torsdag 21. januar 2010

I bloggebarndommen


Jeg har snart blogget i tre år og har tenkt litt på hvordan dette bloggeuniverset har forandret seg i løpet av den tiden. Heldigvis til det bedre:) I bloggebarndommen var nemlig alt veldig hemmelig. Ingen måtte vite hvem du var, og ingen måtte vite hvor du bodde. Det kunne være veldig skummelt å vise bilder av mann og barn, for rundt i Cyberspace regjerte det forferdelige mennesker som kunne ta over kontrollen....farlige greier!


Når man hadde lagt ut innlegg var det alltid spennende å se om man fikk en kommentar, eller kanskje tre? Så gikk man inn for å hilse tilbake, og da skrev man alltid hyggelig. Det var et voldsomt styr for å kunne legge igjen en hilsen, man måtte skrive navn og adresse og bokstaver og det tok en hel evighet. Ingen hadde hørt om bloggroll, dermed måtte man klikke innom ALLE de femogtyve linkene i listen, for å finne ut at bare fire hadde oppdatert. Det var ikke så mye oppdateringer i bloggebarndommen nemlig!


Innleggene handlet som regel om at man hadde vasket gulv og ryddet huset. Etterpå satt man og hygget seg med en kopp te. I bloggebarndommen satt man mye under et pledd, og koste seg med interiørblad. Alt var alltid helt supert og romantisk -og det var tente lys så langt øyet kunne se. Hvis man fikk en award ble man helt satt ut. Awarder var veldig spesielt -og slett ikke dagligdags kost!



I bloggebarndommen var det også mye kjøpeblogging. Hvert lille kjøp måtte umiddelbart bloggifiseres og stilles ut på bilde. Siden det ikke var vanlig med bilderedigeringsprogram eller speilrefleks, måtte man ta 104 bilder med pocketkamera, for å få ett som var bra nok for bloggen. I bloggebarndommen knipset vi non stop, hele tiden og over alt. Når man ikke hadde noe nytt på lager, viste man frem blomster og stearinlys. Derfor måtte man alltid ha en bukett og tusen stearinlys på lager!



I dag kan vi sjekke bloggrollen og se hvem som har oppdatert. Vi kan planlegge innlegg med redigerte bilder. Vi kan treffes på epost, og følge med hvem som besøker oss. Likevel er det fremdeles mest blogging om hygge, det er bilder med levende lys, pledd, blomster og interiørblader. Til tross for økt økologisk bevissthet driver vi fremdeles med kjøpeblogging. Heldigvis har dagens kjøpeblogging fått følge av mye fin lageblogging, fretexblogging og resirkuleringsblogging!


Bildene er hentet fra min egen bloggebarndom, og det virker som en evighet siden. I dag lurer jeg derfor på følgende: *Har du forandret deg siden du begynte å blogge? og for dere som leser, men ikke har blogg:  *Ser dere noen utvikling i interiørbloggeverdenen egentlig? Ønsker alle en fin torsdag. Jeg gleder meg til helg og loftsblogging:) SEE U AROUND!




39 kommentarer:

Unknown sa...

Hehe, så fantastisk bra skrevet :)
Selv kastet jeg meg ut i bloggeverden for 4-5 mnd siden, etter å ha lest DIN og et par andre blogger i EN UKE,hehe (snakk om bli superinspirert av flinke damer)
Jeg ser allerede at innleggene mine er av en helt annen stil enn de var for 3 mnd siden, men jeg har en lang vei å gå før jeg er på ditt "nivå" :)
Takker igjen for morsom lesning og fine bilder hos deg! Ha en fin dag!

Hilde sa...

Så stilig innlegg - hyggelig familiebilde har du også med... Kjenner meg igjen på mange punkter, selv om jeg er temmelig ny i denne verden - man utvikler seg jo i og med at man finner inspirasjon hos andre hele tiden - kjenner at det er greit å skrive navn på unger og mann, og at dette er en temmelig trygg sfære...
HIlde

Herself sa...

Since I'm a new blogger, I appreciate your post! I'm learning as I go and like interior design, changing how I blog all the time!
It's blog re-arranging.

Cathrines Kreative Hjørne sa...

