mandag 14. juni 2010

Nasjonalromantiske røverhistorier



Så er unge amerikanerinner on the road again. Emmeline har servert frokost med alle tenkelige og utenkelige valgmuligheter, og de unge damene foretrakk *trommevirvel: nystekte vafler og cornflakes! Dette syns forøvrig de yngste Emmelinebarna var meget drøy kost klokken syv om morgenen!




Resten av dagen har forløpt i den nasjonalromantiske ånd. De som kjenner Emmeline, vet at hun drømmer om en bunad. Den er sånn cirka 15 kilo unna, og det er jo et lite stykke -for å si det sånn. Emmeline har likevel bestemt seg for at bunadsdagen ikke skal komme som julekvelden på julenissen. Derfor har hun over lang tid forberedt seg på hvilken bunad hun skulle ha. Siden begge Emmelinejentene har bestemt seg for å ha vinterdrakt fra Nordhordland, har jeg bestemt meg for den jeg også.


Så oppdaget jeg en versjon som jeg aldri hadde sett før da vi var i konfirmasjon for en måned siden. Det var en nordhordlansbunad med rosemønster på båndene. AHA, tenkte Emmeline, polkadottbunad er kanskje litt drøyt, men her har vi altså en bunad med roser. That's me!  Problemet var bare at båndene ikke matchet bringeduk eller belte. De som kjenner Emmeline vet at hun får hjerteproblemer når ting ikke matcher. Skal man dø av hjertestans bare for å være lydig mot bunadspolitiet kanskje?


Dermed begynte jeg å gjøre grundige undersøkelser. Kanskje det kunne være mulig å ha sy bringeduk med roser i andre farger? Som matcher? En Emmelinebunad rett og slett? Men neida du. Det kan man ikke! Damen på Husfliden forklarte at Emmeline måtte holde seg til de bringeduk mønstrene og fargene som var presentert i boken. Punktum!


Dermed gav Emmeline opp hele rosebunaden, helt til hun ved en tilfeldighet oppdaget en ukjent bringeduk på nett. En søt konfirmant med svart bringeduk og rosemøster. Etter en  viss detektiv-virksomhet fant jeg ut at dette var en spesiell bringeduk som opprinnelig var sydd av konfirmantens oldemor til en begravelse. Den var rekonstruert, men kunne bare brukes av denne familien.


Det var DA Emmeline husket at hun engang hadde en gammel tippoldemor som mistet mannen sin på sjøen, og ble boende alene i et hus med sytten unger. Det var harde tider, men hun fant trøst i den avdøde mannens  rosehage, og gikk derfor alltid kledt i sin hjemmesydde bunad med svart bringeduk og roser. For å markere sorg og håp på samme tid....

En sånn historie duger ikke hos Norsk Flid. Den historien må man lenger ut på landet med. For eksempel langt ut til en god gammel bunadsdame som ler litt for seg selv og sier: Eg har aldri høyrt på makan? Skal du ha grøntrøye uten trøye? -Ditta e no ikkje eit belte, da e mønsteret til eit sokkeband. Eg håpa verkeleg at du kjem att, for dinna kombinasjonene av farga har eg aldri sett i heile mitt liv. So ditta gler eg meg te å sjå!





-og for å være ærlig så gleder meg meg også. Jeg fortrenger derfor det faktum at jeg bare har 15 kilo, og timesvis med broderinål foran meg før jeg er ferdig. Hvordan jeg skal klare å se mønsteret på dårlig bilde av bringeduk -og klare å komponere min egen fargekolleksjon derfra, er bare en liten uvesentlig detalj. Jeg har tross alt kjøpt inn det de hadde av fine farger, til ære for tippoldefars rosehage. Nå blir han nok overrasket der han sitter på en sky, tror du ikke? Min mor ble i allefall overrasket. Hun hadde aldri hørt om en tippoldemor med sytten unger.


