

Klem C...

Bulldog Barock sa...

Forresten...fantastisk "verste gave noensinne!!"

Ingunn sa...

Morsomt innlegg. God helg!!!

Ingunn

Hege sa...

Haha, jeg tar'n enda lenger,- ønsker meg nemlig strykemaskinen Laura Star! Den skal gi en helt utrolig strykeopplevelse,hvem vil ikke ha det...hmhm

Anita sa...

Kuult ;0) Skikkelig stilig med planene klare for alderdommen.... Strikker egentlig jeg, men datt ett øyeblikk inn i bloggens verden! 3. sitteunderlag straks ferdig! Vil gjerne se bilder hvis du er igang med strikking, det er enkelt og greit! Ha en flott helg! klem!

Anonym sa...

Syns jeg husker denne Fiesten fra Sogndal?!
A.

Emmeline sa...

Hei A:)

Det stemmer. Mine foreldre kommer nok ikke over at jeg kjørte den bilen inn til Sogndal med noen bager og en kommode i bagasjen, og måtte ha tre fulle biler for å komme meg hjem igjen. Da hadde jeg i tillegg både fått mann og barn...Gikk fort i svingene i de tider gitt:)

Cecilie sa...

Hei Emmeline!
Håper du tilgir meg for å bruke det ene strykejernbildet ditt i bloggen min - det var så fint! Du er selvsagt akredittert :)

Klem, Cecilie

Related Posts with Thumbnails