Hei Emmeline!
Ja, jeg kjenner meg igjen på valg av temaer, selv om jeg "bare" har vært med i snart 1 år! Jeg strever fortsatt med formen, og hvor mye jeg egentlig skal ta med om privatlivet, og alt det der. Så jeg er ikke helt sikker på om 1 år har gjort meg 100% trygg på blogg-formen min. Jeg ser andre som er mye mer private, og lurer på om det er det som skal til for å bli "sett og hørt", eller om jeg er bra nok, slik jeg er? Vi er jo alle forskjellige. Dessuten så lurer jeg på hva som er tryggest i denne skumle identitets-tyveri-tiden vi lever i?

Klem Cathrine :-)

Anonym sa...

Lurer på om noen kan svare meg på følgende, er det bare lov til å komme med utelukkende positive kommentarer i slike blogger, blir ikke det litt vel kjedelig i lengden? Hvorfor blir noen bloggere så usannsynlig fornærmet skulle man komme til å fleipe litt. Jeg er helt enig i at det rett og slett føles best å være hyggelig, men av og til kan man bare ikke dy seg når man leser visse pretensiøse blogger. Hva mener damene der ut om det?

Monica sa...

Jeg ser klart at jeg endrer meg (og jeg håper dete r til det bedre hihi) men jeg befinner meg nok enda litt i bloggebarndommen, til tross for at jeg startet å blogge i 2007, men da som hobbyblogg vel og merke... I interiørverdenen føler jeg meg enda fersk... Jeg synes dete r en vanskelig balanse det der med å ikke bli for anonym men heller ikke for privat, men nå i det siste har jeg rett å slett bare "drede litt i d" (som me seie her,hihi) så jeg har tilogmed vært så modig å slenge ut bilde av meg selv og prinsessa (men jeg kaller fortsatt min datter for prisessa da) Klem fra Monica

Anne Grete sa...

Utrolig bra skrevet først og fremst!! Jeg er vel i "barndomsblogginga" enda jeg da, opprettet bloggen like før sommeren.. men ikke før for en mnd tid siden startet jeg seriøst med bloggingen, og har prøvd å få lagt ut et innlegg for dag. Har heller ikke helt funnet min "vei"i bloggingen, og derfor blir det blogging om det som opptar meg der og da!! Jeg har mye å lære av dyktige bloggere som deg!! Tips til hvordan jeg kan øke besøket på min blogg mottaes med takk :)Ha en fin dag videre!! Klem

T:o)ve sa...

Jeg har blogget i litt over 3 år jeg også, men mer av enn på. Kjenner meg igjen i hva ma delte med hverandre i begynnelsen kontra nå, men holder nok litt tilbake fortsatt på hva jeg deler siden jeg har barn i tenårene.
Men guuuuuud så lang tid alt tok! Vanskelig og tungvint, og man var logget ut leeenge før en var ferdige med å skrive en kommentar, ikke minst til de utenlandske...
Det er godt verden går fremover!

Når det gjelder tema var det nok bare scrapbooking på meg til å begynne med, og hobbyblogging er det nok aller mest av fortsatt selv om papirene i stor grad er byttet ut med garn og stoff ;)
Ha en videre fin dag!

TONE sa...

Jeg er ny i bloggverden...men har lagt snart 200 blogginnlegg.. .jeg synest det er morsomt...men skulle ønske noen fler la igjen kommentarer ser det har vært inne 60 stk men ingen kommentar.....liker de ikke bloggen min eller skriver jeg SÅ teit =9....Men men håper det kommer seg...og får leve i håpet at noen synest jeg har en ok. blogg. Men jeg har nok slik barnesykdommer..men at jeg blogger om nye kjøp og dill og dall...håper jeg en dag blir en like popis blogger seom deg..hi hi...=9

Breivik Samfunnshus sa...

Utrolig bra skrevet Emmeline !! Jeg er selv en fersking i blogglandia, og kjenner meg veldig igjen i hvordan du beskriver "fersking" innlegg, innhold m.m.. Er nok noen innlegg jeg nå noen mnd senere river meg litt i håret over,meeeen vil ikke fjerne de heller, for det er jo slik boggen min var i starten..

Til "anonym" vil jeg bare si: Om jeg ikke liker innholdet i vedkommendes blogg/innlegg så tar jeg meg ikke bryet med å kommentere. Når jeg derimot finner noe som er bra skrevet, fine bilder, gode tips eller lignende da er jeg ikke sen om å kommentere. Dessuten synes jeg at skal "noen" legge igjen en negativt ladet kommentar så synes jeg man må være saklig og konstruktiv..
Er det ment som e spøk, så bør vedkommende forsikre seg om at den kommetaren er rette mot faktisk kan forstå spøken..