Så lurer du kanskje på hva som skal hende med bringeduken som jeg allerede har startet på? Heldigvis er det yngste Emmelinebarnet helt i mot rosemønstret nasjonalromantikk og røverhistorier, så den overtar hun! Takk og lov:) Hvis du fremdeles henger med på dagens lange avhandling, må du ha en superfin kveld:) SEE U!


 

40 kommentarer:

Jannicke sa...

hihi bunad er kompliserte saker! Gleder meg til å følge med på ditt bunadeventyr!
Ha en fin kveld:)

Bustenellik sa...

Hahaha, det skal ikke være enkelt! Lykke til med prosjektet ditt - jeg gleder meg til oppfølgingsinnlegget.

Busteklem

Refleksjon på livsvegen sa...

Du er berre SÅ rå god til å skrive!

ELLEMELL sa...

hehe! for en historie!

Lykke til med både broderi og prosjekt!

klem ellemell!

Bentelen sa...

Lykke til med bunadsprosjektet ditt:) Du har min fulle støtte! Bunad er ingen uniform, der er rom for en viss frihet innenfor gitte rammer. Tror ikke det var så mange like bringeduker tilbake i hine hårde dar, da de brukte slikt. You go girl:) Klem fra Bente

Anonym sa...

Hei.
Kjempebra at du "finn" gamle motiv... og mønster.
Bunaden er fra gammalt av ikkje uniformert, den var det utallege mønsterkombinasjoner på.
Lykke til, eg gledar meg til å sjå den ferdig : )

Mvh Mai Britt.

Laila sa...

Som vanlig et høydepunkt når du legger ut innlegg, Emmeline =)
Gleder meg til å følge din bunadstolking =)
Klem fra Laila

Linecas have sa...

Haha Kostelig!=))

Danden sa...

Veldig godt skrevet, Emmeline! Jeg er LITT opptatt av at ting skal matche og se pent ut selv, så jeg har ingen problemer med å leve meg inn i røverhistoriene dine. Og jeg holder med deg! Trakk også et lettelsens sukk da det viste seg at en av dine døtre kunne overta bringeduken du allerede har begynt på. Siden den ikke matchet, mener jeg! Lykke til med både det ene og andre prosjektet! ;-)

Anonym sa...

Det skulle da ikke være så vansklig å finne brodergarn farger til å matche båndene. Når det hele er brodert, blir det jo DIN spesielle bunad, slik det ganske sikkert ble gjordt i de gode gamle dager også. Tror ikke du blir arrestert heller beundret og kanskje etterlignet!
Glad du fant ut at amerikanske barn liker cerial (korn blanding) på morgen kvisten. Da jeg kom til Amerika fant jeg min vert ved frokost bordet en morgen. Han hadde pannekaker med bacon og et stekt egg på og oppå det hele helte han sirup!!! Det så fryktelig ut, men jeg har smakt det selv og det er faktisk ikke så værst.
Ha en fortryllende dag!
Ragnhild

Anonym sa...

Bunadspoliti er skumle greier, men det er noe vi ikke må glemme... I gamle dager, dvs. før man stoppet helt opp og sa "akkurat slik skal nn-bunaden se ut til evig tid", så lagde de bunadene ut fra det de hadde tilgang til av stoffer, perler, garnfarger og bånd. Det var selvsagt en mal for hvordan bunaden skulle se ut, men den var hele tiden i forandring, bl.a. etter påvirkning fra utlandet (f.eks. høye liv/lave liv, mange farger/få farger). Interiør har til og med hatt sin innvirkning: rosemønster kontra rosemaling. Så lenge du ikke går ut av malen for hvordan din bunad skal se ut i form, så mener jeg altså at du skal sette dine farger på den. Hadde vi kunne sett alle bunader som ble brukt før den nevnte tiden, tror jeg både Emmeline og andre hadde funnet en bringeklut til sin smak!

Puh... Dette ble langt! Men etter å ha vokst med at bunaden kun kan se akkurat slik og slik ut, har jeg tenkt mye på dette. Og herved bestemmer jeg at min teori er den riktige!

