Å stramme seg opp

Jeg hadde, som vanlig, en spesiell opplevelse på vei hjem fra jobb i forrige uke. Bussen var fylt til randen av ungdommer. Emmeline hadde heldigvis kapret seg et sete. Da fikk jeg øye på den gamle engelsklæreren min fra ungdomsskolen litt lenger bak i bussen. Mister LADIES AND GENTLEMEN himself. En sånn tweedjakketype som vi hadde den dypeste respekt for, fordi han var et sånt varmt og elskelig menneske.

Når han fortalte om hvordan hans elskede hadde forsvunnet i smogen borte i London, lyttet vi henført. Historien endte alltid med at de ble forent under en lyktestolpe, og ble lykkelig gift. Dermed tenkte Emmeline at når hun ble voksen, skulle hun jammen også finne ekte kjærlighet gjemt i fogen og smogen. Det skulle fortrinnsvis være en gentleman i tweed, som snakket oxfordengelsk med en sånn fantastisk swung, at folk fra Oxford hadde dødd av misunnelse. I etterpåklokskapens lys, skal det sies at tweedfaktoren hos min store kjærlighet ble forsvinnende liten, og oxfordswungen om mulig enda mindre. Men det er vel en annen historie.

Da engelsklæreren fra åttende klasse smilte til Emmeline fra bakerst i bussen, ble Emmeline i alle fall veldig opptatt av å gjøre de riktige tingene. Først kom jeg på at jeg burde gi min plass til noen som var eldre. Siden det ikke var så mange eldre å ta av, endte jeg med å tvinge en dame på min egen alder til å overta min plass. Så husket jeg på at Mister Ladies og Gentlemen var opptatt av at vi skulle ha en rak holdning. Dermed rettet Emmeline seg voldsomt opp i ryggen. Tilslutt kom jeg til å tenke på at det trolig regnes som udannet å høre på musikk, selv om jeg bare hører på uskyldige Anita Skorgan. Dermed pakket jeg ned ipoden min, og så sto jeg hele veien hjem. Rakrygget og uten musikk, på en svært dannet måte. Jeg var helt ødelagt både i ryggen og i smilemusklaturen da jeg kom hjem. Det er jammen santen ganske slitsomt å stramme seg opp, selv om det bare handler om en kort busstur.

Hendelsen har imidlertid ført til at Emmeline har tenkt litt på at det er på tide å stramme seg opp på generell basis. Jeg er en sånn type som ofte strammer meg opp basert på ytre motivasjon. Jeg er liksom flink pike når jeg ser min gamle engelsklærer, eller tenker på at jeg snart skal møte min skjønne livsstilscoach igjen ( *Hallo Anne Grethe -håper på en måte at du ikke leser dette;)

Jeg burde jo heller ha strammet meg opp basert på egen indre motivasjon. Derfor har jeg nå børstet støv av joggesko og salatblad. Kjøpestopp er innført, og fast trening er satt på timeplanen. Fordi det er bra for meg.  Det handler selvfølgelig ikke om at det er reunionstreff for gymnasklassen denne våren? Å neida, det handler ikke om det!

For dem som lurer på sammenhengen mellom bilder og tekst?? Vel i dag ble det gjenbruk av gamle bilder og derfor er det NULL sammenheng. Jeg lurer imidlertid på om du er en av dem som klarer å holde fast ved din indre motivasjon, og i så fall:  Hvordan i all verden klarer du det???