Emmeline jeg ønsker deg en fin torsdagskveld !!

Hilsen fra Maren i nord !!

(eddas) sa...

Heisann...
dette var hyggelig lesing.....at du også følte det samme i starten av din bloggkarriere:)
Jeg har holdt på i et drøyt halvår...så er vel da egentlig i barndommen ennu.....men synes jeg har kommet langt med bloggen min også med den andre jeg har som heter gjenbruksdronninga.....som du sikkert skjønner er jeg ganske opptatt av det:)
Håper du kan svinge innom en tur på besøk og si din mening om bloggen min......:)
Ha en fortsatt koselig kveld
klem klem elinanita

Anonym sa...

Jeg skulle ønske jeg hadde min egen blogg...litt misunnelig der altså....er det vanskelig? må man vær veldig "data" flink? jeg tar mye interiørbilder men de kommer i fotoalbum...
T.

Anonym sa...

Hei igjen, glemte å skrive for noen fantastisk vakre barn du har, og så fire stykker håper du vet hvor heldig du er....Barn er livets største glede og skal behandles deretter mener nå jeg!

Unknown sa...

Så artig skrevet:o)
Jeg er helt ny jeg i denne verden, så jeg er i bloggebarndomen enda... Jeg er nok sikkert litt i læringen da, blir mye nye kjøp og bilder av ting man ønsker seg..:o) Ser jo så mange fine blogger og så mange fine "perfekte" hjem her i dette universet, og jeg vet jo så godt hvordan jeg VIL ha det, men det er nok lenge til jeg er der, koster jo pæng og bytte ut alle møbler (og overtalelse av mannen som syns de møblene vi har er kjempefiiine - blæh)

Men etter at jeg begynte og intressere meg for dette, så har det blitt mye koseligere her hjemme, og jeg er stadig på jakt etter nor nytt!

Men det er kjempefint at det også er "mote" med fretex, loppis og gjenbruk, DET er BRA!!!

Keep up the good work med bloggen din, jeg er ofte innom her, og finner masse inspirasjon:o))

Klem Line

Gunn Beate sa...

Morsomt erindret! :D

Ida sa...

Jeg syntes faktisk det var ganske spennende å høre om bloggebarndommen din - jeg forstår jeg nok en gang er ganske så ung, for dette var før min tid. Jeg oppgdaget ikke blogg eller interiørverden før for litt over ett år siden. Men jammen ble jeg fort hektet!

Jeg ser at kvaliteten på bloggen stadig forbedrer seg. Det er ikke noe særlig å vise frem bilder i mørke - slikt tenkte jeg ikke på tidligere. Da knipset jeg noen jeg syntes var fine bilder, og smelte dem opp på bloggen :)

Fin familie du har Emmeline! :)

Klem fra Ida

Mia sa...

Hahaa, Emmeline, jeg må jo le litt da... for jeg er visst enda i bloggebarndommen, jeg. Dagens innlegg hos meg handler nettopp om en blomsterkvast, et pledd, en tekopp... og kos! Jeg glemte visst stearinlysene! Så rett skal du ha, slik var det, og slik er det visst for noen av oss enda... mer enn tre år senere. Men har man ikke noe annet konstruktivt å blogge om, så er en blomstrekvast noe man må ty til innimellom... hihii.

Men, for å være litt seriør her... nei, jeg og bloggen min har nok ikke forandret seg så mye i løpet av de siste tre år. Men at selve bloggingen er blitt lettere og raskere, det er jeg enig i (selv om det hender jeg fortsatt tar 104 bilder hvorav jeg bruker kun noen få... og bilderedigeringsprogram og speilreflekskamera er fortsatt fremmedord for meg...)

Så hyggelig at du likte pastellinnlegget mitt for litt siden. Ja, jeg holder fotsatt på med det samme...

Prinsesse Elin sa...

ha ha ha ha ha husker hvor glad jeg var da du sendte meg lexington merkene for tusen år siden...
Ja det er har jammen forandret seg. hemmelig hemmelig blogg verden vi levde i godt at den har blitt forandret og av vi kom ut av skapet!

hobbyvenn sa...

Godt skrevet som alltid. Joda bloggbarndommen husker jeg godt, men om jeg er blitt så mye bedre vet jeg ikke, det tror jeg andre får bedømme. Det jeg hvertfall er sikker på er at en negativ kommetar som var skrevet anonymt ville jeg ikke brydd meg noe om. For det ville jeg ikke skrevet noe negativt som en kommentar, og for det andre er det utrolig feigt å skrive det som anonym. En får da kunne stå for det en sier....