Annette
stolt i hallingbunad

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ha, ha, ha, dette er jeg sikker på blir en hit! Du kan det med å gå inn for oppgavene, det skal du ha. :-)

Inger-Lise sa...

ha ha ha.. Du assa. :)
Jeg er sikker på at det blir kjempe fint. Gleder meg til fortsettelsen!! :)
Lykke til, klem fra Inger-Lise

ingjerd sa...

Har dilla på bunader.....spesielt sånne gamle skjøre som du nesten ikke kan ta i uten at de revner. De er så gamle at bunadspolitiet ikke var oppfunnet og laget med materialene de hadde for hånden....I de riktig gamle dager var det om å gjøre og sette sitt personlige preg på draktene.....har bunadspolitiet glemt noe viktig........

Anonym sa...

Tuuuusen takk, Emmeline!
You made my day!! Et morsomt og herlig innlegg! :)

Gleder meg til å se bunaden din.
Og 15 kilo...herreli damen, det er jo ingenting. Jeg er imponert!

Klem fra Vibeke i Trøndelag

LilleBlå sa...

Sånne røverhistorier kan jeg like!
Minner forresten litt om mitt eget prosjekt fra i fjor, da jeg broderte Grafferdrakt til min yngste datter. For SORT skulle den være, og valmuene SKULLE være rosa, for sånn var storesøster sin Grafferdrakt også! Så da man endelig fikk den etterlengtede material-pakken og LilleBlå skulle se over alt broderi-garnet, var LilleBlå-frøkna intet mindre enn bestyrtet da hun fant ut at valmuene helt tydelig skulle være oransje-røde! Det falt IKKE i smak kan du si... Jeg tok en snartur til Husfliden, og der hadde de ALDRI hørt om rosa valmuer - og jeg måtte jo virkelig ikke finne på å tukle med fargevalget, VAR det likt seg.. nei da fikk jeg nok både bunadspoliti og dommedagsbjeller hengende rundt halsen til evig tid...
Vi gav blanke i hele Husflid-lyden, bunadspolitiet og dommedagsbjellene vi, jeg snik-kjøpte rosa broderigarn i tre ton-i-ton-nyanser og broderte lystig ivei... nåja - LITT kan man vel bløffe om lystigheten som etterhvert ble mer og mer panikkartet etterhvert som konfirmasjonsdagen nærmet seg...
Frøkna har i allefall sort Grafferdrakt - med ROSA valmuer - og hele jenta skinte om kapp med sola da dagen opprant! Så plukk du farger til bunaden din etter eget hjerte - det er jo DU som skal bruke den!

Anonym sa...

Ka e ein bringeduk før nåkka rart?

Fjordheim sa...

Hehehe.
Ha en god dag, og lykke til med bunadsyingen :)

Ramme Alvor sa...

Imponert over pågangsmotet :) Tanta mi er bunadssydame og me er nordhordalandsjenter, kanskje det fins nokre rosete bringeduka i våre tøle som kunne tåle bunadspolitet sine skarpe auge. Du må hugse at det er meir snakk om diktaturisk monopolverksemd enn genuin bunadskjærleik når me kjem til husfliden. Dog er våre bringeduka i stor grad laga i perler...men skal sjekke opp i ei ledig stund :)

Ellen sa...

Wowwwwwww this is so beautiful!!!!!

I like it!!!!


Hugs,
Ellenxxx

FruT sa...

Åh, Emmeline, du er fantastisk! :)
Er ikke ofte jeg gapskratter mens jeg sitter alene og leser, men det måtte jeg nå. Tror jammen jeg må ringe mamma og lese opp dette innlegget altså!
Ha en fin dag, du gjorde nettopp min SÅ mye bedre! :)
Klem

atinybitofheaven sa...

hahaha.. du er søt du :)
Min rogalandsbunad har søte små pastellfargete blomster på hele forklet.. *elsk*.. men rogalandsbunad er vet kanskje et stort sprang for en hordalending?? ;)

Ha en vakker dag :)

Anonym sa...