Emmeline sa...

Hei Anonym:)

Tror det er veldig ulik terskel for hva man syns er ok som kommentar. Jeg har selv skrevet noe som var ment morsomt, som ble tolket DYPT alvorlig--og svært fornærmende! Skjønner godt din fristelse for å tulle litt når en blogg virker veldig pretensiøs, men jeg har rett og slett skjønt at noen ER så romantiske og skjøre i virkeligheten som de kan virke som på bloggen-og da er det jo selvfølgelig kjipt å tråkke på dem:)

Jeg kommenterer derfor når jeg er oppriktig begeistret, og hopper over å kommentere ellers...

Det vil si: Kommentarer er MIN STORE DÅRLIGE SAMVITTIGHET. Jeg gjør det bare så alt for skjelden.-Kommenterer altså! Det handler rett og slett om kapasitet... Skrive innlegg, følge opp epost, unger, trening, middag og blogg og i tillegg ha 100% stilling??? Jeg rekker det ikke og har gitt litt opp å få det til. Desverre. Skulle ønske det ikke var slik! Men men...

Ble langt dette, men sånn er det jo av og til! Ha en fin fin kveld:)

krinkelkroken sa...

Heisann C:)

Så artig innlegg! Vi begynte å blogge omtrent samtidig, jeg hev meg på blogging 10.januar 2007, over 3 år siden, utrolig.
Var innom gamle bloggen og mimret nå, mye som er forandret, både hos meg og deg.Koselig å se at flere av de "gamle" bloggerne henger med fortsatt.

Kanskje jeg lager et mimre innlegg jeg også, veldig gøy:)
Beathe

Solrun sa...

Hei..
For en utenforstående ser jeg kanskje litt anerledes på disse bloggene. Jeg har ingen blogg selv og tror heller ikke jeg kommer til å lage en.
Jeg liker derimot å lese morsomme, interesante og "noe for seg selv" blogger.Din er en av de få jeg følger. Du har en form og en humor som jeg liker(og det er virkelig et kompliment siden jeg er trønder).
Jeg synes også "interiørmoten" er ganske fornøyelig å følge med i, der den største forskjellen ligger. Altså: hva som er inn i tiden. Jeg synes det kan gå litt inflasjon i hva som er inn og dermed pent og umulig å klare seg uten. Er ikke poenget å presentere en personlig stil? Jeg synes å kunne ane at noen har de "riktige" tingene fordi noen har sagt at nå er de riktige, mens andre faktisk greier å skape spennende interiør av nesten hva som helst..hvor pene er nå egentlig de maileg harene? og blir barnet ditt penere og flinkere om det henger en slik over sengen? Jeg synes rett og slett det blir mye jåleri og det er de som virker ujålete jeg liker.
De som greier å skrive og presentere på en særegen måte, ikke de som kopierer..eller som Jan Fredrik Karlesn ville sagt..de som har x-factor.. og for meg har du den..

Ruths datter sa...

Artig å lese om din bloggbarndom.Jeg er bare 6-7 mnd gammel.Gjør nok masse rart.men det har vært koselige måneder.Masse kjekke bloggere.Din blog er veldig grei å ha på sidelinja si.Du skriver godt.
Klem

Løvetann sa...

Hei, hei der oppe! Nå har eg snart 1 års jubileum og eg er akkurat sånn som du beskriver.

Eg får som regel 2 kommentarer, har fått 3 awards totalt. Eg har berre 13 følgere og siste som la meg til gjorde det for fleire månader siden. Så det går ikkje så fort som du forstår.

Den siste veka har eg gjort et hopp på besøkstall-måleren. Det er pga badkonkurransen til NIB. Kjempekjekt med masse besøk!!!

Smil fra L

Anonym sa...

Ups - jeg er vist i barndommen! Men herlig å kunne være der i en alder av 33, i barndommen altså!

sylvia sa...

hei Emmeline.
så herlig et innlegg,jeg har bare vært med siden juli,så dette var gøy å lese,såå det var sånn det var i starten,alt så hemmelig..hihihi.
godt de fleste er hyggelige folk en treffer på i bloggland.
ønsker deg en herlig kveld,
klem fra sylvia.

Cecilie sa...

Helt enig i at du har x-faktoren når det gjelder blogging!

Takk for at du trakk på smilebåndet mitt nok en gang!
Godt skrevet! ;)

Klem, cecilie!

mi-rachel sa...

så gøy å lese om bloggebarndommen.
for en utvikling det har vært på interiørbloggefronten og blogger generelt. jeg begynte å blogge for et år siden..og jeg merker bare på det året hvor vanvittig mange flere interiørblogger som er kommet til. så kjekt å se familien din. emmelinemannen så veldig snill ut..slett ikke så streng som du fremstiller han ;)

Marit sa...

Hei!
Er visst i barndommen enda jeg også. Startet Hagebloggen Solsiden i sommer en gang. Det går i rykk og napp med innleggene og jeg har hele tre følgere, og veeeldig få kommentarer, men det er kjempekjekt med de få jeg får!! Er nok litt for lite flink til å legge igjen kommentarer hos andre selv også. Dette er et forsøk på å rette på det! Jeg er fast leser av din blogg, pleier å lese den mens jeg nyter en kopp sterk kaffi og stillheten før ungene må vekkes halv syv om morgenen. Det er alltid en hyggelig stund.( Og nei, det er ikke en GreenGate kopp, enda... Hehe, står på ønskelisten, har blitt bitt av basillen jeg også! Hihii ;o)
Lurer på hvordan bloggen min ser ut om tre år...?
Ha en fortsatt finfin kveld!
Marit.

~ ♥ LISBETH ♥~ sa...

Haha, vittig med "Husker du?" innlegg. Mimre,mimre...

Vi er vel som fossiler å regne vi som har holdt det gående noen år. Rullator-bloggerne!

Guri, det HAR forandret seg, fra vi var ca. 30 jenter til det hele eksploderte.
Jaja, vi henger med og holder koken. Sier som Mia, bloggingen går stort sett i det samme som før. Bortsett fra at det er blitt mye enklere teknisk sett.

Artig å se bildene dine igjen! Måtte studere om det var dukkeserviset:)

Klem

Anonym sa...

Takk emmeline for din kommentar på min kommentar på hva man kan tillate seg å kommentere!!! Du har helt sikkert rett,noen er vel mere hårsåre enn andre, men da er da vesentlig forskjell på hets/sjikane og en saftig spydighet. Rart at bloggere med litt andre innfallsvinkler faktisk går inn for å provosere og elsker å få tendendiøse kommentarer tilbake! Det er vel noe med hele bloggkomsepter hvor mange er bloggere ekselerer i narissistiske betrakninger, som fasinerer og provoserer oss ikke bloggere. Ellers ha en fin helg alle sammen, bloggere og anonyme, hårsåre og tykkhudede.

Jill sa...

Veldig morsom lesing!
da jeg begynte å blogge var det etter inspirasjon fra andre.
Lurte veldig på hva det hadde for seg å blogge og om noen gadd å lese bloggen.

Blogging er kanskje litt sånn opprør mot janteloven...
Du skal ikke tro du er noe, hvem gidder å lese om deg og dine sterinlys, pynteputer og Greengate-kopper liksom???
Men med bloging så får man jo virkelig tilbakemelding på at det man gjør og det man viser frem er helt OK, man kan faktisk VÆRE noe!!!
Med alle de postitive kommetarene og den /tilsynelatenede ihvertfall) omsorgen som ligger i disse hilsnene så er det en utrolig postivit boost for humør og selvfølelse!
Balansegangen mellom privat og personlig er sikkert et stort dilemma for mange.
Det er mange hensyn som skal taes ;-)
Blogging har blitt en veldig positiv og kjærkommen del av pc-livet mitt, men noen spesiell stil vet jeg ikke om jeg har.
Ikke ren hobbyblogg, ikke ren interiørblogg...
Noe av det mest positive er alle de hyggelige menneskene jeg har truffet gjennom bloggingen også IRL.
Dette ble et langt og uten en (rød)tråd-kommentar, essensen er vel at blogging er en vitiamininnsprøyting for selvet :-)

Takk for at nettopp du blogger!
Du er nok blitt en viktig trendsetter i blogglandia :-)
Og det viktigste for meg; du skriver veldig bra, har en herlig humor og er et MUST til morgenkaffen!!!

Anonym sa...

Herlig at du blogger daglig! You make my day :)

U9 sa...