SÅ morsom historie - og gleder meg til å se resultatet!
Har selv Sunnmørsbunad.., så det blir gøy å sammenligne rose-mønster;-D
Ha en super dag,
klem Hege.

Tante sa...

Ble faktisk litt inspirert her. Jeg vet at jeg må til pers og ha saker og ting klar, om ikke til neste år, men så til 2012. Må også handle mens det framdelses finnes bunadsbroderende peppermøen i svigerfamilien på vestland.
Det med 15 kilo tar jeg med en klype salt. Kan Agnes Buen Garnås, så kan jeg også.

Anonym sa...

Haha, fantastisk.

Jeg har Åmlibunad selv, og tradisjonen tro skal det være hvitt forkle, men jeg har valgt sort. Noe som jo er særlig praktisk ettersom jeg spiller i korps på 17.mai og instrumentet må tømmes for det vi velger å kalle kondens... det setter merker, hvertfall på hvitt forkle.

Poenget er uansett at jeg føler alle eldre damer med Åmlibunaden stirre misbilligende på meg og det sorte forkle mitt som jeg valgte nettopp fordi jeg likte rosemønsteret bedre enn det som var på de hvite forklene...

Vestlandsjenta! sa...

Sånn kan det gå... Jaja, kjekt at du får en bunad du kan være stolt over til slutt iallfall!! Ingenting er bedre enn det!!

Laila sa...

Hvis du leter, skal du finne! Du vet at i gamle dager, var det konene som satt og fant opp sine egne mønster. Ingen hadde funnet på å samle dem og sette dem i bok. Ingen hadde laget en lov som sa at de fargene ikke er lov. Jeg abbonnerer på Magasinet bunad, og de kistene de graver i der... Nei, de skulle vel bunadsdamene du har snakket med dukket ned i. For de hadde blitt overrasket. Men nå er det nå slik at disse "copyrightede" bunadene ER slik de er. Men jeg ser ikke noe i veien for at man kan gjøre noe annet, så lenge man sier at man har laget sin egen variant.
Jeg vet f.eks at her jeg kommer fra, var det ingen som gikk med samme broderi på forkle, sjal, veske og lue for flere hundre år siden. SÅ jeg har tenkt å lage meg nytt forkle i mønstret bomull, et sjal i silke med mønster og kombinere det med resten av bunaden min. Og jeg bruker kjolesøljen fra tippoldermor til, samme om den ikke er den standardiserte søljen som liksom "hører til" Om noen sier det ikke er rett, skal de jammen få høre.
Hvis det finnes én slekt med broderi slik du ønsker, finnes det nok flere. Ok at de ikke vil at du skal kopiere deres mønster, men du kan la deg inspirere. GO FOR IT: Gleder meg til resultatet!

Haust sa...

Haha, så fantastisk! Eg gler meg til å sjå bunaden din! :D

Anonym sa...

Jeg liker at du røsker litt opp i bunadspolitiet !! For hvordan skal verden forandre seg om vi står på stedet-hvil ??
ha en flott dag videre
Marita

M sa...

Kom igjen da C, klæss i sammen det du liker, og komponer en bunad som gir gutta Moods of Norway hjerteklapp av begeistring....hihi!!
:D!!!
Om ikke for annet, så for å skape en debatt om parodi vs. kunst....
Ha en fin kveld!!!
Klem, M

Frk Nøysom sa...

Lenge leve bunadsrevolusjonen! Ned med bunadspolitiet! Jeg har gammel Nordhordlandsbunad (ikke vinterbunad), satt sammen av forskjellige deler. Ingen deler er identiske med dagens offisielle politigodkjente versjon. I min mors slekt vevde de perlebelter på en spesiell vev (heldige meg har arvet den!), og alle hadde sitt eget mønster, eller kunne velge det de likte best, f.eks. Agnes sitt mønster. Man velger det man liker, sånn har det alltid vært.