Hei Emmeline. Første gang jeg leser bloggen din, og jeg har lest et par-tre innlegg "på rappen". Du skriver veldig godt,og er morsom å lese, så jeg vil nok absolutt følge litt mere med her. Jeg er ikke så veldig interiørinteressert, så det var teksten som fenget - bildene husker jeg knapt her jeg sitter i kommentarfeltet. (Har dog lært at det er noe som heter Green-ettellerannet-kopper, og dèt må jeg google :-)
Jeg er nærmest "blodfersk som blogger, men ser allerede at jeg endrer meg litt. Starta med svært dårlige mobilbilder, men så fikk jeg ny mobil til jul med mye bedre kamera i. Dessverre måtte mobilen returneres da den streika fullstendig, og nå kvier jeg meg for å legge ut nye bilder fra gamlemobilen. Jeg er blitt kresen! Når det gjelder å være anonym, så dreier det seg vel om den enkeltes grenser mer enn om hvor skummelt alt er i cyberspace. Jeg er litt engstelig for å havne i "Facebookfella" med ørtenhundreogfjaksen venner som man kvier seg for å kutte. Da heller litt anonym (ikke helt), og så får man håpe at innleggene fenger og får kommentarer.
Ha ei trivelig helg, Emmeline. jeg titter innom igjen.

Anonym sa...

Hei :)
Jeg er ganske så ny i denne bloggverden. Har ikke egen blogg og egentlig ingen planer om å starte en. Jeg er vel kanskje der at jeg synes det er skummelt å utlevere meg :) men synes jo det er fryktelig spennende og morsomt at andre gjør det...

Nå har jeg nesten blitt hekta på å gå innom å lese forskjellige blogger, din inkludert og det er nesten litt skummelt hvor merka man blir... plutselig har jeg lyst til å male alle mine mørkebrune møbler (som jeg synes var fantastisk fine for et halvt år siden) hvite, jeg sitter og vurderer om jeg kanskje må kjøpe meg en green gate mugge og stakkars lille jenta mi som ikke har en tilda dukke eller maileg kanin. Hvordan skal det gå med henne :)Ikke kan mamman hennes sy, ikke er hun gla i å male og er ikke spesielt kreativ av seg... huff hvor skal dette ende :) man blir farlig påvirket i denne bloggverden, det er ihvertfall sikkert men så fantstisk bloggverden egentlig er...

Linn

Anonym sa...

Hei Emmeline,

Jeg er en anonym følger som etter å ha hørt at blogging er inn bare måtte finne ut hva dette dreide seg om. Jeg har følgt litt med i ca et halvt år, og kjenner ikke til barndommen så godt.
Men mitt inntrykk som ny her inne er at noen er seg selv og andre følger etter. Du er en av de som virkelig er selv.
Det som fanger min interesse er de tipsene jeg kan hente hos andre og når jeg også ser at ikke alle er perfekte (og skriver om det).
Selv begynte jeg så smått å lage en blogg i sist uke, men synes det er veldig vanskelig i begynnelsen. Akkurat nå er jeg veldig anonym og lite privat, synes det er greit i begynnelsen så får jeg se hvordan det går etterhvert. Jeg blogger ikke bare om interør, men det blir litt av hvert som opptar meg og min familie i hverdagen.
Takk for mange gode innspirerende innlegg fra deg Emmeline:)

Anonym sa...

Så flotte barn du har (nå hadde det falt meg naturlig å skrive unger, men jeg måtte jo ta høyde for at du kunne bli litt støtt av en slik ordbruk, det er jo som kjent bara katta som har unger), og emmelinemannen var jo ikke helt ueffen han heller!

Trines Hus og Hage sa...

Ja, det var tider det, Emmeline. I bloggbarndommen. Husker godt den første tiden vi blogget, vi startet jo omtrent samtidig og skrev laaaange kommentarer til hverandre. Ser du snart har nådd en million besøk. Wow, sier jeg bare! Ha ei fin helg!!! Klem Trine

Anettes drøm sa...

Som vanlig et morsomt innlegg fra den kanten. Jeg som er i bloggebarndommen kjenner meg igjen i det du skriver (har noen flere lagt seg til/lagt inn kommentar e.l) og har noen bilder med stearinglys og blomster ;-). Jeg startet i nov etter å ha fulgt med mange fine blogger anonymt. Det er noe med å finne sin stil og følge denne som sikkert flere enn meg synes er litt vanskelig i begynnelsen.
Du skriver utrolig godt og lager morsomme innlegg, ikke rart så mange følger deg!
Ha en flott helg!

Related Posts with Thumbnails