Fru Usken sa...

gubba, d va litt av ett bunadrabalder;) Lykke t vidare m d! e sikkar på at du får d t:) Å bra di likte någe av alt du hadde handla inn då:) Ha ein goe kvell vidare:)

Fargeheimen sa...

Eg trur ho bunadspolitidama lurer deg litt eg.
Eg var i konfirmasjon i Masfjorden i mai, og der var det 5 ulike broderi eg såg der. Og to av dei hadde samme farge på band som på bringeduken.
Så sett i gong du, finn det bandet du likar, så lagar du bringeduk i dei samme fargane. Men det var både broderte og perla bringedukar, så virkar no som om ein kan velge dette sjølv.

Ha ein strålande fin dag.

Siw sa...

Phu! ... bunad blir det altså, uansett! :) You go, girl!

Anonym sa...

Hei. Jeg har vinterbunaden fra Nordhordland, og jeg har et gammelt mønster som er ROSE mønster, og båndene ligner på de du har funnet, bare at det går i burgunder/rosa toner. Bringeduken er også i den fargen og med roser og perler, og forkle i gammelt mønster også, så er lov å gå litt tilbake i tid. Har ikke sett noen andre med samme kombinasjon... :) Lykke til, blir sikkert kjempe fint.
Silje

Anonym sa...

Det finnes bare en Emmeline! Du skriver bare såååå bra!
Masse lykke til med bunadsprosjektet! Gleder meg til oppfølgeren.

Klem

lillpastill sa...

Hahaha.. Snakk om å være artig! Du er bare helt knall.. Gleder meg som bare det til å se det ferdige resultatet!

En liten ting til, nå har du akkurat lokket en blakk jente (akkurat vært i New York) til å reise på KID i morgen..! Det første jeg gjorde da jeg leste om denne "kopien" var å lette blikket mens jeg tenkte: hmm. jeg kunne gjerne trengt en slik dørmatte foran terassedøren.. Så i morgen skal jeg saumfare enhver jakkelomme på jakt etter kronestykker, for så å løpe avgårde til KID! GLEDER MEG.. ;)

God natt, god natt..

Anonym sa...

Er skeptisk, jeg. Det er en masse kunskaper og symbolikk som har gått tapt når det gjelder bunader; en masse uskrevne regler som vi i dag bare kan ane bak bringekluter, lommer og vippebånd, men som før var selvfølgeligheter. Å ha svart bringeklut er for meg å ta på seg sørgedrakt - det er hva den signaliserer. For mindre enn hundre år siden kunne man fremdeles skaffe seg en mengde informasjon om en person gjennom å se på klærne, for de viste både hjembygd (iblant ned til enskilt grend) og stand, og man slapp å gjøre bort seg, for drakten sa hvem man var og hvordan man skulle bemøte vedkommende på riktig måte. Man ville tatt deg for enke, skulle jeg tro. Din sier kanskje ikke en gang hvor du kommer fra eller har dine røtter...? Det er trist, synes jeg. At man blir så hjemløs at det rekker med at det er pent.

- Mira Mira

Anonym sa...

oi, så flott at du prøver. den oldemora med 17 barn var en fantastisk historie. men...om jeg ikke tar helt feil så har jeg en slektning som fikk bunaden sin slik hun ville, godkjent på norsk folkemuseum i Oslo, ved å prate mye rundt dette med at man tok da virkelig de stoffene man hadde og lagde festdrakt av i gamle dager. så hvorfor kan man da ikke gjøre litt mer som man vil med bunaden sin. Noe til ettertanke og kanskje verdt å sjekke ut? Lykke til.

Notre Maison sa...

Fantastisk! ! Så herlig å bare komme over bloggen din på en morra hvor jeg skal i min bunad om en liten stund. Herlig lesing, jeg storkoste meg! Klem

Related Posts with Thumbnails